Fysioterapeuten 7-2021

10 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 Vi småløper etter fysioterapeutene opp og ned i lange sy- kehuskorridorer på vei til pasientrommet til Guste. Hun er 13 år og måtte amputere store deler av det ene beinet etter benkreft (sarkom). Ankelleddet ble nytt kne- ledd og foten ble festet på bak frem. Guste har gjennomgått 18 cellegiftkurer, og fysioterapeutene har vært med siden første dag. Ofte er de også med under selve operasjonen. Da sam- arbeider de med ortopedene blant annet om hvordan mus- klene skal festes på nytt for å gi best mulig funksjon. – Vi må jobbe med det som er igjen etter at kreften er tatt bort. Det betyr alltid skreddersøm for å tilpasse ak- tiviteten. I tillegg jobber vi tett på andre profesjoner, sier Merethe Lia Johansen (43). 12 fysioterapeuter – 9.000 pasientbehandlinger Den tidligere langrennsløperen trodde hun skulle jobbe med toppidrett. Men så havnet hun på Radiumhospitalet i turnus. Nå – 17 år senere – er hun fortsatt der. – Fordi jeg har verdens beste jobb. Variasjonene i hver- dagen er store. Her kan du være en hel karriere og oppleve at du har utfordringer og vekst som fysioterapeut hele ti- den, sier Johansen. De andre fysioterapeutene rundt bordet nikker. Gro Sophie Jacobsen Haugen (62) er eldst. Hun har jobbet på Radiumhospitalet i 21 år. Signe Ludvigsen (33) har vært der i ni. Ingrid Handegard (29) har vært der siden hun var ferdig i turnus. Seksjonsleder Anne Gjertine Heli-Haugestøl (41) sitter lett fremoverlent og lytter. Hun har til sammen 12 fysiote- rapeuter, to ergoterapeuter, to studenter og én turnuskan- didat «å passe på». De behandler over 9.000 pasienter årlig og bistår ved seks sengeposter og på poliklinikker. – Det sier seg selv at pasientspennet er stort. Vi behand- ler både de som er alvorlig syke og har gjennomgått stor kreftkirurgi, samt postoperative pasienter som har et kura- tivt siktemål og blir friske, sier hun. Slik jobber de med Guste Det får Guste erfare. Etter å ha vist frem sjiraffen hun har på rommet – og fått en gjennomgang av hva som skal skje – bærer det opp til treningsrommet. Guste, som før syk- dommen ikke likte så godt å trene, har trent med fysiote- rapeutene siden hun våknet opp etter operasjonen. Nå er treningsiveren stor. Økten starter med å gå i en treningstrapp. Opp og ned. Uten krykker og med en eller begge hender på gelenderet. Ved hver ende av trappen må hun klare seg selv i noen sekunder. Det gjorde hun ikke for kort tid siden. Etter trappetrening er det trampolinen som står for tur. Deretter styrketrening og til slutt krabbeøvelser med ulike hindre på gulvet. Stativet med intravenøst er en del av det fysioterapeu- tene må ta hensyn til. Helt til en sykepleier kommer. Guste kan klare seg uten intravenøst en del av treningsøkten. – Du klarer 10 til, gjør du ikke, sier Johansen. Tempoet er en toppdrettsutøver verdig. Både for de to En pasient har en fot som er operert på bak fram. En annen er uhelbredelig syk, men gjennomfører likevel gangtrening med stor entusiasme. Bli med inn i hverdagen til fysioterapeutene på Radiumhospitalet. TEKST Irene Mårdalen, im@fysio.no FOTO Tom Egil Jensen Jobber med det kreften ikke har tatt STORT PASIENTSPENN Seksjonsleder Anne Gjertine Heli-Haugestøl.