Table of Contents Table of Contents
Previous Page  38 / 54 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 38 / 54 Next Page
Page Background

38

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

REPORTASJE

TEKST

Kristina Karlberg

FOTO

Joakim Roos

Reportasjen har tidligere stått på trykk i det

svenske tidsskriftet Fysioterapi, nr. 3/2016.

FYSIOTERAPEUT

Kerstin Hagberg

loser

ham fram til et liv med større bebevegelses-

frihet.

Tyveåringen fra Uppsala tar et par nye

hvite joggesko opp av bagen. Han skal snart

lære seg å gå med sin nye benprotese. Den

er forankret i skjelettet, til forskjell fra van-

lige hylseproteser, som festes rundt det am-

puterte benet. Det siste halvåret har Mårten

Berg gjennomgått to operasjoner for å sette

inn et implantat av titan, som skal vokse

sammen med benvevet og fungere som feste

for protesen.

– Har du vondt noe sted? Skal vi justere

høyden?

Før Mårten får lov til å ta sine første skritt

i treningsrommet ved ortopedisk avdeling,

sjekker fysioterapeut Kerstin Hagberg og

ortopediingeniør Eva Häggström at prote-

sen sitter som den skal. Han må også lære

seg å sette protesen inn i festet som stikker

noen centimeter ut

fra det amputerte

benet.

– Da beveger vi

oss ut på vårt eget

«Göteborgsvarv»,

sier Kerstin spøke-

fullt.

Først skal han

gå i gangbarren

i treningssalen.

Med stor konsen-

trasjon tar Mårten

skritt for skritt, og

han blir fort sik-

rere og mer stødig.

– Wow, det går

kjempebra, utbryter mamma Catharina,

som er med som tilskuer og støtte, sammen

med lillebror Filip og Mårtens kjæreste Ali-

ce.

Bena i kors!

Etter en kort pause og noen små justeringer

av protesen, venter nye utfordringer.

– Nå skal vi gå en tur i korridoren og

teste ut mer hverdagslige situasjoner. Når du

kommer tilbake til Uppsala kan du gå rundt

og oppdage hjemmet ditt helt på nytt, sier

Kerstin.

Med et klikk setter Mårten på seg ben-

protesen uten hjelp. På to krykker følger han

etter fysioterapeuten – ut av treningssalen.

Han skal blant annet prøve å sitte på toalet-

tet med protesen på, sitte med bena i kors

og gå i trapper. Men dagens høydepunkt er

utvilsomt når han slapper av på en hard tre-

benk, med ryggen mot veggen og bena truk-

ket opp mot kroppen.

– Det er så deilig! Jeg har aldri trodd at

jeg skulle kunne sitte sånn igjen, sier Mår-

ten, med stor glede i stemmen.

Kerstin forteller at mange av hennes pa-

sienter opplever slike «hallelujah moments»,

når de oppdager hvor stor frihet den skje-

lettforankrede protesen kan gi dem.

En tøff reise

Mårten Berg beskriver de siste årene av

sitt liv som en tøff reise. I september 2012

forsøkte han å ta sitt eget liv og ble påkjørt

av toget. Han mistet høyre ben og den ene

halvdelen av bakenden. På sykehuset hjem-

me i Uppsala ble han informert ommetoden

-Jeg vil gå dit jeg vil

n

På 1950-tallet oppdaget professor Per-Ingvar Brånemark at

implantater av titan som ble operert inn i skjelettet etter hvert ble

endel av benvevet.

Dette fenomenet kalte han osseointegrasjon. Først ble metoden

brukt til å feste tannimplantat. Deretter ble samme teknikk utviklet

til å feste blant annet ben- og armproteser. I 1990 fikk en lårbensam-

putert pasient for første gang innoperert et titanimplantat.

Siden den gang er behandlingen utført ved Sahlgrenska Universi-

tetssjukhuset i Gøteborg. Brånemark døde i 2014, sønnen og legen

Rickard Brånemark, har fortsatt å utvikle metoden. Fram til i dag har

ca. 160 pasienter med lårbensamputasjoner fått skjelettforankret

protese ved sykehuset.

På Sahlgrenska Universitetsjukehuset i Gøteborg tar benamputerte

Mårten Berg (20) sine første skritt med en skjelettforankret protese.

Han prøver også å sitte med bena i kors for første gang på flere år.

Brånemarkmetoden

LOSEN

Kerstin Hag-

berg, fysioterapeut ved

Sahlgrenska Universitet-

sjukhuset i Gøteborg.