Fysioterapeuten nr. 7

Omtalt av

Dahm KT

Larun L

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet

Trening fører trolig til mindre utmattelse, muligens noe bedre selvrapportert fysisk funksjon, bedre

livskvalitet, og mindre symptomer på angst. Det er usikkert om trening påvirker symptomer på

depresjon, smerte og søvn for personer som har gjennomgått behandling for kreft. Dette viser en

systematisk oversikt fra Cochrane samarbeidet.

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk

vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske

feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recom-

mendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumenta-

sjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (

JJJJ

), middels (

JJJm

), lav (

JJmm

), eller svært lav kvalitet

(

Jmmm

). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

FYSIOTERAPEUTEN 7/16

Trening gir trolig mindre utmattelse og bedre livskvalitet for personer

som er behandlet for kreft

Bakgrunn

Det var omlag 31.651 nordmenn som fikk

kreft i 2014. Det er nå litt under 30.000

nye tilfeller hvert år, mot vel 14.000 i 1980.

Økningen i antall krefttilfeller skyldes at vi

i Norge lever lengre, at kreft rammer flest

eldre, og enkelte kreftsykdommer er langt

vanligere enn tidligere. Imidlertid blir

stadig flere friske som resultat av bedre

kreftbehandling og flere lever lengere med

sin sykdom. Ved utgangen av 2014 var det

242.398 personer som har overlevd eller

lever med kreftsykdom.

Enkelte typer kreftbehandling kan

føre til forbigående eller kroniske plager

som smerte, utmattelse (fatigue), redu-

sert fysisk funksjon, dårligere livskvalitet

og nedsatt immunforsvar. Personer med

kreft reduserer ofte sitt aktivitetsnivå og

for mange kan det være vanskelig å gjen-

vinne tidligere aktivitetsnivå.

I Norge er det etablert lavterskeltilbud

med aktivitet og trening for kreftpasienter

ved flere sykehus. Tilbudene er kalt «pus-

terom» og er opprettet i samarbeid med

stiftelsen Aktiv mot kreft.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsum-

merer funn fra studier som har undersøkt

effekten av ulike former for trening for

personer som har gjennomgått behand-

ling for kreft. Nedenfor vises resultatene

for trening sammenlignet med en kon-

trollgruppe. Kontrollgruppen fikk ingen

trening. De fulgte vanlig behandlingsre-

gime og fikk eventuelt undervisning, fy-

sioterapi, gruppetrening eller samtale med

onkolog i tillegg.

Studiene viste at:

• Trening fører trolig til en stor reduksjon

av symptomer på utmattelse (

JJJm

• Trening fører muligens til noe bedre

selvrapportert fysisk funksjon, men det

er usikkert hvor stor effekten er (

JJmm

• Trening fører muligens til bedre livs-

kvalitet og noe mindre symptomer på

angst (

JJmm

• Det er usikkert om trening påvirker

symptomer på depresjon (

JJmm

• Det er usikkert om trening påvirker

smerte og søvnproblemer (

Jmmm

Tilliten til resultatene ble vurdert til å være

middels, lav og svært lav. Det ble trukket

for manglede blidning av utfallsmål (sub-

jektiv rapportering), heterogenitet (ulik-

het) mellom studiene, få studier med få

deltakere i noen av sammenligningene,

uklarhet rundt randomiseringsprosedy-

ren og skjult allokering.

Hva er denne informasjonen

basert på?

Totalt inngikk 40 randomiserte kontrol-

lerte studier med 3694 deltakere i over-

sikten. Tretti studier inkluderte deltakere

som hadde avsluttet behandling, mens 10

studier inkluderte deltakere både under

og etter avsluttet behandling. Deltakerne

hadde ulike kreftdiagnoser som bryst-

kreft, tarmkreft, underlivskreft, lymfe-

kreft, lungekreft og prostatakreft. De fleste

deltakerne hadde brystkreft, 20 studier

inkluderte bare deltakere med brystkreft.

Deltakerne var mellom 39 og 68 år. Opp-

start av treningen varierte fra rett etter

behandling til to år etter avsluttet behand-

ling (oppgitt i 23 studier). Tid siden diag-

nose varierte fra rett etter operasjon til 15

år (oppgitt i 17 studier).

Treningen var sammensatt av flere

aktiviteter slik som styrketrening, ulike

former for utholdenhetstrening og tøy-

ning. Fire studier undersøkte kun effekt

av gangtrening, tre effekt av sykling, fire

effekt av yoga og tre studier undersøkte

effekt av Qigong. De fleste tiltakene varte

i ca. 12 uker, men varierte fra tre uker til

ett år. Frekvens og varighet av den enkelte

treningssesjonen varierte fra en gang i

uken til daglig trening, med varighet fra

20 til 90 minutter. Det det var stor varia-

sjon når det gjaldt intensitet. Treningen

foregikk på treningssenter, helsesenter og

sykehus, og noen ble oppfordret til å trene

hjemme. Målingene ble gjort rett etter at

tiltaket var avsluttet.

Kilde:

Mishra SI, Scherer RW, Geigle PM, Berlanstein DR, Topa-

loglu O, Gotay CC, et al. Exercise interventions

on health-related quality of life for cancer survivors.

Cochrane Database of Systematic Reviews

2012;8:CD007566.

Les hele

Cochrane oversikten

Les hele

rapporten

fra Kunnskapssenteret.