Fysioterapeuten 7-2020

34 FYSIOTERAPEUTEN 7/20 FAG ESSAY I dette essayet tar jeg opp tråden fra det for- rige. Friskgymnastikk og sykegymnastikk er omdreiningspunktet – arbeidsliv og be- driftsfysioterapi saksområdet. Men først litt om opptakskrav. Opptakskrav, kjønn og faglig profil   Et sentralt profesjonspolitisk virkemiddel er å regulere tilgangen til utdanninger ved å stille bestemte krav til søkerne (1). I fysio- terapi gjaldt denne reguleringen lenge også søkernes kjønn, og det fikk betydning for hvordan forholdet mellom friskgymnastikk og sykegymnastikk utviklet seg. Fra starten av var utdanningen åpen for både kvinner og menn, men den ble stengt for menn fra 1911 til 1946. Utestengningen har blitt forklart med mangel på egnete lo- kaler for undervisning i gymnastikk for elever av begge kjønn (2). 1 Da det igjen ble åpnet for mannlige søkere ble det stilt krav om at de måtte ha gymnastikkutdanning. Først i 1973 ble kvinner og menn likestilt med hensyn til opptakskrav, seks år etter at staten overtok utdanningen. Fra den tid har andelen menn blant fy- sioterapistudenter stort sett beveget seg mel- lom 20 og 28%. 2 Fysioterapiyrket har altså vært tallmessig dominert av kvinner, men andelen menn har økt betraktelig. Når det iblant sies at fysioterapi er et kvinneyrke, vi- ses det gjerne til at langt flere kvinner enn menn arbeider som fysioterapeuter. Men spørsmål om kjønn i yrker dreier seg om langt mer enn antall kvinner og menn. I fysioterapi som i andre yrker representerer de to kjønn ulik faglig orientering, og de har ulik tilknytning til arbeidslivet. Her har vi «likestillingsparadokset»: Norge regnes som et foregangsland når det gjelder likestilling, men vi har likevel et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder blant verdens industrialiserte land (3). Dette til tross for at kvinner i økende grad har beve- get seg inn på menns tradisjonelle områder, mens det omvendte har skjedd i mindre grad. Fysioterapi føyer seg inn i dette møn- steret. Menn har i årenes løp vært orientert mot trening, idrett og manuell terapi, mens kvin- ner i stor grad har valgt arbeid med barn, alvorlig syke og personer med ulike former for psykososiale problemer. Når det gjelder tilknytning til arbeidslivet jobber de fleste menn i privat praksis nå som før, mens kvinner har vært i flertall i offentlig sektor i store deler av norsk fysioterapihistorie. Som nevnt tidligere arbeidet de første sykegym- nastene i Norge hovedsakelig som selvsten- dig næringsdrivende (4), men etter hvert som helsevesenet ble utbygget søkte stadig flere kvinner seg til den offentlige delen av helsetjenesten. Kommunereformen i 1984 forsterket den kjønnete arbeidsdelingen: Fastlønns- stillingene som ble opprettet i kommunene ble med få unntak besatt av kvinner, og slik fortsatte det i tiårene som fulgte (5,6). Ser vi på helsetjenesten under ett, har kvinnelige fysioterapeuter stått for et bre- dere arbeidsområde, med flere målgrupper enn menn. Og vurderer vi yrkesgruppen samlet, fremstår fysioterapi som et fag med en tydelig kjønnet profil. På noen felt og i noen faser er kjønns- forskjellene i yrkesgruppen en direkte kon- sekvens av opptakskravene til sykegym- nastikkutdanningen. Eksempelvis ble kun kvinner ansatt i bedrifter i etterkrigstiden – i den første fasen av norsk bedriftsfysioterapi. Da var det få menn i yrkesgruppen, noe som altså skyldtes at menn lenge var utelukket fra å søke utdanningen. Men vi kommer ikke langt med å vise til opptakskrav når vi skal forklare hvorfor kvinner og menn trek- kes mot forskjellige fagfelt. For eksempel: I dag har NFFs faggruppe for barn og ungdomsfysioterapi 698 med- lemmer. 37 er menn. Faggruppen for psy- komotorisk fysioterapi har 410 medlemmer. 39 er menn. 3 Her må flere forhold tas i be- traktning: utviklingstrekk i helsetjenesten, politiske strømninger i samfunnet, og ikke minst helt grunnleggende kulturelle forestil- linger om kvinner og menn, kvinnelighet og mannlighet. Lik kjønnsfordeling finner vi i dag kun i faggruppen for idrett og aktivitetsmedisin. Den har 455 kvinnelige og 458 mannlige medlemmer. Vi skal ikke se langt tilbake for å finne en klar overvekt av menn på dette feltet, og her er kan vi peke på den allmenne tendensen: De senere tiår har kvinner beve- get seg inn på menns tradisjonelle områder. Menn har i stor grad holdt seg til sine. Glimt fra norsk fysioterapihistorie: Den gang da, hva nå?   Eline Thornquist , professor emerita,  Høgskulen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon. eth@hvl.no.    Dette fagessayet ble akseptert 30. april 2020. Fagessy vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.  Glimt fra norsk fysioterapihistorie er valgt fra et omfattende historisk materiale forfatteren har samlet i årenes løp om vår yrkesgruppe helt fra fysioterapifagets begynnelse i Norge på 1890-tallet. Målet med disse glimtene er å skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid, i håp om å gjøre oss bedre rustet for fremtidens utfordringer.   1 Den gang var det utenkelig at kvinner og menn skulle ha felles gymnastikkundervisning. 2 I tillegg til tallmaterialet i Haugen (2) som går frem til 1995, baserer jeg meg primært på statistikk fra utdan- ningen i Bergen i perioden 1976-2020. 3 Tallene er fra NFFs statistikk.