Fysioterapeuten nr. 7 - 2016

37 / 54

FYSIOTERAPEUTEN 7/16 37
Aksel Tjora og Lisbeth Elvira Levang (red.):
ADHD og det disiplinerte samfunn
Fagbokforlaget 2016
123 sider
Kr 279
ISBN: 9788245020199
Det har vært en formidabel økning i antall barn
i Norge som blir diagnostisert med ADHD de
siste tjue årene. Bruken av medikamenter i
behandling av ADHD har også økt tilsvarende.
Forfatterne ønsker å sette et kritisk søkelys på
fenomenet ADHD; hvordan diagnosen stilles,
hvilke forhold i samfunnet som spiller inn,
og hvordan barna, foreldrene og samfunnet
forholder seg til ADHD.
Boken har seks kapitler. Forfatterne har ulik
yrkesbakgrunn, men de fleste av kapitlene er
skrevet av sosiologer. I tillegg er en psykolog
og to lektorer i samfunnsfag blant bidrags-
yterne.
Diagnosen stilles gjennom observasjon av
atferd. Ingen blodprøver eller andre medisin-
ske undersøkelser kan påvise ADHD. Folkehel-
seinstituttet definerer det som en nevrologisk
forstyrrelse som innebærer økt uro og kon-
sentrasjonsvansker. Denne problematferden
blir som regel først fanget opp av foresatt,
barnehageansatt eller lærer. Diagnosen blir
sjelden stilt før barna begynner på skolen.
Barna blir så henvist til PPT-tjenesten eller
fastleger for en medisinskfaglig vurdering. Så
henvises det eventuelt videre til spesialisthel-
setjenesten. Legespesialister innen barne- og
ungdomspsykiatrien og psykologer er blant de
som kan stille diagnosen. For å stille diagno-
sen gjennomgås barnets helsehistorikk, det
innhentes relevante opplysninger fra ulike
miljøer barnet er i kontakt med, og det gjen-
nomføres en del tester.
Det er i hovedsak to ulike syn på ADHD,
men den ene tilnærmingen dominerer i forstå-
elsen av diagnosen. Her blir det hevdet at noe
er defekt eller forstyrret i hjernen. Gjennom
denne biomedisinske forklaringen er sen-
tralstimulerende midler, blant annet Ritalin, en
av løsningene. Flere foreldre forteller i boken
at barnet ble roligere og mer konsentrert med
bruk av medisiner, og de overtar ofte den bio-
medisinske forståelsen. Andre foreldre er mer
kritiske til medisinering. Boken omtaler også
mulige bivirkninger av medisinene på kortere
eller lengre sikt.
Det andre synet på ADHD kalles en sosial-
konstruktivistisk tilnærming. Dette innebærer
å inkludere samfunnsmessige forhold med
betydning for barnets uro og konsentrasjons-
vansker. I denne sammenheng omtales normal
eller avvikende atferd i stedet for å beskrive
barnet som syk eller frisk. Normalitetsbegrepet
vil være avhengig av samfunnets vurdering av
hva som oppfattes som normalt til enhver tid.
I et eget kapittel vurderes det om skole-
reformer i nyere tid har ført til flere tapere
i skolen, noe som igjen har medført uro og
konsentrasjonsvansker hos disse barna, og at
dette igjen er noe av forklaringen på at flere
har fått diagnosen ADHD.
Foreldre reagerer ofte med lettelse på at
barnet får diagnosen. Barnet får mer hjelp.
Samtidig kan det frita både foreldrenes og
lærernes ansvar for barnets oppførsel siden
problemet med atferden er en følge av ADHD.
Mange barn, ifølge boken, reagerer derimot
negativt på å få diagnosen, fordi det betyr at
de oppfatter seg som annerledes enn de an-
dre. Noen ønsker å skjule overfor medelever at
de har fått diagnosen. Flere identifiserer seg
med diagnosen og tilskriver sine egenskaper
og væremåte som en følge av ADHD. Atter an-
dre bruker diagnosen til å fraskrive seg ansvar
for egne handlinger. Det er diagnosen som gjør
at de har handlet slik.
Det er grunn til å være kritisk til hvor hyp-
pig diagnosen blir stilt. I norske fylker varierer
det betydelig hvor mange som blir diagnosti-
sert med ADHD. USA ligger på verdenstoppen,
og Norge har også en høy andel barn med
denne diagnosen i forhold til andre europeiske
land. Barn som er utsatt for fysisk og/eller
psykisk vold kan ha de samme symptomer som
kjennetegner barn med diagnosen ADHD; de
kan være hyperaktive og å ha konsentrasjons-
vansker.
Hvordan skilles disse barna fra hverandre;
de med ekte ADHD og de som er utsatt for
omsorgssvikt? Det refereres i boken til at
enkelte lærere har uttalt at de synes det ofte
kan være vanskelig å skille mellom det ene el-
ler det andre. Eline Thornquist problematiserer
diagnosen i et innlegg om gutten Christoffer
som ble mishandlet til døde uten at noen grep
inn. Var han feildiagnostisert? (1)
Det er mange grunner til at fysioterapeuter
bør lese denne boken. Mange fysioterapeuter
har sannsynligvis hatt pasienter med ADHD. Å
være foreldre til barn med atferd karakteristisk
for ADHD kan være en stor psykisk påkjenning.
Dette kan føre til anspenthet og muskulære
plager, med behov for fysioterapibehandling.
Denne boken gir en fin og kortfattet innfø-
ring i fenomenet ADHD.
1) Thornquist, Eline. . Fysiotera-
peuten. 2013; 4; 36.
Einar Hafsahl
Spesialist i psykomotorisk fysioterapi
Kritisk blikk på diagnosen ADHD
Aksel Tjora
Lisbeth Elvira Levang (red.)
ADHD
og det disiplinerte samfunn