Fysioterapeuten 7-2021

38 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 De gamle lokalene i Bjørvika er pusset opp og fremstår moderne med lyse vegger og fargerikt interiør. Selv om klokken har bik- ket 16, er klinikken fremdeles preget av liv og bevegelse. I treningssalen instrueres det i utfall og knebøy, også en av fysioterapeutene selv er i sving. Etter en kort omvisning i lokalene, har Vadem startet letingen etter et ledig kontor hvor vi kan sitte under intervjuet. Det viser seg å bli en utfordring. Fysioterapeutene her er vant til å jobbe sene ettermiddager. Kor- ridorene er lange og trange, og kontorene små. Jeg ser på fotografen og på lasset med teknisk utstyr han har med seg. Han trenger lys, og plass, sier han. Og letingen fortsetter. Klokka går, og jeg har enda ikke sett noe til Tiegs, psykomotorikeren. Siden jeg har samme faglige bakgrunn, vet jeg at behand- lingstimene som regel blir lange. Men Tiegs blir omsider ledig, og da inviterer hun oss varmt inn til seg på sitt kontor. – Jeg har nok 3-4 pasienter med langva- rige ryggsmerter i løpet av en dag, om ikke flere, sier Vadem. Tiegs har servert kaffe, og de to kollega- ene sitter på hennes behandlingsbenk. Vadem har 10 års erfaring som behand- ler. Han utdannet seg til fysioterapeut i 2011. Senere tok han utdanning i kognitiv terapi, og øverst på CV-en står det manuell- terapeut. Han forteller at han lenge har vært interessert i uspesifikke ryggsmerter som klinisk problemstilling. – Men enhver pasient som kommer inn, uavhengig av problematikk, er selvfølgelig velkommen, understreker han. Tiegs har valgt en annen retning. Etter først å ha blitt naprapat, satte hun seg på nytt på skolebenken for å bli fysioterapeut. Hun tok kurs i psykososial medisin på Ka- rolinska Institutt i Stockholm. Senere forsto hun at det var psykomotorisk fysioterapeut hun måtte bli. Tiegs har også tatt utdanning i kognitiv terapi. Mange av pasientene hen- nes har vondt i ryggen. – Pasientene presenterer gjerne sine ryggsmerter under en annen fane, forteller hun. Og fortsetter: – De kan for eksempel ha sammensatt smerteproblematikk med diag- noser som fibromyalgi eller migrene. Noen kommer med diagnosen helseangst, og tror ryggsmertene kan være tegn på alvorlig syk- dom. Med MR- bildet i hånden Når pasientene henvender seg til manuellte- rapeuten har de ofte en forståelse av at smer- tene har en klar mekanisk årsak. – De henvender seg ofte med MR-bildet i hånda, sier Vadem. Og fortsetter: Det er ikke alltid det er så spesifikt og endimensjonalt som bildene gir inntrykk av, og som pasien- ten derfor har en forståelse av når de kom- mer til den første avtalen. I slike tilfeller er det ofte en litt lengre vei å gå, for å få pasien- ten «med på laget» og forstå at ryggsmertene kan ha en mer sammensatt forklaring. Men jeg tenker at jeg likevel må gå den veien, og at dette er en del av jobben min, forklarer Vadem. Vadem ser på kollegaen sin, som nikker

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy