Fysioterapeuten 7-2021

70 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 KRONIKK Andreas Falck Lahelle , PT., PhD., spesialist i nevrologisk fysioterapi, forskningsleder ved Nevromuskulært kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. andreas.lahelle@unn.no Andreas Dybesland Rosenberger , PT., MSc., spesialist i nevrologisk fysioterapi, senterleder for Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Marianne Eliassen , PT., PhD., førsteamanuensis ved master i helsefaglig utviklingsarbeid, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. Marit Sørvoll , PT., PhD., førsteamanuensis ved master i fysioterapi, studieretning nevrologisk fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet. Synne Garder Pedersen , PT., PhD., spesialist i nevrologisk fysioterapi, seksjon for fysioterapi, rehabiliteringsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Ellen Arntzen , PT., PhD., spesialist i nevrologisk fysioterapi, Kongsgården fysioterapi AS/forsker for Nordlandssykehuset HF/ førsteamanuensis ved master i helsevitenskap, Nord universitet, Bodø. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Kunnskapsbasert praksis i nevrologisk fysioterapi – mer enn randomiserte kontrollerte forsøk I Fysioterapeuten nr. 4/21 (1) kan vi lese fagessayet «Den gylne middelvei innen nevrologisk fysioterapi» av Joakim Halvorsen, Martin Hellevik og Jennifer Moore. Forfatterne kritiserer mange fysioterapeuter for å vandre trygt på den «gylne middelvei», mens andre kaster faglige håndgrana- ter mot hverandre. Fysioterapeuter mistenkes videre av forfatterne for å bruke «tradisjonelle og mindre effektive behandlingsmetoder» og for å holde fast ved «tidligere vedtatte sannheter» som dermed begrenser pasientene og fratar dem muligheter. Som fagpersoner opplever vi at fagessayet framstiller provoserende antakelser om fysiote- rapeuters faglige integritet, og vi skulle heller ønsket oss en debatt der vi snakker med hverandre om nevrologisk fysioterapi. Vi vil likevel applaudere forfatterne for sitt øn- ske om å heve kvaliteten i nevrologisk fysioterapi. Essayet framstår dog såpass unyansert at vi ønsker å stille spørsmål ved forfatternes fremstilling av kunnskapsbasert praksis, der oppfølging av pasienter er beskrevet som konseptstyrt og kun oppnår legitimitet dersom de har bevist sin effekt gjennom randomiserte kontrollerte forsøk. I det følgende vil vi ta for oss disse spørsmålene med et ønske om å belyse at nevrologisk fysioterapi er et kom- plekst fagfelt som forutsetter mangefasettert kunnskap og avanserte kliniske ferdigheter for å kunne gi pasientene god og individualisert oppfølging. Hva er kunnskapsbasert praksis? Debatten om hva kunnskapsbasert praksis er, og ikke er, var het på slutten av 90-tallet og har gjennom de siste tiå- rene vært utgangspunktet for utviklingen av en samlende forståelse av begrepet som omfatter forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap i en gitt kontekst (Figur 1) (2). I nevrologisk fysioterapi innebærer dette å integrere de ulike kunnskapskildene i faglige avgjø- relser for å ivareta pasientenes individuelle utfordringer på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte (3). Det er derfor ikke revolusjonerende når Halvorsen og medforfat- tere hevder at nevrologisk fysioterapi skal være kunnskaps- basert, men i deres fremstilling framgår det at innhold i praksis hovedsakelig skal styres av forskningsbasert kunn- skap. Særlig viser de til et knippe utvalgte randomiserte kontrollerte forsøk når de leter etter «evidens» for de «ak- tive ingrediensene» i nevrologisk fysioterapi. En slik snever forståelse av kunnskapsbasert praksis vil ikke være tilstrek- kelig for helhetstenkning og individualisering – grunn- prinsipper i fysioterapi med internasjonal konsensus (4,5). FIGUR 1 Kunnskapsbasert praksis (2).