Fysioterapeuten 7-2020

28 FYSIOTERAPEUTEN 7/20 I flere artikler har «Fysioterapeu- ten» hatt søkelys på fysiotera- peuter som også arbeider som personlige trenere (PT). Alle forteller hvor bra det er å kunne kombinere PT med fysioterapi. For all del: trening hjelper mot mye, enkelte vil si det meste. For fysioterapeuter som står uten fast arbeid eller driftsavtale kan kombinasjonen fysioterapi og tre- ningsstudio/PT absolutt være en god ide. Hvis derimot holdningen om at man helst bør være PT ved siden av å være fysioterapeut tas med inn i arbeidet som avtalefy- sioterapeut bør vi tenke oss om et par ganger. Ja, jeg vet også at muskel- og skjelettplager er et stort sam- funnsproblem, forårsaker mange sykemeldinger og koster samfun- net millioner av kroner hvert år. Li- kevel må det være lov å spørre om hvorfor det er lettere å prioritere denne pasientgruppen fremfor den 12-år gamle CP-pasienten som trenger hjemmebehandling eller den krigsskadde, traumati- serte flyktningen fra Syria? Jeg kjenner fysioterapeuter som har fått fulle dager i løpet få uker ved å prioritere pasienter som Karianne Bruun Haugens beskrev så glimrende da hun reddet tre driftsavtaler i Vestre Aker bydel i Oslo: «Det er ikke pa- sienter med kink i nakken og en sliten menisk disse terapeutene behandler. Det er pasienter med store og sammensatte vansker som følge av blant annet hjerne- blødning og slag. Det er diagnoser som ALS og multippel sklerose, og det er mennesker som lever med Parkinson og andre nevrologiske sykdommer. De behandler barn som lever med medfødte eller ervervede sykdommer og skader. Det er barn som har overlevd store traumer som f.eks. ulykker og kreft.» I mine siste år som avtalefy- sioterapeut opplevde jeg gang på gang at disse pasientene ikke var «kule» nok for mange fysiotera- peuter. Det var lettere å plukke en pasient med overtråkket ankel fra ventelisten enn en trafikk- skadet pasient fra Sunnaas som ville trenge livslang oppfølging. Hos kommuneledelsen var også gjennomgangsmelodien: «Hvor lenge skal du holde på med disse pasientene? Du må jo få avsluttet disse pasientene og få tatt inn noen nye snart!» Dette er hold- ninger som skremmer meg. Jeg tillater meg igjen å sitere Karianne Bruun Haugen: «Dette er mennesker som er helt avhen- gig av fysikalsk behandling og oppfølging for å kunne mestre eget liv og bo hjemme. Dette er mennesker som vil tape enormt mye livskvalitet hvis tilbudet blir borte.» Et ønske fra en pensjonert av- talefysioterapeut er at fysiotera- peuter må klare å stå i langvarige behandlingsforløp hvor pasien- tens livskvalitet er i fokus. Vi må ikke gå lei før pasienten, tvert om: vi må holde pasienten i gang selv når det butter skikkelig imot for både pasient og terapeut. Roar Høidal pensjonert avtalefysioterapeut Fysioterapi på avveier? BEKYMRET Roar Høidal mener fokuset blir feil når fysioterapeuter velger å trene friske fremfor å behandle syke og skadde. Foto: Irene Mårdalen. MENINGER Da Fysioterapeuten la ut dette bildet på Facebook, tok kommentarfeltet fyr. Her får du et utdrag fra meningsyt- ringene. «Skal dette bildet formidle dagens fysioterapi? For meg blir dette ennå et bilde som viser benkebehandling, passiv behandling som noe av det mest sentrale fysioterapeuter gjør – det stemmer vel ikke med realiteten??? Skulle gjerne hatt et helt annet bilde, da fysiotera- pien er så mye mer mangfoldig enn dette». «Bemerkning: Hvordan kan det prioriteres å formidle dette bildet? Det ser litt merkelig ut». «For meg gir dette bildet mening. Det kunne selvsagt vært en mer assistert aktiv øvelse, men det er ikke lett å få frem på stillbilder. Jeg er en ”hands on”-fysio og stolt av det. Følger mine pasienter gjen- nom den avspente passive bevegelse, via assistert aktiv, til de klarer hele bevegelsen selv, og har maksimal fysisk kontroll.» «Jeg synes dette bildet er topp! Synes det forteller om kunnskaps- formidling og kroppslig profesjonell samhandling. Neste gang kan de velge noe fra annen kommunal hverdag, og det er like mye fysio- terapi i det. F.eks gåtur i skog og mark, trappetrening, instruksjon av avspenning, ganganalyse osv.» Så mye kan et bilde skape av meninger

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy