Fysioterapeuten 7-2020

FYSIOTERAPEUTEN 7/20 25 STUDENTLIV annet for seg å jobbe med barn og unge. – Det utfordrende med å være fysiotera- peut vil nok være om pasienter du har, ikke kan bli bedre. Det blir nok litt utenfor kom- fortsonen min å ta på noen i starten, men det blir vel mer naturlig etter hvert. Jeg tror det blir en del pugging, og det gruer jeg meg til. Helt øverst i auditoriet sitter Haakon Flinstad, som har kommet inn på studieret- ning mensendieck, og er litt skeptisk til ak- kurat det. Han vet lite om studieretningen, og det er idrettsfysioterapeut han ønsker å bli. – Jeg er interessert i trening og i kroppen, og vil ha en jobb som er praktisk rettet, sier Flinstad. Ferdighetstrening Vi spoler en uke fram i tid – til første ferdig- hetstrening. Nå er Flinstad mer fornøyd, og sier han hører at blant annet den erfaringen mensendieckfysioterapeutene får med grup- peinstruksjon, kan være ganske lukrativ i ar- beidslivet. – Jeg har stor tro på opptrening som be- handlingsform og å bygge støttemuskulatur, sier han. Halvorsen og Fjellestad er i gang med å lære de første manuelle teknikkene, og blir kastet rett uti å ta på folk de ikke kjenner. Begge synes det går fint. Læreren spøker med at «dette er det eneste stedet vi faktisk kan si at vi har skjeletter i skapet», før hun sukker litt og sier at det alltid mangler en eller annen del på skjelettene på slutten av studieåret. – Hvordan dere selv oppfører dere, vil påvirke pasienten, understreker læreren, og ber studentene om å skrive en refleksjons- logg. Mye pugging Månedene går. Det er lite snø utenfor vin- duene på OsloMet, selv om det er midt på vinteren og halvveis i første studieår. Hvor- dan går det med de tre? Fjellestad synes det er ekstremt mange ord å pugge i anatomien. – Det er bra vi får mer funksjonstesting og ferdighetstrening framover. Det er blitt ganske naturlig å ta på andre nå. Det er ikke alltid så lett med funksjonstestingen – det ser så lett ut når lærerne gjør det, så glemmer jeg hvordan jeg skal gjøre det. Det eneste som er annerledes enn jeg trodde, er at det er mye fokus på eldre – jeg trodde det skulle være mer spredt på de ulike alders- gruppene. Jeg visste heller ikke at det ble så mange detaljer å lære seg. Nå tenker jeg innimellom «hvordan skal jeg klare dette?», sier hun. Fjellestad sier at enkelte har sluttet på studiet. Mange latinske navn Flinstad synes at det er litt vanskelig å pal- pere riktig. – Du må ha kunnskap om anatomi, så det er jo en motivasjon for å lære. Da vi skulle lære om holdningsundersøkelser i septem- ber, sto vi i boksershorts foran de andre i gruppa. Det var uvant, vi kjente jo ikke hver- andre. Nå er vi ikke redd for å ta på hveran- dre lenger. – Jeg har vært på praksis på sykehjem, og mitt inntrykk er at mange eldre ikke er like motiverte for å bidra i egen trening som for eksempel yngre idrettsutøvere er. Derfor er fortsatt planen min å jobbe innen idrett. Studiet har så langt vært slik jeg trodde det skulle bli, jeg har ikke tenkt på å slutte. Halvorsen ser at det blir tøffe år. – Puggingen til anatomieksamen er verre enn jeg hadde trodd. Det er et sjokk med alle de latinske navnene. Det går i regler på forbokstaver, som «Pene Ben Lokker Mange Gutter» for å huske musklene på innsiden av låret i rekkefølge, og «She Likes To Play, Try To Catch Her» for mellomhåndsbeina. Men alt jeg lærer er interessant, og jeg føler at jeg har valgt riktig yrke. – For mye fokus på eldre Vi hopper til juni 2020. Første studieåret er nettopp avsluttet. Studentene fikk tre måne- der tidligere studiehverdagen snudd opp- ned på grunn av koronaviruset. Eksamen i anatomi måtte legges om til muntlig eksa- ELDRE Marte Fjellestad synes det ble litt mye fokus på eldre i studiet. FERDIGHETSTRENING Malin Halvorsen måtte en uke ut i studiet begynne å ta på folk hun ikke kjente. Det gikk greit, synes hun.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy