Table of Contents Table of Contents
Previous Page  31 / 54 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 31 / 54 Next Page
Page Background

FYSIOTERAPEUTEN 7/16

31

Skrevet av

Vegard Pihl Moen

, fysioterapeut

og stipendiat, og

Merethe Hustoft

, ergote-

rapeut og stipendiat, ved Regionalt Kompe-

tansesenter for habilitering og rehabilitering

i Helse Vest og Institutt for global helse og

samfunnsmedisin ved Universitet i Bergen.

Stipendiatene er begge ansatt ved Helse

Bergen HF.

Hovedveiledere: Sturla Gjesdal og Øystein

Hetlevik fra Institutt for global helse og sam-

funnsmedisin, UiB. Prosjektene er godkjent av

Regional komité for medisinsk og helsefaglig

forskningsetikk, REK vest.

Rehabilitering har en vid definisjon, jmf. de-

finisjon fra Stortingsmelding nr. 21 1998-99,

som omtaler begrepet som «tidsavgrensede,

planlagte prosesser med klare mål og virke-

midler, hvor flere aktører samarbeider om

å gi nødvendig bistand til brukerens egen

innsats for å oppnå best mulig funksjons- og

mestringsevne, selvstendighet og deltakelse

sosialt og i samfunnet.» Det at rehabilite-

ring innehar mange elementer gjør området

mangfoldig og omfangsrikt. I Nasjonal stra-

tegi for habilitering og rehabilitering (2008-

2011) [1] omtales feltet som forskningssvakt

med lav status, svak rekruttering og fagut-

vikling. Kunnskapsgrunnlaget for rehabi-

litering er mangelfullt, og Nasjonalt kunn-

skapssenter for helsetjenesten publiserte i

2009 en rapport [2] hvor det ikke kan trek-

kes sikre konklusjoner om rehabilitering bi-

drar til at pasientene blir mer aktive sosialt

og i samfunnet.

Forskningen som foregår i rehabilite-

ringsfeltet er ofte diagnoseavhengig med et

utvalg av eksklusjonskriterier, og omfatter i

enkelte tilfeller ikke definisjonen i sin helhet.

Dette medfører at det er en stor gruppe re-

habiliteringspasienter som det er lite kunn-

skap om. Kun opplysninger om alder, kjønn

og diagnose til denne gruppen rapporteres

innad i helseforetakene. Karakteristika av

blant annet helse og funksjon, samt endring

i disse variablene etter opphold ved rehabi-

literingsinstitusjon i spesialisthelsetjenesten,

er det lite kunnskap om.

Regionalt Kompetansesenter for Habi-

litering og Rehabilitering i Helse Vest har

initiert to Ph.D.-prosjekter med formål å

kartlegge pasienter i Helse Vest som får til-

bud om somatisk rehabilitering i spesialist-

helsetjenesten.

Det første prosjektet ønsker å belyse end-

ring i hovedutfallsmålene helse og funksjon,

med fokus på aktivitet og deltakelse, samt

livskvalitet. I denne delen har måleegenska-

pene til måleinstrumentet World Health Or-

ganization Disability Assessment Schedule

(WHODAS 2.0), norsk versjon, blitt testet

og er nylig publisert i tidsskriftet Quality of

Life Research.

Det andre prosjektet undersøker relasjon,

kommunikasjon og kontinuitet i tverrfaglige

team i rehabiliterings- og helsetjenesten. Vide-

re knyttes tverrfaglig samarbeid, målt ved re-

lasjonell koordinering i tverrfaglige team, opp

mot eventuell endring av hovedutfallsmålene.

Data fra de ansattes erfaringer, samt pasiente-

nes opplevelser om behandlerens samarbeid,

er hovedelementene i denne delen.

Metode

De to prosjektene bruker delvis de samme

pasientrapporterte dataene. Første datainn-

samling pågikk fra januar 2015 til juni 2015

og omfattet alle pasienter i Helse Vest som

fikk tilbud om somatisk rehabilitering ved

en privat rehabiliteringsinstitusjon som har

ytelsesavtale i perioden januar 2015 til juni

2015. Invitasjon til deltagelse ble gitt ved

rehabiliteringsinstitusjonene i Helse Vest,

samt for pasienter som ble innvilget reha-

bilitering gjennom Regional Vurderingsei-

ning for Rehabilitering. Sistnevnte vurderer

alle søknader om rehabilitering fra primær-

helsetjenesten i Helse Vest. Pasientrap-

porterte data har blitt samlet inn gjennom

spørreskjema, herunder helse og funksjon,

og videre hvordan pasienten opplever kon-

tinuitet i rehabiliteringen/helsetjenesten.

Måleinstrumenter som har blitt benyttet

er WHODAS 2.0, Medical Outcome Study

Short form (MOS SF-36), Hospital Anxiety

and Depression Scale (HADS), Sense of Co-

herence (SOC), Euroqol EQ-5D og Nijme-

gen Continuity Questionnaire.

Oppfølgingsdata etter ett år er nylig av-

sluttet, og en ny datainnsamling etter tre år

er også planlagt. I overkant av 1.000 pasien-

ter deltar i studien

Pasientrapporterte data vil kobles med

sosiodemografiske og sosioøkonomiske re-

gisterdata og data om bruk av helsetjenester,

arbeidslivsdeltakelse og sykemelding. Kob-

lingene bidrar til økt perspektiv av pasien-

tene med objektive data.

I det andre prosjektet ble alle ansatte med

pasientkontakt ved rehabiliteringsinstitusjo-

nene invitert til å delta i en spørreundersø-

kelse som undersøker grad av kommunika-

sjon og relasjon i tverrfaglige team.

Måleinstrumentet som har blitt benyttet

er Relational Coordination. Innsamling av

disse dataene ble avsluttet medio februar

2016 og er nå under analyse.

Prosjektets relevans for fysioterapi

Resultatene for studien vil gi større kunn-

skap om personer som får tilbud om so-

matisk rehabilitering ved en privat reha-

biliteringsinstitusjon. Dette kan bidra til

økt kunnskapsgrunnlag ved planlegging

av rehabiliteringstjenester. Videre vil slike

data også kunne sammenlignes med andre

helseregioner og eventuelt andre lands data

ettersom det benyttes internasjonale måle-

instrumenter. Det å knytte relasjonell koor-

dinering i tverrfaglige team og pasientenes

opplevelser av samarbeid og koordinering er

helt unikt og vil kunne bidra til å sette fokus

på hvilken betydning teamene har for utfall

av rehabilitering.

Videre vil oppfølgingen av en stor hetero-

gen gruppe rehabiliteringspasienter bidra til

økt kunnskap om effekter av rehabilitering

gjennom endring i hovedutfallsmålene.

Referanser:

1. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering

(2008-2011).

https://www.regjeringen.no/globalas- sets/upload/hod/sha/sartrykk-av-st.prp.nr.1-kapittel-9. pdf .

Accessed 7. mars 2016.

2. Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten

(2009).

http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjo- ner/effekt-av-rehabilitering-pa-deltaking-sosialt-og-i- samfunnet--177463 .

Accessed 7. mars 2016.

Sammendrag:

Helse og funksjon, opplevelse av kontinuitet og

relasjonell koordinering i tverrfaglige team