Table of Contents Table of Contents
Previous Page  32 / 54 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 32 / 54 Next Page
Page Background

32

FYSIOTERAPEUTEN 7/16

FAG

Skrevet av

Elisabeth Heggem Julsvoll

, fysio-

terapeut, MSc., spesialist i manuellterapi,

Nina

Køpke Vøllestad,

Ph.D. og

Hilde Stendal

Robinson

, Ph.D.

BAKGRUNN

: Temporomandibulær dys-

funksjon (TMD) er en samlebetegnelse på

dysfunksjon i kjeveledd og tyggemuskula-

tur. De vanligste symptomene ved TMD er

smerter, forandring av bevegelsesmønster,

nedsatt gapeevne, leddlyd samt låsning og

luksasjon av leddet. Rapporter fra Sosial-

og Helsedirektoratet i 2008 og fra Nasjonalt

kunnskapssenter i juni 2013 viser til at fire

til sju prosent av den norske befolkningen

søker behandling for TMD i løpet av livet,

men at langt flere har plager. Kliniske tester

som brukes ved undersøkelse av pasienter

med TMD bør kunne skille hvorvidt en

nedsatt gapeevne skyldes stram muskulatur,

kapsulære forandringer og/eller en «anterior

diskus dislosering uten tilbakegang» (AD-

DWOR). Dette vil være viktig å avklare før

en eventuell intervensjon, da behandlingen

bør være forskjellig for muskulære og artro-

gene tilstander. Vi har funnet få studier som

har undersøkt metodiske egenskaper for

kliniske tester som benyttes ved TMD. «The

Diagnostic Criteria for TMD» (DC/TMD)

(2014) har anbefalinger vedrørende tester

for å identifisere ADDWOR, men mangler

enkelte leddprovokasjonstester, og sier in-

genting om kluster av tester. Det er så vidt

vi vet ikke gjort studier som sammenligner

respons på kliniske tester brukt av fysiote-

rapeuter og funn på magnetresonanstomo-

grafi (MR). Hensikten med denne studien

var å undersøke hvor sensitive og spesifikke

kliniske tester er til å diskriminere mellom

positiv og negativ ADDWOR.

METODE

: Kvinner og menn i alderen 18

til 70 år med smerte i eller rundt ett eller

begge kjeveledd og nedsatt gapefunksjon

ble inkludert i denne tverrsnittstudien. De

ble rekruttert blant pasienter fra ulike helse-

profesjoner i Oslo i 2012. Deltagerne ble un-

dersøkt av samme manuellterapeut (EHJ),

med over 20 års erfaring med behandling av

kjevepasienter. Ulike provokasjons-, funk-

sjons- og palpasjonstester, samt leddlydtes-

ter ble inkludert for å undersøke hvor gode

testene er til å påvise ADDWOR. Testene ble

utført på både høyre og venstre side, og re-

sponsen ble notert. Testene er standardisert

i henhold til klinisk praksis og brukes daglig

i klinikken. MR ble benyttet som referanse-

standard. Alle MR-bildene (coronal- og sa-

gital plan) ble tatt på samme radiologisen-

ter. Åtti prosent av deltagerne ble undersøkt

klinisk samme dag som MR-undersøkelsen,

10% dagen før og 10% dagen etter. Alle MR-

bildene ble vurdert og beskrevet av profes-

sor i kjeveansiktsradiologi ved Universitetet

i Oslo, Odontologisk fakultet. Han var blin-

det for all annen informasjon om deltager-

ne. Manuellterapeuten var blindet for MR-

resultatene, til alle deltagerne var undersøkt.

Sensitivitet, spesifisitet, falske positive, falske

negative og likelihood-ratios med 95% kon-

fidensintervall ble kalkulert for enkelttester

og for kluster av tester. Receiver operating

characteristic (ROC) analyse ble brukt for

å undersøke provokasjonstestenes evne til å

diskriminere mellom positiv og negativ AD-

DWOR.

RESULTATER

: Trettifem deltagere med

58 symptomatiske kjeveledd (29 høyre/ 29

venstre) ble inkludert. De var i gjennomsnitt

(SD) 44 (13) år og 31 (89%) var kvinner.

Gjennomsnittlig (SD) aktiv gapeevne på un-

dersøkelsesdagen var 35 (5) millimeter. MR

påviste ADDWOR i 15 av 58 ledd (7 høyre/ 8

venstre). Syv av testene med best sensitivitet

og spesifisitet ble inkludert i et kluster: Spa-

teltest, isometrisk test, leddprovokasjonstest,

leddlydtest, deviasjonstest, laterotrusjonstest

og leddmobilitetstest. Når fem av disse syv

testene er positive kan vi med 71% nøyak-

tighet si at ADDWOR foreligger. Sannsyn-

ligheten for at det foreligger ADDWOR når

alle disse testene er negative, er lav (9%).

Spateltesten var den beste enkelttesten til

å diskriminere mellom positiv og negativ

ADDWOR med tilsvarende sensitivitet som

klusteret, men med lavere spesifisitet.

KONKLUSJON

: For å påvise ADDWOR

med over 70% nøyaktighet hos pasienter

med langvarige kjevesmerter og nedsatt ga-

peevne anbefaler vi å bruke et kluster av de

sju testene nevnt ovenfor hvor fem av tes-

tene må være positive. Ved hjelp av kluste-

ret kan vi i tillegg utelukke ADDWOR med

91% nøyaktighet når alle testene er negative.

En konsekvens av dette er at vi da kan be-

nytte både tøyning og mobiliseringsteknik-

ker uten at vi provoserer skadede strukturer.

Testene er enkle å utføre, egner seg godt i

klinikken og kan bidra til at terapeuten stil-

ler riktig diagnose og dermed kan unngå

feilbehandling av personer med ADDWOR.

Ut fra resultatene i denne studien kan kli-

nikere starte behandling basert på kliniske

tester. MR vil kunne bekrefte resultatene av

de kliniske testene.

Referanse:

Julsvoll EH

, Vøllestad NK,

Robinson HS

:

Validation of clini- cal tests for patients with long-lasting painful temporo- mandibular disorders with anterior disc displacement without reduction . Man Ther.

2016 Feb;21:109-19. doi:

10.1016/j.math.2015.06.005. Epub 2015 Jun 23.

Sammendrag:

Validering av kliniske tester for pasienter med lang-

varig smertefull temporomandibulær dysfunksjon