Fysioterapeuten 7-2021

Omtalt av Dahm KT og Giske L , Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet Tidlig mobilisering for voksne respiratorpasienter fører trolig til noe kortere tid i respirator og noe kortere liggetid i inten- sivavdeling, men har trolig liten eller ingen effekt på dødelighet og liggetid på sykehus. Vi vet ikke om tidlig mobilisering påvirker avvenningstid fra respirator. Det er rapportert få uheldige hendelser. Det viser en systematisk oversikt publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy ( JJJJ ), middels ( JJJm ), lav ( JJmm ), eller svært lav kvalitet ( Jmmm ). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Tidlig mobilisering for respiratorpasienter Bakgrunn I 2019 ble det ble registrert 14.354 be- handlede pasienter ved intensivavdelinger i Norge. Av disse fikk 59,2 % respirator- behandling. Pasienter som blir behandlet med respirator er utsatt for svekkelse av bevegelses- og respirasjonsmuskler, som kan inntreffe få timer etter oppstart av intensivbehandlingen. Graden av svek- kelse kan påvirke liggetid på sykehus, overlevelse samt varighet og resultat av rehabilitering. I den senere tid har inten- sivmedisinen hatt mer fokus på at pasi- enter som tolererer det, skal vekkes tidlig fra sedasjon, bevege seg og puste så aktivt som tilrådelig. Tiltakene innenfor tidlig mobilisering varierer fra passive øvelser og stillings- endring til aktive øvelser og forflytning. Inspirasjonsmuskeltrening er spesifikk trening av inspirasjonsmuskulatur og kan gjennomføres mens pasienten får respira- torbehandling. Hva sier forskningen? Denne systematiske oversikten oppsum- merer funn fra 17 randomiserte kontrol- lerte forsøk (RCT) som har undersøkt effekten av tidlig mobilisering og inspi- rasjonsmuskeltrening sammenlignet med standard behandling hos voksne inten- sivpasienter som fikk respiratorbehand- ling. De viktigste utfallene var tid med respiratorbehandling, avvenningstid fra respirator og dødelighet. Nedenfor viser vi resultatene for tidlig mobilisering sam- menlignet med en kontrollgruppe som fikk standard behandling. Resultatene viste at tidlig mobilisering: • trolig fører til noe kortere behand- lingstid i respirator sammenlignet med standard behandling ( JJJm ). • trolig har liten eller ingen effekt på dø- delighet sammenlignet med standard behandling ( JJJm ). • trolig fører til noe kortere liggetid i intensivavdeling sammenlignet med standard behandling ( JJJm ). • trolig har liten eller ingen effekt på lig- getid på sykehus sammenlignet med standard behandling ( JJJm ). • Vi vet ikke om tidlig mobilisering har effekt på avvenningstid fordi dette ut- fallet ikke var rapportert i studiene. Vi har middels tillit til resultatene; for behandlingstid på grunn av få deltakere i studiene, for dødelighet på grunn av én studie, og for de andre utfallene på grunn av brede konfidensintervall. Hva er denne informasjonen basert på? Totalt inngikk 1.805 deltakere med ulik sykelighet i oversikten. I to av studiene lå pasientene på kirurgisk intensivavdeling og i to andre på medisinsk intensivavde- ling. De fleste pasientene lå imidlertid på en generell intensivavdeling. Gjennom- snittlig alder var i underkant av 60 år, og det var litt flere menn enn kvinner. Tre studier undersøkte effekten av inspira- sjonsmuskeltrening, ti studier undersøkte tidlig mobilisering, og fire studier under- søkte sengesykling. Tidlig mobilisering var blant annet beskrevet som øvelser for ekstremitetene, mobilisering til sengekant eller ut av seng og til gående. Sengesykling alene ble gjennomført fem dager i uka med varighet på 20 minutter. Intervensjo- nene ble gitt ut ifra det nivået pasientene befant seg på. Kontrollgruppene er i analysene kalt standard behandling, og bestod i ingen behandling, annen behandling eller nar- rebehandling. Et fellestrekk for kontroll- gruppene var at deltakerne her fikk mer passive, senere eller mindre intensive tiltak enn deltakerne i intervensjonsgruppene. Metaanalyser av henholdsvis fire stu- dier med 335 deltakere og syv studier med 1.143 deltakere viste at tidlig mobilisering sammenlignet med standard behandling ga kortere respiratorbehandling (−1,43 døgn, 95 % KI −2,68 til −0,18) og førte til kortere liggetid på intensivavdeling (−1,08 døgn, 95 % KI −1,95 til −0,21). Studiene rapporterte få uheldige hendelser i inter- vensjonsgruppene, og det var mangelfull rapportering av antall uheldige hendelser i kontrollgruppene. Oversikten vurderte også inspirasjons- muskeltrening sammenlignet med stan- dard behandling og fant ingen effekt på varighet av respiratorbehandling, avven- ningstid og dødelighet. Dokumentasjons- grunnlaget for inspirasjonsmuskeltrening var lite, og resultatene må tolkes med for- siktighet. Studiene var gjennomført i Belgia, Bra- sil, USA, Kina, Sveits, Canada, Tyskland, Storbritannia, Australia/New Zealand og Island. Kilde: Klem HE, Tveiten TS, Beitland S, Malerød S, Kristof- fersen DT, Dalsnes T, Nupen-Stieng MB, Larun L. Tidlig aktivitet hos respiratorpasienter – en metaanalyse. Tidsskriftet – Den norske legeforening 2021. FYSIOTERAPEUTEN 7/21 73