Fysioterapeuten 7-2019
FYSIOTERAPEUTEN 7/19 11 Alle i korridoren hørte det. Hun hadde aldri sluppet ut luft bak i hele sitt liv. Hun sa hun ikke kunne gjøre det foran sin mann, selv ikke på badet. Jeg glemmer det aldri. All luf- ten kom ut av henne med et digert brak. Det man trodde var forkalkninger i iliosakral- leddene, var i virkeligheten innestengt luft. Etter hvert ble hun kvitt plagene i korsryg- gen. Hun hadde forsøkt å bli gravid i ti år, nå ble hun det endelig. De fikk en pike. Gjett hvem hun ble oppkalt etter, ler Bunkan. Magister og dr philos Bunkan ble ansatt som lærer ved fysiotera- piutdanningen ved Høyskolen i Oslo i 1968. På midten av 70-tallet begynte hun etter hvert å føle behov for faglig påfyll. Da det ble nødvendig med mellomfag fra universi- tetet for å komme inn på fysioterapistudiet, bestemte hun seg for å ta mer utdanning. – Jeg syntes det var ille at studentene skulle være bedre utdannet enn læreren, så jeg søkte permisjon og tok pedagogikk, so- sialmedisin og psykologi grunnfag. Noen fortalte meg at jeg nå var halvveis til ma- gistergraden, så da tok jeg den også. Jeg var med i noe som het Oslo-undersøkelsen, og undersøkte rundt 300 pasienter med risiko for hjerte-kar-sykdom. Det ble en svær ma- gistergrad. Jeg har aldri vært skoleflink, men jobbet veldig hardt. Psykolog ble jeg i 1982, forteller Bunkan. Doktorgraden tok hun i 2003, 74 år gam- mel. «The Comprehensive Body Examinati- on» er en evaluering av kroppsundersøkelse hun utviklet allerede på 60-tallet mens hun jobbet på Rikshospitalet. Undersøkelsesme- toden er nå en viktig del av fagområdet psy- komotorisk fysioterapi. – Det var mye slit med doktorgraden også. Jeg undersøkte en masse pasienter. Men om ikke annet så har jeg da god utdan- nelse, ler hun. Blir hyllet for sin innsats Bunkan gikk av med pensjon i 1999, men sluttet aldri. Hver dag er hun innom konto- ret på Fagsenter for Seniorer ved OsloMet, og hun har fremdeles studenter i egenbe- handling. I 2005 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats og utvikling av fagområdet. – Jeg har blitt 90 år, men jobber fremde- les. Etter at jeg ble pensjonist, begynte jeg å dra på Body Psychotherapy-kongresser rundt omkring i verden. Jeg var på noen fy- sioterapikongresser også, men det var tamt. Heldigvis har de blitt bedre. Første gang jeg dro til Boston, meldte jeg meg på med fore- drag. Etter det ville de ha mer. Nå har jeg vært i ti-tolv land i Europa og forelest eller holdt kurs. Over jul skal jeg til Nederland og London, sier Bunkan fornøyd. I fjor var hun i Berlin for å holde et inn- legg om de tre diafragmaer på kongressen European Association for Body Psychothe- rapy (EABP). – De tre diafragmaer er et populært emne som jeg har fått mange oppdrag på. Kvelden i forveien la jeg høreapparatene mine på nattbordet på hotellrommet i Berlin. Mor- genen etter var de sporløst borte. Jeg lette i to timer, men fant dem ikke. Til slutt måtte jeg dra av gårde uten høreapparatene. Jeg fikk en kollega til å sufflere meg, så innleg- get gikk fint. Men da jeg senere ble kalt frem på scenen sammen med to andre terapeu- ter for å bli æret for å ha løftet frem Body Psychotherapy internasjonalt, hørte jeg det ikke. Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på hva som foregikk, og det ble en flott opple- velse, forteller Bunkan. – Hvor står psykomotorisk fysioterapi i Norge i dag? – Vi har mange gode psykomotorikere. Dessverre har vi mange dårlige også. I Lon- don kreves det 150 egenbehandlinger før du kan kalle deg psykomotorisk terapeut. I Athen må du gjennomføre 200. I Norge er kravet 20 egenbehandlinger. Det er en dråpe i havet, og mange får det ikke til. De norske studentene trenger flere behandlinger under veiledning. Kunnskapen om psykomotorisk fysioterapi stiger raskt ute i Europa. Vi må passe på så vi ikke kommer bakpå her hjem- me, sier Bunkan. – Terapi er ikke en tråkkemaskin Hun mener fysioterapien som fag går i feil retning når bruken av maskinell trening sta- dig brer om seg. – Den terapeutiske relasjonen forsvinner til fordel for tredemøller og vektløfting. Re- lasjonen i terapien blir borte. Terapi er ikke en tråkkemaskin, men nærhet og trygghet mellom to mennesker. Det er min største kritikk mot fysioterapien i dag. Muskel- spenninger og begrenset pust kan i mange tilfeller føres tilbake til psykiske problemer. Alle fysioterapeuter burde ha mer om psy- koterapi, om overføring og motoverføring. I psykomotorisk fysioterapi er pusten det vik- tigste, og akkurat dette bør i større grad inn- lemmes i fysioterapien. Da tror jeg norsk fy- sioterapi kan bli best i verden, sier Bunkan. Selv har hun ingen planer om å gi seg med det første. I august holdt hun interna- sjonalt kurs i norsk psykomotorisk fysiote- rapi og fikk svært gode tilbakemeldinger. Et- ter at 90-års dagen nå er behørig feiret med middag, polonese, sang og dans sammen med 70 gjester i festsalen på OsloMet, har hun igjen kastet seg over arbeidet. – De siste fem årene har jeg jobbet med en engelsk lærebok om prosess- og kropps- orientert psykoterapi som skal være klar for utgivelse i januar neste år. Jeg er riktignok dyslektiker, men bøker blir det likevel. Psy- komotorikken og arbeidet mitt holder liv i meg, sier Bunkan med et smil. n Pent brukt fysioterapiutstyr til salgs • 1 Lojer trådløs/elektrisk behandlingsbenk = kr 8.500. • 1 Saba hydrauisk behandlingsbenk = kr 1.000. • 1 Follo hydraulisk behandlingsbenk = kr 1.000. • 1 EST Radial trykkbølgeapparat, to nye pistoler = kr 15.000. • 1 EST Piezoclast trykkbølgeapparat komplett = kr 5.000. Alt utstyr er uten skader. Ved kjøp av alt utstyr samlet kan rabatt diskuteres. Henvendelse : Stein Hjelseth, tlf. 959 32 441, epost: stein@aktivterapi-behandling.no Hun hadde aldri sluppet ut luft bak i hele sitt liv. Hun sa hun ikke kunne gjøre det foran sin mann, selv ikke på badet.
Laget av Merkur Digitale Magasiner
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy