Fysioterapeuten 7-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 50 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Mathilde Victoria Thommessen , BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet, turnuskandidat. mvthommessen@gmail.com Linda Ørnes , BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet, turnuskandidat.  linda.ornes@hotmail.com Tone Dahl-Michelsen , førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Thommessen og Ørnes. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. mai 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Geir Hellemo, forfatter av artikkelen «Kroppen som mikrokosmos», publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, har samtykket til at hans artikkel er brukt som utgangspunkt for tekstanalysen. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning I Norges befolkning lever mange med en eller flere varige sykdommer eller helseutfordringer, og andelen øker med alderen. Eksempelvis lever 79 prosent av befolkningen over 67 år med varig sykdom. Samtidig viser levekårsun- dersøkelsen at 79 prosent av Norges befolkning mener de har god helse (1). Hva som er god helse og hvordan vi skal forstå sykdom, varierer imidlertid både i dagligtale og i forskningslitteraturen. Boorse (2) definerer helse som fra- vær av sykdom. Han er opptatt av at medisinen og psykia- trien trenger en tydelig normalitetsforståelse for å kunne avgjøre hva som skal falle innenfor ulike diagnoser (2). Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av helse er mer omfattende; «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte» (3, s.1). Begge definisjonene er omdiskuterte. WHOs defi- nisjon kritiseres for at den gir en beskrivelse av helse som er uoppnåelig, og begge definisjoner kritiseres for å fastslå at dersom man er syk kan man ikke ha god helse. Alvorlig sykdom kan medføre betydelig stress, og pasi- enten kan oppleve utrygghet og angst (4). Ved alvorlig syk- dom kan pasienter erfare at livet blir ubegripelig, uhånd- terbart og meningsløst på grunn av dramatiske endringer i viktige relasjoner og roller (5). Noen pasienter med alvor- lig sykdom har erfart kroppens stadige endringer som en påminnelse om at livet er truet. Tillit og trygghet i fysiote- rapibehandling kan bidra til å ivareta verdighet, funksjon og selvstendighet (6). Helse- og omsorgstjenesten skal bidra til at pasienter opplever økt livskvalitet og mestring i sin hverdag med sykdom (7). Historisk har helsesystemet vært preget av en biomedisinsk forståelse, men synet på menneskekroppen Meningsfulle sammenhenger: Alvorlig sykdom i møte med livet og helse- vesenet. En single case-studie Hensikt : Undersøke hvordan en pasient som lever med alvorlig sykdom erfarer helse og sykdom, samt hvilken kunnskap som får gyldighet i hans møte med livet og helsevesenet. Design, materiale og metode : Studien er designet som en single case-studie. Det empiriske materialet er en tekst av Geir Hellemo, publisert som personlige opplevelser i Tidsskrift for Den norske legeforening. Analysen er tematisk. Teoretisk er analysene innram- met av Antonovskys teori om salutogenese og model- len for kunnskapsbasert praksis. Funn : Hellemo beskriver det å bli alvorlig syk og leve med en progredierende sykdom som en belastning i møte med helsevesenet. I lys av kunnskapsbasert prak- sis og Antonovskys teori om salutogenese synes hans møter med helsevesenet primært å være preget av en forskningsbasert og patogenetisk tilnærming. Gjennom livets erfaringer og i møter med noe helsepersonell og andre hjelpere (eksempelvis massør) erfarer han likevel gode kroppsopplevelser og motivasjon til å leve med alvorlig sykdom. Det skapes en arena for mestring, og en opplevelse av sammenheng. Konklusjon : Som alvorlig syk pasient erfares den en- sidige vektlegging av forskningsbasert kunnskap som et uheldig fokus på sykdom. Dette illustrerer hvordan fysioterapeuter (og helsepersonell) i møte med alvorlig syke med fordel kan rette oppmerksomheten mot mest- ring og motivasjon. Case-studien peker på et behov for å i større grad inkludere brukerkunnskap og brukermed- virkning, samt erfaringsbasert kunnskap, i behandling. Nøkkelord : Alvorlig sykdom, Antonovskys salutoge- nese, kunnskapsbasert praksis, klinisk fysioterapi.