Table of Contents Table of Contents
Previous Page  39 / 54 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 39 / 54 Next Page
Page Background

FYSIOTERAPEUTEN 6/16

39

med å feste benproteser med innopererte

titanskruer, et behandlingstilbud ved Sahl-

grenska Universitetssjukhuset.

Det tok ikke lang tid før han følte seg sik-

ker på at han skulle ha en slik protese. Men

kort tid etter ble han rammet av testikkel-

kreft som spredte seg til lungene, og han

måtte gjennom en tøff cellegiftbehandling.

Høsten 2014 ble han erklært frisk og kjente

seg stadig sterkere. Da startet prosessen med

å få en skjelettforankret benprotese.

Under det første besøket i Gøteborg ble

det tatt røntgen og gjort fysiske undersøkel-

ser. Mårten fikk treffe Kerstin Hagberg og de

andre i behandlingsteamet. Han fikk også

anledning til å møte personer som hadde

fått skjelettforankrede proteser.

– Jeg følte meg klar og ville starte be-

handlingen. Hylseprotesen trivdes jeg veldig

dårlig med. Den gnagde og ga fra seg rare

lyder når jeg beveget meg. Jeg følte meg stiv,

og i enkelte situasjoner låste hoftene seg helt.

Det var for eksempel umulig å plassere be-

net med hylseprotesen under spisebordet.

Realistiske forventninger

Teamet på Sahlgrenska informerte ham om

hvilke forventninger som var realistiske når

det gjaldt resultatet av behandlingen. Han

ville for eksempel ikke kunne løpe eller hop-

pe med protesen.

– Fotball kommer jeg nok aldri til å spille

igjen, men jeg håper at hverdagslivet blir

enklere. Jeg lengter etter å kunne gå dit jeg

vil, sitte behagelig og ta på meg et par smale

jeans, sier Mårten.

Under den første operasjonen i mars

2015, ble det montert en titanskrue i skjelet-

tet. Etter at operasjonssåret var tilhelet, kun-

ne han bruke hylseprotese fram til operasjon

nummer to i september. Da ble det montert

en forlengningsdel i titanskruen, for å gjøre

det mulig å feste protesen. Deretter ble han

beordret til å hvile i seks uker.

– Dette var den vanskeligste perioden.

Jeg ble veldig avhengig av andre, og hoppet

rundt på ett ben i dataspillfirmaet der jeg

jobber. Når jeg ikke kunne trene, fikk jeg

også fantomsmerter.

LENGSEL OG HÅP

– Jeg kommer al ri til å kunne spille

fotball igjen. Men jeg håper å få et enklere hverdagsliv. Jeg

lengter etter å kunne gå hvor jeg vil, sitte behagelig og ta

på meg et par trange jeans, sier Mårten Berg (20).