Fysioterapeuten 7-2021

FYSIOTERAPEUTEN 7/21 79 arbeidsevne ikke skiller mellom miljømessige eller indivi- duelle barrierer for arbeidsdeltakelse, kan det gi nyttig in- formasjon helt i starten av en undersøkelse og stimulere en videre dialog rundt arbeid. SBST med to kategorier (lav risiko og medium-/høyri- siko) forklarte 35 prosent av variansen i funksjonsnedset- telse målt ved Oswestry Disability Index ved tre måneders oppfølging. Systematiske oversiktsstudier har også indikert at SBST har akseptabel evne til å predikere utfall knyttet til funksjonsnedsettelse. Derimot ser det ikke ut til at SBST gir tilleggsinformasjon av betydning for utfall knyttet til smerte og arbeidsevne (5, 6). Ulike studier har imidlertid delvis motstridende konklusjoner, og dette kan blant annet skyldes metodiske forskjeller. Screeningspørsmålet fra Örebro Musculoskeletal pain questionnaire om pasientens egen forventning om fram- tidig arbeidsevne hadde liten eller ingen prognostisk verdi i denne studien. Meningsinnholdet kan potensielt overlap- pe både med SBST og spørsmålet om arbeidsevne her og nå. For eksempel, i SBST blir pasientene spurt om å svare «Enig» eller «Uenig» på følgende utsagn: «Det er egentlig ikke trygt for en person med min tilstand å være fysisk ak- tiv» (spørsmål 5) og «Jeg opplever at ryggsmertene mine er forferdelige og aldri vil bli bedre» (spørsmål 7) (7). SBST er kort skjema, anvendelig i klinisk bruk, som inkluderer fysiske og det psykologiske domener mens spørsmål om arbeid mangler. Vi hadde en hypotese om at screeningverktøy som er lette å bruke og som inkluderer pasientens perspektiv på arbeidsdimensjonen kan bidra til integrering av arbeidsperspektivet i undersøkelse og behandling ved å indikere modifiserbare hindringer for bedring. Våre funn viser at nåværende arbeidsevne, uavhengig og konsistent, predikerte behandlingsutfall på tvers av tre utfallsmål. Dette understreker behovet for å adressere ar- beidsevne spesifikt i undersøkelse av pasienter med rygg- smerte. Å legge til dette spørsmålet i anamnesen kan bidra til beslutningsstøtte i skreddersømmen av videre undersø- kelser og tiltak, og bidra til mer vektlegging av tilpasset og helsefremmende arbeidsdeltakelse for pasienten. References 1. Evensen KAI, Robinson HS, Meisingset I, Woodhouse A, Thielemann M, Bjorbaekmo WS, et al. Characteristics, course and outcome of patients recei- ving physiotherapy in primary health care in Norway: design of a longitudinal observational project. BMC Health Serv Res. 2018;18(1):936. 2. Meisingset I, Vasseljen O, Vollestad NK, Robinson HS, Woodhouse A, Engebretsen KB, et al. Novel approach towards musculoskeletal phenotypes. Eur J Pain. 2020. 3. Linton SJ, Nicholas M, MacDonald S. Development of a short form of the Orebro Musculoskeletal Pain Screening Questionnaire. Spine (Phila Pa 1976). 2011;36(22):1891-5. 4. Fairbank JC, Pynsent PB. The Oswestry Disability Index. Spine. 2000;25(22):2940-52; discussion 52. 5. Karran EL, McAuley JH, Traeger AC, Hillier SL, Grabherr L, Russek LN, et al. Can screening instruments accurately determine poor outcome risk in adults with recent onset low back pain? A systematic review and meta-analysis. BMC Med. 2017;15(1):13. 6. Lheureux A, Berquin A. Comparison between the STarT Back Screening Tool and the Orebro Musculoskeletal Pain Screening Questionnaire: Which tool for what purpose? A semi-systematic review. Ann Phys Rehabil Med. 2019;62(3):178-88. 7. Hill JC, Dunn KM, Lewis M, Mullis R, Main CJ, Foster NE, et al. A primary care back pain screening tool: identifying patient subgroups for initial treatment. Arthritis Rheum. 2008;59(5):632-41.