Fysioterapeuten 7-2019

14 FYSIOTERAPEUTEN 7/19 AKTUELT Flere fysioterapeutledere er skeptiske til om de klarer utfordringene med samhand- lingsreformen. Enkelte er redd det kan gå ut over kvaliteten på tjenestene. TEKST og FOTO Cecilie Bakken Høstmark cbh@fysio.no I SEPTEMBER samlet NFF fysioterapeuter som er ledere eller fagledere i kommune- helsetjenesten til lederkonferanse i Oslo. Et av temaene som ble diskutert var opptrap- pingsplanen for rehabilitering og habilite- ring, og fordeling av ansvar i spesialisthelse- tjenesten og kommunene. Fred Hatlebrekke, leder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), gikk så langt som å snakke om «nedtrap- pingsplan». Flere av lederne på konferansen er bekymret for sine kommuner. – Vi smører tynnere utover enn før. Det er ikke bare det at sykehusene skriver ut pa- sientene betydelig tidligere enn før, vi mer- ker også vekst i form av at det er flere pasi- enter, som så kommer til oss. Det er fare for at vi må gå ned i kvalitet, og at hver bruker får mindre oppfølging. Vi har fått prosjekt- midler til et tilbud om dagrehabilitering, men det er veldig usikkert om vi får videre- ført dette når vi skal ta midler fra driften. Vi trenger midlene til de andre tilbudene også, og kommer bare i en prioriteringsskvis, sier Kathrine T. Nygård fra Bømlo kommune i Hordaland. Sliter i nord Direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord var nylig ute i Dagens Medisin og sa at kom- muner over hele landet, og særlig i Helse Nord, vil få store problemer med å levere de helsetjenestene de skal til befolkningen. Han anslår at mellom 20 og 40 kommuner i nord vil slite med bærekraften på grunn av forholdstallet mellom antall sysselsatte og antall pensjonister. Legeforeningen har også advart mot det de omtaler som kommune- helse-forfall. – Disse kommunene har store utfordrin- ger med å ivareta sine lovhjemlede kommu- nehelseoppgaver, og er i enda mindre grad i stand til å ta nye oppgaver. Det er en relativt mye større utfordring for flere kommuner i Nord-Norge, men dette gjelder også utkant- kommuner i andre deler av landet. Flere personer – anslagsvis 100.000 innbyggere – vil for eksempel rammes av dette i Helse Sør-Øst, som har et høyt befolkningstall, ut- taler Hansen i Dagens Medisin. – Til sammen vil en kvart million men- nesker kunne rammes av utfordringene, dersom SSBs framskrivninger av folke- mengden slår til, advarer Hansen. Bekymret Bekymringene støttes av ledere fra Nord- lands-kommunene Brønnøy og Vågan. – Selv om vi hadde slått sammen alle kommunene på Sør-Helgeland, hadde vi ikke kommet opp på det nivået man regner som en bærekraftig kommune. I Brønnøy har vi ti fysioterapeutårsverk, inkludert av- talefysioterapeutene. Ser du bare på kostra- tallene, ser det ut til at Brønnøy ligger greit an i forhold til landsgjennomsnittet. Men så har vi tre timer til sykehus, og bare Finn- mark har større utfordringer med reisevei. I tillegg til alle andre nye oppgaver etter sam- handlingsreformen ser vi at innbyggerne våre sjeldnere tar imot tilbud som lærings- og mestringskurs på sykehus, på grunn av reiseveien. Da trenger de lokale tilbud i stedet, sier Hanne Solberg i Brønnøy kom- mune. I Vågan kjenner de på at de er en altfor liten kommune til å ha kunne ha fysiotera- pikompetanse lokalt for hele spekteret av di- agnoser. Tidligere fikk mange av pasientene egne rehabiliteringstilbud gjennom spesia- listhelsetjenesten. – Vi har ikke stort nok pasientgrunnlag for ha egen kompetanse på for eksempel hjerneslagpasienter og parkinson, sier In- ger-Anne Nicolaisen i Vågan kommune. Som kommune i Lofoten får de også inn mange tilreisende og sesongarbeidere om sommeren, som tar sitt av ressursene. – En nedtrappingsplan Sykehusene skal overføre 10-15 prosent mer av sin totale aktivitet til kommunene fram mot 2023. I tillegg planlegger sykehusene med en vekst, som også kommunene må ta høyde for, i tillegg til veksten i egen kom- mune. Kommunene skal også håndtere mer avanserte oppgaver enn tidligere, skriver Dagens Medisin. Forbundsleder Fred Hatlebrekke i NFF er kritisk til ressursene som er satt av fra myn- dighetenes side. – Intensjonen med opptrappingsplanen var god, og flere av tiltakene var gode. Men opptrappingsplanen kom ikke med tilstrek- kelige økonomiske insentiver til at kommu- nene kunne gjøre en fullverdig investering i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene sine. Jeg er derfor ikke overrasket når det vi- ser seg at istedenfor en opptrappingsplan, så har dette blitt en nedtrappingsplan. Helse- direktoratets oppsummering midtveis viser at færre mottar rehabilitering i spesialist- helsetjenesten, som var en ønsket utvikling fra myndighetenes side, men så ser vi også – Opptrappingsplan har blitt nedtrappingsplan Det er fare for at vi må gå ned i kvalitet, og at hver bruker får mindre oppfølging.