Fysioterapeuten nr. 7

FYSIOTERAPEUTEN 7/16

mendations Assessment, Developement

and Evaluation (GRADE) for vurdering av

kvalitet på forskningsbasert dokumentasjon

[5]. Dette sikrer en systematisk og transpa-

rent prosess i vurdering av kvaliteten på do-

kumentasjon og i prosessen fra dokumenta-

sjon til utvikling av anbefalinger.

Kritisk vurdering av studiene krever

kunnskap om metode og er arbeidskreven-

de. Forskerne summerte opp studienes inn-

hold og metodiske kvalitet i tabeller sortert

etter ulike fysioterapitiltak (eks. «termotera-

pi»). I tillegg ble det utformet et første utkast

til anbefalinger basert på innspill fra dags-

seminaret, e-post med graderinger og kri-

tisk vurdering av forskningsbasert kunn-

skap. Under hver anbefaling ble kvaliteten

på den forskningsbaserte kunnskapen pre-

sentert (grad av evidens) som vist i dette ek-

sempelet (figur 1, trinn 4):

Termoterapi kan vurderes for smerte-

lindring, avspenning og for å redusere

stivhet, fortrinnsvis i kombinasjon

med øvelsesbehandling.

Grad av evidens: Lav evidens

Kunnskapsbasert praksis forutsetter at forsk-

ningsbasert kunnskap integreres med erfa-

ringsbasert kunnskap (klinisk ekspertise)

og pasientens ønsker og behov i en gitt si-

tuasjon (brukerkunnskap). Prosjektgruppen

ble derfor samlet til et nytt dagsseminar for

gjennomgang og diskusjon av det tilsendte

utkastet til fagprosedyre (figur 1, trinn 5).

Vi erfarte at vi brukte mye mer tid enn vi

hadde forutsatt, men at tidsbruken medførte

mange gode diskusjoner og viktige innspill

som var nødvendige i det videre arbeidet.

I et nytt dagsseminar og e-post i etterkant

anga prosjektdeltakerne grad av tilslutning

til hver anbefaling på en skala fra 0 – 10 (0 =

helt uenig, 10 = helt enig) (RAND UCLA).

Et viktig innspill fra prosjektgruppen var å

skille mellom kvalitet på den forsknings-

baserte kunnskapen (grad av evidens) og

prosjektgruppens tilslutning til anbefalin-

gen (klinisk ekspertise og brukerkunnskap).

Eksemplet nedenfor viser at til tross for at

et tiltak har lite forskningsmessig støtte (lav

evidens) er tilslutningen til tiltaket relativt

stor i prosjektgruppen (7.8).

Termoterapi kan vurderes for smerte-

lindring, avspenning og for å redusere

stivhet, fortrinnsvis i kombinasjon med

øvelsesbehandling.

Grad av evidens: Lav evidens

Ekspertgruppens tilslutning: 7.8 (2.2)

Ferdig fagprosedyre

Ferdig fagprosedyre skal oversendes til Na-

sjonalt nettverk for fagprosedyrer for kva-

litetssikring og godkjenning før den kan

publiseres på Helsebibliotekets nettsider

(www.fagprosedyrer.no

) (figur 1, trinn 6).

Før publisering blir fagprosedyren sendt til

relevante høringsinstanser (figur 1, trinn

7). Sammen med fagprosedyren publiseres

metoderapport som dokumenterer hvordan

metodekravene er tilfredsstilt, søkehisto-

rikk, samt tabeller over inkluderte artikler.

Dette sikrer at utarbeidelsen av fagprosedy-

ren er etterprøvbar og dokumentert (Figur

1, trinn 8).

Fagprosedyren «Spondyloartritt og fysio-

terapi» utgjør til sammen 12 sider. Det ble

derfor også utformet en kortversjon med

alle anbefalingene (A-4 format) slik at fysio-

terapeuter lettere skal kunne bruke fagpro-

sedyren i sin kliniske hverdag.

I tillegg til å presentere anbefalinger for

ulike enkelttiltak, omhandler fagprosedyren

noen overordnete prinsipper, illustrert ved

dette eksempelet:

Konkrete behandlingsmål utarbeides og

nedtegnes av fysioterapeut og pasient i

fellesskap. Målene tar utgangspunkt

i pasientens sykdomsaktivitet, funk-

sjonsnivå, motivasjon og prioriteringer.

Anerkjente instrumenter og metoder

anvendes for å vurdere sykdomsaktivi-

tet, fysisk form og funksjon.

Fagprosedyren inneholder også tre punkter

under overskriften «Vær forsiktig», her ett

av punktene:

Ved økt sykdomsaktivitet (hovne ledd,

sterke smerter) skal pasienten henvises

til fastlege eller revmatolog.

Takk

Takk til bibliotekar Annika Bysveen, Medi-

sinsk bibliotek v/Diakonhjemmet sykehus,

for hjelp med litteratursøk og anskaffelse av

kunnskapsgrunnlag.

Takk til Fysiofondet for økonomisk støtte

til utvikling av fagprosedyren «Spondyloart-

ritt og fysioterapi».

Referanser:

1. Vandvik, P.O., et al.,

[ Yes to knowledge-based practice ]

Tidsskr Nor Laegeforen, 2011. 131(17): p. 1637-8.

2. Brouwers, M.C., K. Kerkvliet, and K. Spithoff,

The AGREE Reporting Checklist: a tool to improve reporting of clinical practice guidelines

. Bmj, 2016. 352: p. i1152.

3. Saunes IS, D.E., Kristoffersen M, Lyngstad M, Nyen

Formaliserte konsensusprosesser, veiledning ved vanskelige valg?

Notat 2009. Nasjonalt kunnskapssenter

for helsetjenesten.

4. Rygh, L., Saunes, IS, Skredtveit Moen, H.,

Konsensusba- serte prosesser i arbeidet med kvalitetsindikatorer .

No-

tat 2012. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

5. Hodt-Billington,

Veileder for utvikling av kunn- skapsbaserte retningslinjer ,

Veileder Helsedirektoratet,

Helsedirektoratet, Editor. 2012, Helsedirektoratet.

Title: Development of a knowledge-based clinical procedure

Abstract

Physiotherapists are imposed to deliver proper physiotherapy and to keep professio-

nally updated. However, a majority of physiotherapists treat patients with a variety of

diagnoses and conditions, of all ages and with many different needs. Thus, keeping

updated in all areas is challenging. In this context knowledge-based clinical guidelines

may be effective in guiding the individual clinician.

The purpose of a knowledge-based clinical guideline is to ensure clinical practice

according to best available research, clinical judgment and patient preferences. Strict

requirements for methodical accuracy and transparency are laid on the development of

a knowledge-based clinical guideline. In this article the different stages in a develop-

ment process are described. The development of a clinical guideline; «Spondyloarthritis

and physiotherapy» is used as an illustration of a development process.

Keywords

vidence based practice, guideline development, AGREE-instrument.