Fysioterapeuten 7-2019

22 FYSIOTERAPEUTEN 7/19 fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Prioritering og ventetid hos avtale- fysioterapeuter – en tverrsnittstudie Sammendrag n Hensikt : Undersøke hva som karakteriserer personer som står på venteliste hos avtalefysioterapeuter, hvilken prioritet de får og hvor lenge de venter på behandling, sett opp mot prioriteringsnøkkel med maks anbefalt ventetid. n Design : Tverrsnittstudie. n Materiale : Personer som ble satt på ventelistene til 6 fellespraksiser i to østlands- kommuner i løpet av 6 måneder. n Metode : Ventelisteskjema med informasjon om demografi, prioritet og ventetid for hver person. n Resultater : Totalt 837 personer sto på ventelistene. Av disse var 68% kvinner, 66% var i yrkesaktiv alder og 88% var fra egen kommune. Henvendelsene ble gitt prioritet fra 1-4 etter hastegrad, der 73% fikk prioritet 1 eller 2. Personer som fikk tilbud innenfor maks anbefalt ventetid etter prioriteringsnøkkelen: Prioritet 1: 48%, prioritet 2: 25%, prioritet 3: 14% og prioritet 4:18%. Tjueto prosent av alle på vente- listene ventet over 6 måneder uten å få tilbud. Ventetiden var signifikant lengre til psykomotorisk fysioterapi sammenlignet med annen fysioterapi. n Konklusjon : Avtalefysioterapeutene vurderte et stort flertall av henvendelsene til å få høy prioritet. Totalt sett ble under halvparten tatt inn innen maks anbefalt ventetid. Resultatene tyder på at man bør se nærmere på gjeldende inntakspraksis, prioriteringsnøkkel, og tiltak for å redusere ventetiden. n Nøkkelord : fysioterapi, avtalepraksis, ventetid, prioritering. Gro Askland Øyehaug , spesialist i psykomoto- risk fysioterapi (MNFF), avtalefysioterapeut. Hospitant i FYSIOPRIM. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. groaoy@gmail.com . Aina Kristin Paulsen , fysioterapeut i kommunehelsetjenes- ten og ved Akershus Universitetssykehus. Hospitant i FYSIOPRIM, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for Helse og samfunn, Universitetet i Oslo. aina.smedsrud@gmail. com Nina Køpke Vøllestad , professor. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Hilde Stendal Robinson , førsteamanuen- sis, ph.d., fysioterapeut og spesialist innen manuellterapi (MNFF). Avdeling for tverrfag- lig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 24. juni 2019. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD), med referansenummer 49890. Forfatterne oppgir ingen interes- sekonflikter. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Øyehaug og Paulsen. Innledning Kommunens helsetjeneste har i oppgave å gi lik tilgang på nødvendig helsehjelp av god kvalitet for enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (1,2). Endringer i samfunnet på flere områder fører til økt på- trykk på helsetjenestene, og mange må vente lenge for å få helsehjelp. Tidligere kvantita- tive og kvalitative studier har vist at det er en økning i mottakere av avtalefysioterapi (3,4), og mange avtalefysioterapeuter har gitt uttrykk for bekymring over lange ven- telister ved fysioterapipraksisene og mangel på kapasitet i tjenesten (4,5,6). Til tross for dette vet vi lite om innholdet i disse vente- listene og hvor lenge pasienter må vente for å få fysioterapitilbud. Denne artikkelen byg- ger på rapporten «Vondt å vente» (7), hvor vi undersøkte hvem som stod på venteliste og hvor lenge de måtte vente ved seks forskjel- lige fysioterapipraksiser i to mellomstore kommuner på Østlandet. Nettverk av de ti største kommunene i Norge (ASSS) har utarbeidet en priorite- ringsnøkkel for den kommunale ergo- og fysioterapitjenesten for hjelp til å prioritere hastegrad av henvendelser til tjenesten (8).