Fysioterapeuten 7-2021

78 FYSIOTERAPEUTEN 7/21 SAMMENDRAG Forfattere i original publikasjon : Monica Unsgaard-Tøndel, Ottar Vasseljen, Tom Ivar Lund Nilsen, Gard Myhre, Hilde Stendal Robinson, Ingebrigt Meisingset. Publisert i BMJ open 2021: https://bmjopen.bmj.com/con- tent/11/6/e046446.full Bakgrunn Screeningverktøy for muskelskjelettplager kan bidra til å identifisere modifiserbare faktorer som kan hindre be- dring. Denne informasjonen kan være nyttig for å bedre behandlingsutfall hos pasienter med ryggsmerter. Større søkelys på arbeidsevne vil kunne være en viktig faktor for å øke arbeidsdeltagelse og dermed redusere negative kon- sekvenser for individ og samfunn. STarT Back screening tool (SBST) består av ni spørsmål relatert til fysiske og psy- kologiske faktorer, men uten vektlegging av arbeidsevne. I denne studien ønsket vi å undersøke prediktiv evne til SBST alene og effekten av å legge til spørsmål om arbeids- evne hos pasienter i fysioterapibehandling for ryggsmerte. Metode: Prospektiv observasjonsstudie av 158 pasienter under be- handling av fysioterapeut for ryggsmerter. Detaljer om datainnsamlingen finnes i protokollen for FYSIOPRIM (1). Inklusjonskriterier var pasienter over 18 år som søkte fysioterapi og hvor ryggsmerter var definert som hoved- problem av fysioterapeuten. Behandlingens innhold var basert på fysioterapeutens vurdering og dermed ikke stan- dardisert (2). Prognostisk evne av SBST alene og ved å legge til to spørsmål om arbeid (arbeidsevne nå og forventning om retur til arbeid) ble vurdert i relasjon til funksjon, smerte og livskvalitet etter tre måneder. SBST består av ni modifi- serbare faktorer/spørsmål som kategoriserer pasienter med ryggsmerter i lav, medium eller høy risiko for kroniske pla- ger. På grunn av få pasienter i høyrisikogruppen, ble me- dium- og høyrisikogruppene slått sammen til en gruppe og sammenlignet med lavrisikogruppen. Pasientens forventning om framtidig arbeidsevne ble kartlagt med spørsmål nummer 8 fra Örebro Musculos- keletal pain screening questionnaire: «Ut fra din vurdering, hvor stor er sjansen for at du er i arbeid om tre måneder?». Arbeidsevne her og nå ble målt med følgende spørsmål: «Beskriv din nåværende arbeidsevne sammenlignet med når den var som best i ditt liv» (3). Hovedutfallsmålet i studien var ryggsmerterelatert funksjonsnedsettelse vurdert ved Oswestry Disability In- dex (4). Sekundærutfallsmål var smerteintensitet og helse- relatert livskvalitet. Lineær regresjon ble brukt til å undersøke om SBST anvendt med to risikogrupper og de to arbeidsspørsmå- lene kunne bidra til å predikere behandlingsutfall. Regre- sjonsanalysene ble utført med SBST alene og ved å legge til arbeidsspørsmålene etter tur i prediksjonsmodellene. For- klart varians (R2) ble benyttet for å sammenligne de ulike modellenes prediksjonsevne. Univariabel og multivariabel lineær regresjon og beta-verdier med 95% konfidensinter- vall ble brukt til å undersøke prognostisk verdi av enkelt- spørsmål. R2 indikerer andelen av utfallsvariasjon som kan forklares. Beta-verdiene indikerer hvordan en endring i en forklaringsvariabel påvirker endring i utfallsvariabelen. Analysene ble utført i STATA/IC 15.1. Resultater Klassifisert ved SBST ble 107 (68%) av pasientene definert som lavrisiko og 51 (32%) av pasientene som medium-/ høyrisiko. Fire pasienter klassifisert som høyrisiko ble inkludert i den kombinerte gruppen medium-/høyrisiko. Sammenlignet med lavrisikogruppen hadde medium-/ høyrisikogruppen høyere symptomtrykk ved baseline. Av de 158 pasientene som ble inkludert ved baseline, fullførte 93 (59%) oppfølgingsundersøkelsen ved tre måneder. SBST ga prognostisk informasjon for funksjonsned- settelse (R2=0,35), smerte (R2=0,25), og livskvalitet (R2=0,28). Spørsmålet om forventning om retur til arbeid predikerte utfall i univariable analyser, men ikke når det ble lagt til SBST. Ved å legge til score på spørsmålet om nåværende arbeidsevne økte prediksjonsevnen for funk- sjonsnedsettelse (β=-2,5; 95% CI=-3,6 to -1,4), smerte (β =-0,2; 95% CI=-0,5 to -0,002), og livskvalitet (β=0,02; 95% CI=0,001 to 0,04) i de multivariable analysene. Forklart va- rians (R2) av SBST pluss spørsmålet om arbeidsevne her og nå var 0,60, 0,49 og 0,47 for henholdsvis funksjonsnedset- telse, smerte og livskvalitet. Konklusjon og klinisk betydning Våre resultater viser at ved å legge til ett spørsmål om selvopplevd nåværende arbeidsevne til SBST, øker scree- ningens prognostiske verdi for behandlingsutfall betydelig (nesten en fordobling). Selv om spørsmålet om nåværende STarT Back screeningverktøy kombinert med arbeidsrelaterte faktorer for å indikere prog- nose hos pasienter med ryggsmerter i primær- helsetjenesten. En prospektiv studie

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy