Fysioterapeuten 7-2021

76 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 SAMMENDRAG Forfattere : Ingebrigt Meisingset, Joakim Bjerke, Kristin Tarald- sen, Mari Gunnes, Sylvi Sand, Anne E. Hansen, Gard Myhre og Kari Anne I. Evensen Sammendrag av artikkelen : «Patient characteristics and outcome in three different working models of home-based rehabilitation: a longitudinal observational study in primary health care in Norway». Publisert i BMC Health Services Research (2021)21:887. https://doi.org/10.1186/s12913- 021-06914-2 Bakgrunn Demografiske endringer i befolkningen med en høy- ere andel eldre og økt levealder kombinert med begren- sede ressurser i helsetjenesten understreker viktigheten av å forebygge funksjonsnedsettelse og utsette behovet for hjemmesykepleie og sykehjem. For å kunne oppnå dette er hjemmebaserte tiltak der fysioterapeuter deltar viktig, men organiseringen av primærhelsetjenesten og slike tiltak varierer både i stor grad mellom land og også mellom kom- muner i Norge. Målet med denne studien var å sammenligne pasientka- rakteristika og behandlingsresultat i tre ulike arbeidsmo- deller for hjemmebasert rehabilitering i Trondheim kom- mune. Metode Vi gjennomførte en prospektiv observasjonsstudie som en del av forskningsprogrammet FYSIOPRIM. Eldre voksne (≥ 65 år) henvist til hjemmebasert rehabilitering i Trond- heim kommune i 2016-2017 ble invitert til å delta. Hjem- mebaserte fysioterapitjenester i Trondheim kommune er organisert i tre ulike arbeidsmodeller: Ordinær fysioterapi, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats. Arbeidsmodellene er rettet mot eldre med ulike nivåer av fysisk funksjon og selvstendighet i daglige aktiviteter. Fordi arbeidsmodel- len har litt ulik målgruppe, og dermed retter seg mot eldre med ulikt fysisk funksjonsnivå og grad av selvstendighet i daglige aktiviteter, tjener de også litt ulik hensikt i pri- mærhelsetjenesten. Ordinær fysioterapi er del av en helt- hetlig, personsentert og tverrfaglig intervensjon rettet mot hjemmeboende eldre som er mindre selvstendige i daglige aktiviteter eller har en kompleks helsesituasjon. Hverdags- rehabilitering og tidlig intervensjon består av strategier for å forebygge funksjonsnedsettelse og fremme selvstendig- het i daglige aktiviteter. De som kontaktet kommunen for første gang med behov for hjelp fra helsetjenesten ble vur- dert for tidlig innsats. Et tverrfaglig team avgjorde hvilken av disse to modellene som ble tilbudt basert på vurdering av pasientens funksjon og grad av selvstendighet. I hver- dagsrehabilitering utarbeidet fysioterapeuten et rehabi- literingsprogram som ble fulgt opp av hjemmetjenesten. Fysioterapeuten gjennomførte tre hjemmebesøk underveis for oppfølging. Tidlig innsats besto av et spesialisert tverr- faglig team som gjennomførte vurdering og oppfølging av de eldre i hjemmet. Pasientenes demografiske og kliniske karakteristika, inkludert selvrapportert funksjon (Pasientspesifikk funk- sjonsskala, PSFS), fysisk funksjon (Short Physical Perfor- mance Battery, SPPB) og helserelatert livskvalitet (EQ-5D) ble registrert ved baseline og ved oppfølging maksimalt seks måneder etter baseline. Gruppeforskjeller i kliniske karakteristika ble analysert ved hjelp av enveis ANOVA. Endringer fra baseline til oppfølgingstidspunktet ved hjelp av paret t-test. Resultat Karakteristika ved baseline Vi inkluderte 603 pasienter ved baseline, hvor 409 pasi- enter mottok ordinær fysioterapi, 62 pasienter mottok hverdagsrehabilitering og 132 mottok tidlig innsats. Totalt 307 (50,9%) gjennomførte oppfølgingsperioden på seks måneder. Median alder på pasientene i de tre ulike ar- beidsmodellene var 84 år (interkvartil range (IQR): 76-88 år) i ordinær fysioterapi, 85 år (IQR:80-88 år) i hverdags- rehabilitering og 83 år (IQR:79-87) i tidlig innsats. Gjen- nomsnittlig SPPB score indikerte at pasientene i alle de tre modellene hadde økt risiko for funksjonsnedsettelse målt ved hjelp av SPPB (dvs. SPPB score <10,0). Pasienter i tid- lig innsats hadde signifikant bedre fysisk funksjon (SPPB: 7,9; SD=2,7) og helserelatert livskvalitet (EQ-5D: 0,59; SD=0.19) sammenlignet med ordinær fysioterapi (SPPB: 5,6; SD=2.8; EQ-5D: 0.41; SD=0.22) og hverdagsrehabili- tering (SPPB: 5.5; SD=2.6; EQ-5D: 0,50; SD=0.15). Tidlig innsats hadde også bedre selvrapportert funksjon sam- menlignet med ordinær fysioterapi. Ordinær fysioterapi hadde en lavere score på mobilitet, personlig stell, og dag- lige aktiviteter målt ved EQ-5D, sammenlignet med tidlig innsats og hverdagsrehabilitering. Tidlig innsats hadde best score på mobilitet. Hva karakteriserer pasienter i tre ulike arbeids- modeller for rehabilitering? En oppfølgings- studie i primærhelsetjenesten blant hjemme- boende eldre