Fysioterapeuten 7-2021

FYSIOTERAPEUTEN 7/21 43 ikke kan få noen forklaring. Og han mener det er viktig å ha en konkret plan. Tiegs synes også det kan være spennende, men opplever at det er vanskelig om sam- funnet forventer en «quick fix» for denne pasientgruppen. – Det har vært noen diskusjoner med fo- kus på samfunnsnytten, hvor langvarig be- handling problematiseres. Men omman skal gå inn i ulike aspekter ved en sammensatt problemstilling, så vil forløpet også gjen- speile det. Begge er enige om at selv om ulike fagfelt bruker forskjellige tilganger, har alle fysiote- rapeuter et felles utgangspunkt. – Vi må huske å stå sammen for pasien- tens beste, sier Vadem. Tid til refleksjon De to terapeutene har tidligere tatt utdan- ning i kognitiv terapi sammen. De opplevde da å ha mange av de samme tankene rundt klinisk resonnering. Og det er tydelig at de har savnet å reflektere sammen, for selv etter en lang arbeidsdag i et lite overfylt behand- lingsrom, litt keitet plassert på en behand- lingsbenk, har de med største engasjement og iver, med interesse, faglig stolthet og selvinnsikt, pratet – lyttet- og reflektert over hvorfor de tenker og gjør som de gjør – også lenge etter at lydopptakeren er skrudd av. Jeg får inntrykk av at disse refleksjonene som nå kommer til overflaten her på Tiegs kontor, på en eller annen måte har vært til- trengt. Jeg tror refleksjonen gir dem noe. Og at slike samtaler er verdifulle for alle fysiote- rapeuter, ikke bare disse to. Selv om saken primært handler om rygg- pasienten som kompleks klinisk problem- stilling, og klinikerens vitenskapsteoretiske ståsted i undersøkelse og behandling, innser jeg at den også handler om hvor fint det er når fysioterapeuter snakker sammen. På tvers av fagområder og arbeidsfelt. I en tra- vel hverdag. At man finner tid, likevel. n Det er detektiv- arbeidet som gjør dette faget spennende! Sverre Paus Vadem

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy