Fysioterapeuten 7-2019

FYSIOTERAPEUTEN 7/19 23 Ventetiden overskred i stor grad det som var anbefalt i henhold til prioriteringsnøkkelen. Kort sagt • Det bør ses nærmere på om deler av fy- sioterapitjenesten er underdimensjonert med tanke på utvikling av helseutfor- dringer i befolkningen. • Man bør se nærmere på inntakspraksis hos avtalefysioterapeuter, anvend- barheten av prioriteringsnøkkelen og relevante tiltak for å redusere ventetid til avtalefysioterapi. • Studien utfordrer kommunene til å finne interkommunale finansielle samar- beidsløsninger innen spesialområder av fysioterapi. Veilederen bruker prioriteringsnivå 1-4 med angitt frist for når helsehjelp skal iverkset- tes med bakgrunn i tilstandens alvorlighets- grad. Mange kommuner har, med utgangs- punktet i denne veilederen, utarbeidet en tilpasset prioriteringsveileder for avtalefy- sioterapeutene. Det er imidlertid ikke kjent hvordan disse veilederne brukes i praksis, eller hvordan personene blir prioritert. I denne studien har vi tatt utgangspunkt i to kommuner som bruker prioriteringsnøk- kel basert på ASSS nettverkets veileder. Det- te gav oss mulighet for å undersøke vente- listepraksis hos avtalefysioteraputer ved å se på hvordan nye henvendelser blir prioritert. Forskningsspørsmålene var: • Hva karakteriserer personer som ven- ter på behandling hos avtalefysiotera- peuter, og hvilken prioritet får de? • Hvor lang ventetid er det for å få til- bud om behandling hos avtalefysiote- rapeuter i de to undersøkte kommu- nene sett opp mot anbefalt ventetid i prioriteringsnøkkel? Materiale og metode Studien er en tverrsnittsundersøkelse hvor vi har undersøkt ventelistene ved fysiotera- pipraksiser i to mellomstore kommuner på Østlandet. Fysioterapipraksiser som rap- porterte til leder for fysioterapitjenesten om lang venteliste ble invitert til å delta i studien. Disse utgjorde flertallet av fysiote- rapipraksisene i de to kommunene. En fel- lespraksis med fire terapeuter takket nei til deltakelse, og en avtaleterapeut med solo- praksis trakk seg fra deltakelsen underveis. Inkluderte fysioterapipraksiser var seks fel- lespraksiser med til sammen 27 avtalefysio- terapeuter, alle bortsett fra en hadde 100% driftstilskudd. Alle praksisene tilbød både individuell- og gruppebehandling. Fem av fellespraksisene hadde fysiotera- peuter med ulik spesialkompetanse innen fysioterapi, men delte felles venteliste innad i praksisen. På en av fellespraksisene var det i tillegg en psykomotorisk fysioterapeut med egen venteliste, og en fellespraksis had- de kun psykomotoriske fysioterapeuter med venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Det var til sammen sju ventelister, hvorav to ven- telister til psykomotorisk fysioterapi. På den måten kunne vi sammenlikne ventelistene til psykomotorisk fysioterapi med ventelis- tene til terapeuter med andre spesialområ- der innen fysioterapi. Prosedyre og datainnsamling I forkant av studien gjorde vi en forundersø- kelse i sammenlignbare kommuner i Norge. Vi sendte epost til lederne for avtalefysio- terapeutene med spørsmål om ventelister i deres kommune og eventuelle tiltak som var gjort for å redusere ventetid. Vi fikk svar fra 17 kommuner. De fleste fysioterapipraksi- sene brukte separate ventelister og de brukte en tilpasset versjon av prioriteringsveilede- ren fra ASSS nettverket. De meldte om va- rierende ventetid, men de fleste hadde kort ventetid på høyt prioriterte personer og va- rierende til lang ventetid på personer som var lavere prioritert. Tiltak som ble nevnt for å redusere ventetid var økt antall drifts- tilskudd, bruk av vurderingskonsultasjon og utvidet trenings- og gruppetilbud. Før datainnsamling utarbeidet forskerne og deltagende avtalefysioterapeuter i fel- lesskap en standardisert mal for registre- ring av informasjon om personer i vente- lista. Det ble registrert alder, kjønn, bo-/ oppholdskommune, henvisningsinstans og arbeidsstatus. I tillegg skrev fysioterapeu- tene inn henvisningsårsak/-diagnose og funksjonsnivå/-problemer som fritekst. Av- talefysioterapeutene ble bedt om å prioritere henvendelsene fra 1-4 med bakgrunn i kom- munens veiledende prioriteringsnøkkel og vurdering av hastegrad (tabell 1). Når perso- nene fikk tilbud om vurdering, ble dato for dette registrert. Ventetid ble beregnet fra den- ne datoen til dato for mottatt henvendelse. Fysioterapeutene gjorde først en grov- sortering av henvendelsene med hensyn til hvem som kom på venteliste og hvem som ble anbefalt andre tilbud. Alle personene som ble satt på venteliste første halvdel av 2017, ble informert om og forespurt om del- takelse i studien. Det ble ikke registrert hvor mange personer som takket nei, men fysio- terapeutene angav at omtrent alle personene på venteliste sa ja til inkludering i studien. En avtalefysioterapeut fra hver fysiotera- pipraksis fikk opplæring i å overføre opplys- ninger om inkluderte personer til et netts- kjema, etterhvert som personene begynte i TABELL 1 Forenklet versjon av prioriteringsnøkkelen som ble benyttet i de to kommunene samt tilhø- rende maksimal anbefalt ventetid. Prioriterings- nivå Kriterier for prioritering Maksimal anbefalt ventetid 1 Rask intervensjon er nødvendig for brukerens funksjonsnivå, lindring og livskvalitet 7 dager 2 Tidlig intervensjon vil ha stor betydning for å sette brukeren i stand til å utvikle, gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivå og hindre ytterligere funksjonstap 14 dager 3 Intervensjon forventes å ha betydning for brukeren for å forbedre og/eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet 30 dager 4 Intervensjon ansees som hensiktsmessig for bruker, men kan vente 90 dager