Fysioterapeuten 7-2020

Omtalt av Dahm KT og Larun L Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet Betennelsesdempende legemidler gir trolig litt mindre smerte og litt bedre funksjon sammenlignet med narrepiller for personer med akutte ryggsmerter. Effekten er liten, og det er usikkert om den er av klinisk betydning. Betennelses- dempende legemidler fører muligens til at flere opplever en generell bedring. Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om bivirkninger. Det viser en systematisk oversikt fra Cochrane. En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy ( JJJJ ), middels ( JJJm ), lav ( JJmm ), eller svært lav kvalitet ( Jmmm ). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Betennelsesdempende legemidler for akutte korsryggsmerter 42 FYSIOTERAPEUTEN 7/20 Bakgrunn Korsryggsmerter er et av de vanligste helseproblemene og er en stor belastning for samfunnet og den enkelte. Korsrygg- smerter er definert som smerter, muskel- spenninger eller stivhet lokalisert i setet og nedre del av ryggen. De fleste opplever at smerten reduseres i løpet av de første seks ukene etter smertedebut. Ved kors- ryggsmerter er det anbefalt tidlig og grad- vis aktivitet samt å unngå sengeleie. Smer- testillende medikamenter kan forskrives i en kort periode ved akutte smerter. Betennelsesdempende legemidler er en stor gruppe legemidler med smertestil- lende og betennelsesdempende effekt. Det er også kjent at legemidlene kan forårsake mageplager og i noen tilfeller mageblød- ning. Hva sier forskningen? Denne systematiske oversikten oppsum- merer funn fra randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av be- tennelsesdempende legemidler sammen- lignet med narrepiller (placebo). Forskningen viste at: • Betennelsesdempende legemidler gir trolig litt mindre smerte sammenlignet med narrepiller på kort sikt ( JJJm ). • Betennelsesdempende legemidler gir litt bedre funksjon sammenlignet med narrepiller på kort sikt ( JJJJ ). • Betennelsesdempende legemidler fører muligens til at flere opplever en gene- rell bedring sammenlignet med narre- piller på kort sikt ( JJmm ). • Det er usikkert om betennelsesdem- pende legemidler fører til at flere opp- lever bivirkninger sammenlignet med narrepiller på kort sikt ( Jmmm ). Vi har høy tillit til resultatet for funksjon. Tilliten til smerte er trukket ned til mid- dels på grunn av usikkerhet rundt ran- domisering og manglende blinding av utfallsmåler. For generell bedring har vi liten tillit på grunn av ulike resultater på tvers av studiene og manglende overfør- barhet. For bivirkninger har vi svært liten tillit fordi det var få hendelser og bredt konfidensintervall. Hva er denne informasjonen basert på? Totalt inngikk 32 randomiserte kontrol- lerte studier med til sammen 5.356 del- takere i oversikten. Deltakernes alder varierte fra 16 til 78 år. Ni studier sam- menlignet betennelsesdempende lege- midler med narrepiller, 17 sammenlignet ulike betennelsesdempende legemidler med hverandre, og 14 studier sammen- lignet betennelsesdempende legemidler med andre medikamenter. Under omtaler vi kun studiene om betennelsesdempende legemidler sammenlignet med narrepiller. Varigheten av ryggsmerten varierte fra to dager opptil seks uker. Behandlingen varte fra én dag til fire uker. Det ble brukt ulike betennelsesdempende legemidler, som Diclofenac og Ibruprofen. Det var fire studier med 815 deltagere som målte smerte. Smerte ble målt på visuell analog skala (VAS), en skala fra null til 100, der lavere skår betyr mindre smerte. En kli- nisk viktig forskjell ble vurdert til å være ti. Metaanalysen av de fire studiene viste ingen klinisk viktig forskjell i smerte mel- lom betennelsesdempende legemidler og narrepille (gjennomsnittsforskjellen var -7,29, 95 % konfidensintervall fra -10,98 til -3,61) etter tre uker. To studier med 471 deltagere benyttet Roland Morris Disability Questionnaire (RMDQ) for å måle funksjon. Skalaen går fra null til 24, hvor lavere skår betyr bedre funksjon. En klinisk viktig forskjell ble vurdert til å være 2,4 poeng. Metaanalysen av de to studiene viste ingen klinisk viktig forskjell i funksjon mellom gruppene et- ter tre uker (gjennomsnittsforskjellen var -2,02 poeng, 95 % KI fra -2,89 til -1,15). Fem studier med 1.201 deltagere bruk- te ulike former av Likert skala for å måle generell bedring. Likert skala er et spør- reskjema med svaralternativer fra en yt- terkant til den andre. Metaanalyse av de fem studiene viste at flere av dem som fikk betennelsesdempende legemidler, opp- levde generell bedring sammenlignet med dem som fikk narrepiller (relativ risiko var 1,40, 95 % KI fra 1,12 til 1,75). Data- ene er todelt (bedring/ingen bedring). Det betyr at 367 av 1.000 av dem som fikk nar- repiller, opplever bedring, sammenlignet med 514 av 1.000 av dem som fikk beten- nelsesdempende legemidler (95 % KI fra 412 til 643). Totalt hadde seks studier med 1.394 deltakere registrert bivirkninger. Det var ikke mulig å trekke konklusjoner om bi- virkninger (RR 0,86, 95 % KI fra 0,63 til 1,18). Vi vet heller ikke hvilke betennel- sesdempende legemidler som er best. Kilde: van der Gaag WH, Roelofs PDDM, Enthoven WTM, van Tulder MW, Koes BW. Non-steroidal anti-inflammatory drugs for acute low back pain. Cochrane Database of Systematic Revi- ews 2020, Issue 4. Art. No.: CD013581. DOI: 10.1002/14651858.CD013581.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy