FYSIOTERAPEUTEN 7/16
29
mendations Assessment, Developement
and Evaluation (GRADE) for vurdering av
kvalitet på forskningsbasert dokumentasjon
[5]. Dette sikrer en systematisk og transpa-
rent prosess i vurdering av kvaliteten på do-
kumentasjon og i prosessen fra dokumenta-
sjon til utvikling av anbefalinger.
Kritisk vurdering av studiene krever
kunnskap om metode og er arbeidskreven-
de. Forskerne summerte opp studienes inn-
hold og metodiske kvalitet i tabeller sortert
etter ulike fysioterapitiltak (eks. «termotera-
pi»). I tillegg ble det utformet et første utkast
til anbefalinger basert på innspill fra dags-
seminaret, e-post med graderinger og kri-
tisk vurdering av forskningsbasert kunn-
skap. Under hver anbefaling ble kvaliteten
på den forskningsbaserte kunnskapen pre-
sentert (grad av evidens) som vist i dette ek-
sempelet (figur 1, trinn 4):
Termoterapi kan vurderes for smerte-
lindring, avspenning og for å redusere
stivhet, fortrinnsvis i kombinasjon
med øvelsesbehandling.
Grad av evidens: Lav evidens
Kunnskapsbasert praksis forutsetter at forsk-
ningsbasert kunnskap integreres med erfa-
ringsbasert kunnskap (klinisk ekspertise)
og pasientens ønsker og behov i en gitt si-
tuasjon (brukerkunnskap). Prosjektgruppen
ble derfor samlet til et nytt dagsseminar for
gjennomgang og diskusjon av det tilsendte
utkastet til fagprosedyre (figur 1, trinn 5).
Vi erfarte at vi brukte mye mer tid enn vi
hadde forutsatt, men at tidsbruken medførte
mange gode diskusjoner og viktige innspill
som var nødvendige i det videre arbeidet.
I et nytt dagsseminar og e-post i etterkant
anga prosjektdeltakerne grad av tilslutning
til hver anbefaling på en skala fra 0 – 10 (0 =
helt uenig, 10 = helt enig) (RAND UCLA).
Et viktig innspill fra prosjektgruppen var å
skille mellom kvalitet på den forsknings-
baserte kunnskapen (grad av evidens) og
prosjektgruppens tilslutning til anbefalin-
gen (klinisk ekspertise og brukerkunnskap).
Eksemplet nedenfor viser at til tross for at
et tiltak har lite forskningsmessig støtte (lav
evidens) er tilslutningen til tiltaket relativt
stor i prosjektgruppen (7.8).
Termoterapi kan vurderes for smerte-
lindring, avspenning og for å redusere
stivhet, fortrinnsvis i kombinasjon med
øvelsesbehandling.
Grad av evidens: Lav evidens
Ekspertgruppens tilslutning: 7.8 (2.2)
Ferdig fagprosedyre
Ferdig fagprosedyre skal oversendes til Na-
sjonalt nettverk for fagprosedyrer for kva-
litetssikring og godkjenning før den kan
publiseres på Helsebibliotekets nettsider
(www.fagprosedyrer.no) (figur 1, trinn 6).
Før publisering blir fagprosedyren sendt til
relevante høringsinstanser (figur 1, trinn
7). Sammen med fagprosedyren publiseres
metoderapport som dokumenterer hvordan
metodekravene er tilfredsstilt, søkehisto-
rikk, samt tabeller over inkluderte artikler.
Dette sikrer at utarbeidelsen av fagprosedy-
ren er etterprøvbar og dokumentert (Figur
1, trinn 8).
Fagprosedyren «Spondyloartritt og fysio-
terapi» utgjør til sammen 12 sider. Det ble
derfor også utformet en kortversjon med
alle anbefalingene (A-4 format) slik at fysio-
terapeuter lettere skal kunne bruke fagpro-
sedyren i sin kliniske hverdag.
I tillegg til å presentere anbefalinger for
ulike enkelttiltak, omhandler fagprosedyren
noen overordnete prinsipper, illustrert ved
dette eksempelet:
Konkrete behandlingsmål utarbeides og
nedtegnes av fysioterapeut og pasient i
fellesskap. Målene tar utgangspunkt
i pasientens sykdomsaktivitet, funk-
sjonsnivå, motivasjon og prioriteringer.
Anerkjente instrumenter og metoder
anvendes for å vurdere sykdomsaktivi-
tet, fysisk form og funksjon.
Fagprosedyren inneholder også tre punkter
under overskriften «Vær forsiktig», her ett
av punktene:
Ved økt sykdomsaktivitet (hovne ledd,
sterke smerter) skal pasienten henvises
til fastlege eller revmatolog.
Takk
Takk til bibliotekar Annika Bysveen, Medi-
sinsk bibliotek v/Diakonhjemmet sykehus,
for hjelp med litteratursøk og anskaffelse av
kunnskapsgrunnlag.
Takk til Fysiofondet for økonomisk støtte
til utvikling av fagprosedyren «Spondyloart-
ritt og fysioterapi».
Referanser:
1. Vandvik, P.O., et al.,
[ Yes to knowledge-based practice ].
Tidsskr Nor Laegeforen, 2011. 131(17): p. 1637-8.
2. Brouwers, M.C., K. Kerkvliet, and K. Spithoff,
The AGREE Reporting Checklist: a tool to improve reporting of clinical practice guidelines. Bmj, 2016. 352: p. i1152.
3. Saunes IS, D.E., Kristoffersen M, Lyngstad M, Nyen
B,
Formaliserte konsensusprosesser, veiledning ved vanskelige valg?Notat 2009. Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten.
4. Rygh, L., Saunes, IS, Skredtveit Moen, H.,
Konsensusba- serte prosesser i arbeidet med kvalitetsindikatorer .No-
tat 2012. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
5. Hodt-Billington,
Veileder for utvikling av kunn- skapsbaserte retningslinjer ,Veileder Helsedirektoratet,
Helsedirektoratet, Editor. 2012, Helsedirektoratet.
Title: Development of a knowledge-based clinical procedure
Abstract
n
Physiotherapists are imposed to deliver proper physiotherapy and to keep professio-
nally updated. However, a majority of physiotherapists treat patients with a variety of
diagnoses and conditions, of all ages and with many different needs. Thus, keeping
updated in all areas is challenging. In this context knowledge-based clinical guidelines
may be effective in guiding the individual clinician.
n
The purpose of a knowledge-based clinical guideline is to ensure clinical practice
according to best available research, clinical judgment and patient preferences. Strict
requirements for methodical accuracy and transparency are laid on the development of
a knowledge-based clinical guideline. In this article the different stages in a develop-
ment process are described. The development of a clinical guideline; «Spondyloarthritis
and physiotherapy» is used as an illustration of a development process.
n
Keywords
:
E
vidence based practice, guideline development, AGREE-instrument.