Fysioterapeuten 7-2020

40 FYSIOTERAPEUTEN 7/20 FAG DOKTORGRAD Eirik Lind Irgens , fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag. Hovedveileder: Førsteamanuensis Siri Moe, fysioterapeut, ph.d., UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag. Biveileder: Professor Nils Henriksen, ph.d., UiT Norges arktiske universi- tet, Institutt for helse- og omsorgsfag. Originaltittel: Ambiguity and professional accountability in physiothe- rapy practice – Acquired brain injury rehabilitation across health care levels. Pasientgruppen som er innlagt i spesialisthelsetjenesten på grunn av ervervede hjerneskader er stor og varierende, og krever ofte tverr- faglig, intensiv og langvarig oppfølging både i spesialisthelsetjenes- ten og etter utskrivelse til kommunehelsetjenesten. Utgangspunktet for studien var å sette søkelys på fysioterapitjenestene i overgangen mellom helsetjenestenivå i rehabiliteringsprosessen for personer med ervervede hjerneskader, sett i lys av nylige helsetjenesterefor- mer som har endret ansvarsforholdet mellom helsetjenestenivåene. Det doble fokuset i reformarbeidet, med målsettinger om både øko- nomisk rasjonalisering og kvalitetsforbedringer, har ført til utfor- dringer knyttet til organisering og fordeling av ressurser og ansvar mellom helsetjenestenivåene. Studiens målsetting var å øke kunn- skapen om overføring, koordinering og oppfølging av fysioterapitje- nester som en del av det totale rehabiliteringstilbudet fra spesialist- helsetjenesten til primærhelsetjenesten. Vi gjennomførte en kvalitativ intervju- og observasjonsstudie, der vi intervjuet fysioterapeuter i både spesialist- og kommunehel- setjenesten i tilknytning til rehabiliteringsforløpet til 10 personer med ervervede hjerneskader. Vi fulgte pasientenes rehabilitering fra innleggelse på rehabiliteringsavdeling på sykehus og til deres hjem- kommuner. Vi gjennomførte 35 intervjuer av henholdsvis åtte fy- sioterapeuter i spesialisthelsetjenesten og 11 fysioterapeuter i kom- munehelsetjenesten. I tillegg gjennomførte vi 23 videoobservasjoner av fysioterapibehandling fra begge helsetjenestenivå. Datamaterialet ble transkribert og analysert med systematisk tekstkondensering, i lys av sosio-kulturelle og interaksjonistiske perspektiver. I artikkel én utforsket vi fysioterapeutenes erfaringer med å til- by fysioterapitjenester til personer med ervervede hjerneskader i en kontekst preget av reformarbeid og endring av ansvarsområder mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fysioterapeutene opplevde at rammebetingelser og mangel på ressurser, særlig i kom- munehelsetjenesten, sammen med økt ansvar for blant annet rehabi- litering, førte til profesjonelle dilemma særlig knyttet til prioritering av pasienter og intensitet i oppfølgingen av dem. I den andre artikkelen ønsket vi å beskrive fysioterapeutenes er- faringer med variasjon i fysioterapipraksis i rehabiliteringsforløp for personer med ervervede hjerneskader. Fysioterapeutene i spesialist- helsetjenesten beskrev en mer enhetlig fremgangsmåte i både tiltak, tilgjengelighet av utstyr og rekkefølge av tiltak. I begge helsetjenes- tenivå ble det lagt vekt på hensiktsmessige bevegelsesløsninger og minst mulig kompensatoriske bevegelser, men i kommunehelsetje- nesten ble begrensninger i omgivelsene og behov for raskt å mestre dagligdagse aktiviteter fremhevet som en utfordring knyttet til valg av fysioterapitiltak og målsetting med behandlingen. I artikkel tre tok vi sikte på å utforske formidling av informasjon og fagkunnskap i overganger mellom helsetjenestenivå for perso- ner med ervervede hjerneskader. Informantene i studien pekte på behov for ulike former for informasjons- og kunnskapsformidling. Skriftlige epikriser og rapporter ga fysioterapeutene i kommunene et godt innblikk i rehabiliteringsprosessen og pasientenes utfordringer, mens personlig kontakt i for eksempel telefonsamtaler var av stor betydning for å kunne utdype og nyansere informasjon. Informan- ter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten pekte på at fysiske møter og klinisk samarbeid om og med pasientene var spesielt be- tydningsfullt for utvikling av konkrete behandlingstiltak og praktisk handlingskompetanse. Her ble det etterlyst både rammevilkår og rutiner som i større grad la til rette for dette. Avhandlingen somhelhet peker på betydningen av å ha tilstrekke- lig med ressurser for å ivareta og følge opp personer med ervervede hjerneskader på en best mulig måte, hvordan kontekst og tradisjon kan påvirke praksis, og at det er nødvendig med gode kommunika- Rehabilitering på tvers av helsetjenestenivå til personer med ervervet hjerneskade – en intervju- og observasjonsstudie av fysioterapipraksis