7.22 Årgang 89 www.fysioterapeuten.no Fra fysioterapeuter til forleggere Side 6
Vi tilbyr gratis kurs og veiledning Inkontinens Biofeedback Smertelindring Muskelrehabilitering PelviTone elektrostimulator MultiTENS TENS/TEMS-apparat MyoPlus Pro: kombinert biofeedback og elektrostimulator NYHET! Nasjonal avtale med alle norske helseforetak fra 1.10.2022 ◄ ◄ ◄ ◄ Hjelpemidler for seksuallivet kostnadsfritt på NAV-ordning Vi leverer hjelpemidler og behandlingshjelpemidler på offentlige avtaler. Besøk våre hjemmesider eller ta kontakt med oss for informasjon og veiledning. quintet.no - 55 98 15 55 - post@quintet.no
Om å ta de rette valgene John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 7/22 3 Hva er det som får fysioterapeuter til å endre kurs på denne måten? Ta sjanser – satse innenfor nye segmenter? Hvordan lykkes man i næringslivet? I denne utgaven av Fysioterapeuten møter du Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen. To fysioterapeuter som ikke jobber som fysioterapeuter flest gjør. Trangen til å skape noe – bygge noe, førte til at de tok noen valg som førte dem inn i bokbransjen. Forlagsbransjen. Kampen med og mot de store aktørene startet. Vi ser et arbeidsmarked i endring – også for fysioterapeuter. Kanskje flere må tenke «utenfor boksen» i årene som kommer? I de fagfellevurderte artiklene kan du denne gangen fordype deg i arbeidshelse, skadeforebygging og psykomotorisk fysioterapi. Hvordan inkluderer fysioterapeuter egentlig arbeidsperspektivet i behandling av pasienter sykmeldt for muskel- og skjelettplager? Hvem samarbeider de med, og hvordan opplever de sin rolle og kompetanse på området? Dette har Tove Ask, Liv Heide Magnussen og Tove Dragesund sett på. Hege Heiestad, Christine Holm Moseid og Grethe Myklebust har tatt for seg såkalte Skadefri-klubbkvelder, og blant annet vurdert hva som fremmer og hemmer skadeforebyggende trening på breddenivå i idretts-Norge. Silje Kristine Rake og Birgitte Ahlsen argumenterer i sin artikkel for at psykomotorisk fysioterapi søker å utfordre en biomedisinsk forståelse om kropp, sykdom og behandling, samtidig som faget også er dypt forankret i en biomedisinsk tradisjon. Denne forankringen er muligens ikke tydeliggjort godt nok i litteraturen så langt? «En tydeliggjøring av hvordan biomedisinsk tenkning og forståelse nedfeller seg i språket kan bidra til økt bevissthet innenfor fagfeltet og være en hjelp til å videreutvikle faget og dets posisjon i behandlingsfeltet.», skriver forfatterne. Du møter også leder for NFFs faggruppe for kvinnehelse, Ingeborg Hoff Brækken denne gangen. Hun argumenterer blant annet for hvorfor det er viktig å oppsøke fysioterapeut etter fødselsskader. Og mener man i mange kommuner må prøve å jobbe mer strukturert rundt pasientens tilgang til fysioterapeut etter fødsel. I skrivende stund avholdes NFFs hovedlandsmøte. Årets møte er kanskje spesielt interessant i og med NFFs vaklende økonomi, som nå skal inn i en reparasjonsfase. Hva skal NFF prioritere de neste tre årene? Hvem velges til å lede organisasjonen? Vi har fulgt Hovedlandsmøtet på www. fysioterapeuten.no.
4 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 NYTENKNING OG SKAPERGLEDE 6 Fysioterapeuten har snakket med Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen, fysioterapeuter, forfattere og forleggere AKTUELT 14 Forsker og kvinnehelse-fysioterapeut om fødselsskader: – Vi burde vært der mye tidligere 17 Fysioterapeuter vant slaget ombetalt spisepause 18 Krever «lik lønn for likt arbeid» 20 Avvikler fritt behandlingsvalg tidligst i januar 21 God kondisjon kobles til bedre søvn 21 Karen Margrethe Sødring til minne 22 Økning i langtidsfraværet under pandemien 23 NFF søker omoffentlig spesialistgodkjenning FFredrik Kristoffersen er med i Samarbeidsutvalget for private fysioterapeuter i Sandnes kommune, somdet siste året har jobbet med saken om endring av deltidstilskudd. Foto: privat. Innhold F Fysioterapeuter vant kampen ombetalt spisepause (illustrasjonsfoto). 16 Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Forsknings- journalist MSc fysioterapeut Lone Omholt Lossius tlf. 457 21 663 lossius@fysio.no 17 8
FAG 24 Vitenskapelig artikkel: Hvordan inkluderer fysioterapeuter arbeidsperspektivet i behandling av pasienter sykmeldt for muskel- og skjelettplager? En kvalitativ studie 30 Vitenskapelig artikkel: Skadefri-klubbkvelder i Norge – erfaringer, utfordringer ogmuligheter. En tverrsnittstudie 36 Vitenskapelig artikkel: I spagaten – en diskursanalytisk tilnærming til hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som fagdisiplin og behandlingstilnærming FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 48 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 7/22 5 ABONNEMENT Norge: 1.100 kroner. Utland: 1.150 kroner. Offentlige institusjoner: 950 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kamilla D. Bye, kb@hsmedia.no Tlf. +47 478 53 007 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett Kirsten Stiansen, ks@fysio.no Tlf. 413 18 188 OPPLAG 9.100 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 7.2022/89 Redaksjonen avsluttet: 30. november 2022 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Lone Omholt Lossius Foto uten byline: Colourbox.com F Hva er fysioterapeuters rolle i sykefraværsarbeid? 24 SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 36 F – Psykomotorisk fysioterapi søker å utfordre en biomedisinsk forståelse om kropp, sykdomog behandling, samtidig som faget også er dypt forankret i en biomedisinsk tradisjon.
6 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 Nytenking, skaperglede og handlekraft
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 7 Dette var kvaliteter de to fysioterapeutene raskt fant igjen hos hverandre i studietiden. Nå er Anders Aasen Berget (t.v.) og Lennart Krohn-Hansen forleggere. FOTO Tord Paulsen
8 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 Fra fysioterapeuter til forleggere Felles egenskaper har ført demnedover en nokså utradisjonell karrierevei sammen. Fra fysioterapeuter til forfattere, og senere til forleggere av Frisk Forlag. Her jobber de for å møte publikums voksende interesse for helsestoff, men de savner en tydelig fysioterapeut-figur blant formidlerne. TEKST og FOTO Lone Omholt Lossius lossius@fysio.no Vi har avtalt å møtes på Nasjonalbiblioteket. Passende nok. De to travle forretningspartnerne er på en snarvisitt i storbyen for å arrangere en matfestival i samarbeid med Framtiden i våre hender. Og i den anledning har de satt av tid til å ta en prat med Fysioterapeuten. Vi lurer på mye når det kommer til reisen de to har vært igjennom. Blant annet på hva som får to unge fysioterapeuter til å tenke helt annerledes på mulighetene for å bygge en karriere. Til å velge en arbeidshverdag fri for praktisk fagutøvelse. Hvor kliniske funksjonstester, veiledning og manuelle grep byttes ut med tekst, språk, korrekturlesing, kommunikasjon og administrasjon? Tenker fysioterapeuter generelt for snevert på egne kvalifikasjoner og kunnskapsnivå? Anders Aasen Berget, den ene halvparten av duoen Aasen Berget & Krohn-Hansen, har fått en hektisk start på dagen, og kommer direkte fra et forsinket fly fra Sola Lufthavn. Kompanjongen, Lennart Krohn-Hansen, har allerede rukket å drikke opp kaffen sin, og er i gang med å skissere hverdagen som forlegger – som i hans tilfelle også innebærer en dose gårdsarbeid. Han har nettopp kjøpt en gård sammen med kjæresten i idylliske i Vang i Valdres. – Det må sies at det er samboeren som driver selve gårdsarbeidet. Jeg er i full jobb som forlegger, og sitter det meste av dagen på kontoret. Men visjonen, og tanken om å kunne være mer selvforsynt og produsere produkter av god kvalitet, den deler vi, forteller han ivrig. Aasen Berget tar plass ved bordet, også han får seg en kaffekopp. De to forleggerne, som til vanlig arbeider fra hver sin kant av landet, forteller at de gleder seg til helgens begivenheter. Og at de er spente på å skulle stå som arrangører for et stort arrangerement. – Det er et ukjent terreng for oss dette her, men også noe vi ønsker å drive mer med i forlaget fremover. Vi vil gjerne bidra til å skape flere formidlingsarenaer og treffpunkter, hvor forfattere og publikum kan møtes for å drøfte temaer som tas opp i bøkene vi gir ut. Mat- og matvaner er et hett samtaleemne om dagen, og gjennom helgen skal vi belyse flere helse- og miljøaspekter, forteller Aasen Berget. Ingen ren «suksess-historie» Det var også denne trangen til å skape noe nytt, og bevege seg inn på ukjent terreng, som lå til grunn for at de to fysioterapeutene i 2013 valgte å stifte Frisk Forlag. Firmaet deres, som i 2021 hadde et årsresultat på hele 8.3 millioner kroner, har etablert seg blant landets ti største forlag. De to fagkollegaene har også gjort suksess som forfattere av fagbøker om trening og egenbehandling, og står bak bøkene «Slyngetrening», «Frisk rygg» og «Frisk nakke». Alle utgis nå på deres eget forlag hvor de omtales som «bestselgere». Graviditet og svimmelhet er også blant temaene de har skrevet bok om. – Reisen vi har vært gjennom, fra fysioterapeuter til forleggere, fremstår kanskje som en ren suksess-historie, sett fra utsiden. Som om alt har kommet lett og naturlig til oss, sier Krohn-Hansen. Han ser bort på kompanjongen, som trekker lurt på smilebåndet. Og man aner at det nok ikke helt har vært tilfellet her. – Vi har møtt på noen «humper i veien». Etter å ha fått napp på den første boka vår hos et lite forlag i Oslo, og fått god respons på denne, gikk forlaget plutselig konkurs. Det fikk selvfølgelig konsekvenser for oss som forfattere, som ikke fikk utbetalt «royalties», avslører Aasen Berget. Og legger til: – Omstendighetene lå heldigvis til rette for at det likevel skulle gå fint med boka vår, men man kan kanskje si at vi så et forbedringspotensial i forleggerbransjen. Likevel mener han at utfordringer er en del av prosessen. – Man kommer ikke utenom litt motstand i prosessen med å skifte bransje. Å satse på egen karriere er forbundet med en viss risiko. Heldigvis har vi aldri støtt på noen uløselige hindringer, verken praktiske eller økonomiske, forteller han. Søkte en arena for å skape Vi spoler litt bakover. For historien om de to kompanjongene starter egentlig lenge før de kan ta steget inn i forleggerbransjen. Før «forfatter» er en tittel de kan føre opp på CV-en. Og en praktisk fagutøvelse legges på hylla (for godt), til fordel for fasinasjonen for alt som kan skapes mellom to permer. Fellesskapet oppsto i en tid hvor anatomi og bevegelseslære fremdeles sto på timeplanen for de to studentene. En tid preget av stor entusiasme og høye ambisjoner. Og noen
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 9 Jeg forsto at ingenting komgratis. At ingenting skjedde om jeg ikke gjorde noe selv. Anders Aasen Berget
10 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 tilfeldigheter. – Jeg ville egentlig bli tannlege, men manglet kjemi. Og ingeniørfaget, som jeg også var innom tanken på, virket for tørt. Valget falt derfor litt tilfeldig på fysioterapeututdannelsen. Men jeg synes faget var veldig spennende da jeg først kom i gang, forteller Aasen Berget. Krohn-Hansen var noe mer målrettet i valget av studieretning, og tenkte at fysioterapeututdannelsen traff godt på flere av hans interesseområder. – Fysioterapi fremsto helsefaglig, men uten å være for «medisinsk». Utdannelsen ble derfor et naturlig valg for å kunne jobbe med helse, livsstil og idrett. I tillegg var det et yrke hvor man fikk jobbe med mennesker, forklarer han. Selv om de to studentene gikk på ulike klassetrinn, skulle deres veier komme til å krysses på grunn av deres felles engasjement. – Lennart gikk på kullet over mitt, og vi involverte oss begge i oppstarten av et idrettslag på høyskolen. På hver vår kant så vi et behov, mangelen på et idrettstilbud og et fellesskap for alle studentene. Og vi engasjerte oss begge i å få til endringer på systemnivå, forteller Aasen Berget. Det å se at det var mulig å skape noe, ut fra ingenting, ga mersmak for to studenter som bar på hver sin gründerspire. – Etter hvert ble vi en gjeng med likesinnede som alle jobbet mot et felles mål. Det var kanskje ikke den største oppnåelsen, men vi fikk til noe! Vi lærte allerede da at det var mulig å skape noe på eget initiativ, forteller KrohnHansen. Ville stå på egne ben De fikk nære den gryende gründerspiren på egenhånd først, hver med sitt eget prosjekt. Aasen Berget brukte mye tid på biblioteket hvor han søkte inspirasjon fra bøkenes verden. – Vi som var studenter på denne tiden var preget av et nokså dystert syn på fremtidsutsiktene til den nyutdannede fysioterapeuten. I Fysioterapeuten (tidsskriftet journ. anm) fantes det kanskje i snitt tre stillingsutlysninger. Arbeidsmarkedet var veldig presset, og jeg forsto tidlig at jeg kanskje ble nødt til å tenke litt annerledes for å sikre meg en jobb. At det kanskje ikke fantes noe å gå til når jeg var ferdig med utdannelsen, forteller han. – Jeg forsto at ingenting kom gratis. At ingenting skjedde om jeg ikke gjorde noe selv. Aasen Berget snakker rolig, uten tegn til bitterhet i stemmen. Han tar en slurk av kaffen, og fortsetter: – På biblioteket hadde jeg tilgang på mengder med litteratur, og jeg leste mye sakprosa. Jeg er nysgjerrig av natur, og satte pris på å kunne fordype meg i fysioterapifaget, Fysioterapeuter formidler sin kunnskap ut fra et helhetlig perspektiv. Anders Aasen Berget
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 11 men også i teori som ikke var en opplagt del av studiet, som markedsføring og reklame. Jeg tror jeg søkte til litteraturen som en slags forberedelse, slik at jeg kunne brette opp ermene og ta fatt på nye og annerledes utfordringer i arbeidsmarkedet. Bøkene ble en kilde til inspirasjon. Og ny kunnskap motiverte meg til å tenke nytt. Tanken min var hele tiden: «Hva kan jeg skape selv?». Han tok også aktive steg for å ta grep om egen fremtid, og etablerte seg tidlig som en innovatør innen fysioterapifaget. – Fra midlene jeg vant i en konkurranse i regi av Høgskolen, utviklet jeg ideen til en stol med justerbar rygg som jeg fikk patent på. Stolen var min første egne idé, og selv om det ikke skjedde noen videre kommersiell utvikling i akkurat det prosjektet, ble det et første steg ut i det å skape noe eget, forteller han. Krohn-Hansen gikk også med en tilsvarende tanke om å selv skulle ta ansvar og forme sine egne fremtidsutsikter. – Hvordan skal jeg klare å stå på egne ben? Dette var nok et helt grunnleggende spørsmål som jeg stilte meg selv allerede under studietiden. En motvekt til den «tunge» klinikken Selve fysioterapifaget opplevde de begge som veldig interessant. – Alle fag har vel egentlig noe spennende ved seg0 om man tillater seg å dyp-dykke. Selv ingeniørfaget har jeg forstått i ettertid, sier Aasen Berget. Og legger til: – Når det er sagt, er fysioterapifaget kanskje spesielt innholdsrikt, og menneskene som studerer fysioterapi er flinke, engasjerte og inspirerende. – Men det var likevel noe som manglet? De trekker begge litt på svaret. Og forteller så om turnusperioder innen fagområder de selv beskriver som «litt tunge». Aasen Berget på slagenheten og Krohn- Hansen på en lunge-poliklinikk på sykehuset. – Da jeg kom ut i praksis husker at jeg synes faget var enormt bredt, og mye mer innholdsrikt enn det jeg hadde sett for meg på forhånd. Likevel opplevde jeg kanskje at det å tenke annerledes og «utenfor boksen» ikke akkurat var noe som ble oppmuntret. Jeg opplevde å bli applaudert om jeg på eget initiativ satte i gang tiltak som kunne bidra til å utvikle praksis og fagutøvelsen, men rammene var jo begrenset, forteller Krohn-Hansen. Da han søkte jobb etter turnus, falt valget på innovasjon. – Jeg fikk jobb i en gründerbedrift som arbeidet med helsefremming på arbeidsplassen. Å ha mulighet til å komme med nye tanker, anledning til å utvikle ideer videre og skape reelle endringer, var noe jeg opplevde som veldig inDet var trist og se de mange fysioterapeutene somble stående uten jobb, på tross av en solid faglig bakgrunn og kompetanse. Lennart Krohn- Hansen
12 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 teressant, forteller han. Aasen Berget på sin side, forteller at han kjente behovet for en motvekt til de tunge kliniske problemstillingene han hadde møtt i hverdagen som fysioterapeut på slagenheten, noe som motiverte han til å opprette sitt første foretak. – På slagenheten fikk jeg innsikt i hvor spennende nevrologi kan være. Samtidig er dette et tungt fagområde. Etter hvert fikk jeg meg jobb på et treningssenter, et sted jeg opplevde mer preget av et helsefremmende fokus, og denne jobben ga meg energi. Det ble en motvekt til det kliniske arbeidet som fysioterapeut. Det var innenfor denne bransjen at jeg etter hvert opprettet et eget firma som solgte tredemøller til bedrifter, forteller han. Mye ubrukt potensial Begge kjente på en mangel på handlingsrom i yrkesutøvelsen som fysioterapeut. De er imidlertid tydelige på at begrensningene ikke kan kobles til fysioterapeutens tilgang på ressurser og kompetanse. – Mitt inntrykk er at det finnes utrolig mange engasjerte, ressurssterke og smarte mennesker som studerer fysioterapi, og som blir til engasjerte og kompetente fagfolk. Men så er det noe som «stopper litt opp« i møtet med den kliniske hverdagen. At ikke det store potensialet som ligger i denne faggruppen skal kunne brukes til mer, har jeg vanskelig for å tro. Kompetansen er relevant innen så mange områder av samfunnet, ut over det rent opplagte. Jeg er sikker på at her finnes det store områder med «upløyd mark», sier Krohn-Hansen. – Men det er jo nesten 20 år siden jeg har vært en del av fagfeltet, og jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg om hvordan det oppleves i dag. Jeg forholder meg til min egen historie, sier han. En annen faktor med betydning for fysioterapeutens utfoldelse som fagperson, mener han er økt forekomst av konkurrerende yrkesgrupper. – Da jeg var student dukket personlig trener-utdannelsene opp, og mange ble utdannet på kort tid på et område som fysioterapeuter hadde brukt lang tid på å bli gode på. Naprapater var en annen yrkesgruppe som tok eierskap innenfor det samme markedet. Det var trist å se de mange fysioterapeutene som ble stående uten jobb, og ble tvunget til å konkurrere med andre faggrupper, på tross av en solid faglig bakgrunn og kompetanse, forteller Krohn-Hansen. Han mener viktig kompetanse mangler for å forberede fysioterapeuten for møtet med et tøft arbeidsmarked etter utdannelsen: – Vi lærte aldri hvordan vi skulle fremme oss som yrkesgruppe. Betydningen av å være bevisst på egen kompetanse, og bruke den til å hevde oss, sier han. Fysioterapeuten: en opplagt forfatter? Det er tydelig at forleggerne har høye tanker om fysioterapeutens kunnskap og kompetanseområde. Bør det ubrukte potensialet som fremheves, også komme til uttrykk gjennom skriftlig formidling? Mener de at fysioterapeuter som yrkesgruppe også er opplagte forfattere – i kraft av sin profesjon? – Vi har noen fysioterapeuter blant forfatterne i vårt forlag. Det som kjennetegner mye av litteraturen fra fysioterapeuter er orienteringen rundt en biopsykososial forståelse av sykdom og helse. Fysioterapeuter formidler sin kunnskap ut fra et helhetlig perspektiv, forteller Aasen Berget. Krohn-Hansen legger til at det også finnes bøker som omhandler mer spesifikke tema relatert til trening eller egenbehandling. – Vi har blant annet en bok som handler om klatring. Budskapet som formidles spenner fra en bred tilgang til helse, og til de helt spissede temaene, forteller han. De mener begge at fysioterapeutens kunnskap vekker en generell interesse blant et bredt publikum. – Fysioterapeutens kunnskap er relevant. Blant yrkesgruppen finnes informasjon som er interessant for mange «der ute», og det er begrenset hvor mye informasjon man kan ta til seg som pasient gjennom en behandlingstime på førtifem minutter, forklarer Krohn-Hansen. Ifølge han kan det være en fordel for mange å ha tilgang på fysioterapeutens kunnskap i bokform. – En bok som omhandler en bestemt klinisk problemstilling vil kunne gi tilgang på grundig og utfyllende informasjon, som kan leses av enhver med interesse, i rolige omgivelser og til passende tid. Mange trenger de samme svarene, men det tar tid å skulle formidle en-til-en, sier han. Han får støtte av sin kollega, som understreker: MANGLET SKRIVEFERDIGHETER Verken Anders Aasen Berget eller makkeren synes de var særlig gode til å skrive. Likevel har de to utgitt flere bøker sammen.
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 13 – De problemstillingene en fysioterapeut møter på, er gjeldende og aktuelle for et stort antall mennesker. Det var de samme tankene som satte gang deres eget første forfattersamarbeid. – Vi fikk vår første bokidé under et helgearrangement da vi var aktive i Unge Fysioterapeuters Fellesskap. Arrangementet hadde tema nyskapning innen fysioterapi. Da kunne ikke vi, som var arrangører for «eventet», være noe dårlig forbilde. På søndagen, i taxien på vei til flyplassen, spurte vi hverandre: Hva er det vanlige folk har behov for å vite noe om, som vi allerede har kunnskap om? Og dermed oppsto ideen til boka «Slyngetrening». Vi tenkte at det var gode øvelser som ikke fantes noe annet sted, forteller Aasen Berget. Ifølge han var det på dette tidspunktet slett ikke opplagt at nettopp de to skulle kaste seg ut i en forfatterkarriere. – Ingen av oss kunne skrive. Vi satset på illustrasjoner og bilder, forteller han. Og på denne taxituren staket de to fysioterapeutene seg ut en ny kurs. Selv om de forteller at de i dag fremdeles kjenner på en identitet som fysioterapeuter, tror ingen av dem at de kommer til å vende tilbake til klinikken – i hvert fall ikke med det første. – For å være helt ærlig har jeg blitt litt faglig «rusten», og trives enn så lenge veldig godt som forlegger, sier Aasen Berget. Selv om de alltid har søkt utfordringer, og nå trives godt med en annerledes hverdag, har begge kjent på det de refererer til som den «innebygde fysioterapeut-stemmen». – Som forfatter hadde jeg hele tiden en forestilling om at «dette kan noen andre bedre enn meg». En klassisk «fysioterapeut-tanke», spør du meg, forteller Krohn-Hansen. Han lener seg tilbake i stolen, og fortsetter: – Samtidig visste jeg hva jeg kunne, og hadde tillit til at jeg som fagperson kunne uttale meg om disse temaene, og at ikke noe av det jeg formidlet kunne være til skade for andre. De forteller at de aldri har vært redde for å oppsøke fagkompetanse, og møtte stor åpenhet blant andre fagfolk. Nysgjerrighet er en egenskap de trekker frem som viktig for enhver som ønsker å forsøke seg som fagforfatter. – Jeg vil nesten si at det er et krav for å lykkes. Sammen med evnen til å kaste de begrensningene man tror man har. Det som er mest begrensende er heller tanken om egen utilstrekkelighet, sier Krohn Hansen. – Hva mer kreves for å gjøre et retningsskifte i egen karriere, slik som dere har gjort? – Jeg vet ikke om det kan kalles et krav, men det har vært utrolig godt å være to om det. Selv om vi langt fra alltid er enige, har vi like tanker om mye, forteller Krohn-Hansen. Aasen Berget på sin side trekker frem at man bør være innstilt på at det å skifte karrierevei er en gradvis prosess: – Det er mye man kan få gjort etter ordinær arbeidstid. I en periode er det kanskje det som kreves, at man jobber med endring, som et slags sideprosjekt. Etterlyser en tydelig fysioterapeut-figur – Det er viktig å få frem at det finnes mye styrke i tittelen fysioterapeut, sier Krohn Hansen. Han tror tittelen kan gjøre det lettere å nå ut til folk. – Sammenlignet med mange andre som hever stemmen, har fysioterapeuten solid fagbakgrunn og er i stand til å skille mellom sant og usant. Det er en viktig styrke, hevder han. Også Aasen Berget mener fysioterapeuten med rette kan ta større plass blant formidlerne innen helseområdet. – Fysioterapeuter hviler så trygt i det biopsykososiale menneskesynet, og har en tydelig vitenskapelig tilgang til fag. Et råd er å være tydelig på hvem du formidler til. Som forfattere har vi alltid vært tydelig på at innholdet i bøkene ikke var ment for fagfolk, men for «vanlige folk». De to forleggerne etterlyser derfor en tydelig fysioterapeut-profil som kan ta sin plass blant formidlerne. – Det mangler faktisk noen i denne rollen. Posisjonen står åpen, spesielt på Instagram. Den vi ser tilsvarende av blant både psykologer og leger. Og her er det rom for flere enn én fysioterapeut i rekka! sier Aasen Berget. Å gå etter karrieredrømmene sine er noe de vil oppmuntre enhver fysioterapeut til, uavhengig av hvordan drømmen måtte se ut. Og lurer man på hvor man skal starte kan det, ifølge dem, være lurt å starte med å søke sammen med likesinnede. – Start med å samle en gjeng med folk. Hent inspirasjon fra andre, og ikke vær redd for å spørre folk som sitter på den kompetansen og den kunnskapen du selv søker. Det er mulig å utrette så mye når man legger til side egne begrensinger og – ikke minst – man får det veldig gøy i prosessen, sier Krohn-Hansen. n OPPSØK KUNNSKAPEN – Hent inspirasjon fra andre, og ikke vær redd for å spørre folk som sitter på den kompetansen og den kunnskapen du selv søker, oppfordrer Lennart Krohn-Hansen.
14 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 – Jeg tror ikke pasientene selv tenker at de skal oppsøke en fysioterapeut selv om de har symptomer på skade etter fødsel, sier PhD., spesialist i manuellterapi og kvinnehelse og leder for NFFs faggruppe for kvinnehelse, Ingeborg H. Brækken. Brækken erfarer at mange kvinner går for lenge uten å få nødvendig og god hjelp. – Jeg tror kvinner som nylig har født forventer at disse plagene skal bli et tema ved seksukers-kontrollen på helsestasjonen. Men senere kommer de gråtende til mitt kontor og forteller at på helsestasjonen ble det gitt informasjon om dilatorer og prevensjon, ikke om skader på mor, forteller hun. Vet ikke selv at de har en skade Brækken forklarer at den vanligste fødselsskaden som diagnostiseres er det som kalles for «svingsters-ruptur». – Det er perineal-skader, som vil si en avrivning inn mot endetarmen. Forekomsten av disse fødselsskadene har riktignok gått noe ned etter at man innførte en ny teknikk, «finskegrepet», på norske sykehus. Likevel opplever fremdeles ca. en av fire å ikke kunne holde på luft, og ca. en av ti å ikke kunne holde på avføring etter fødsel på grunn av at endetarmsmuskulaturen har blitt revet av, forklarer hun. En stor andel kvinner får også skader som ikke blir diagnostisert. – Det finnes skader som er mye vanligere enn perinealskader, men som aldri blir diagnostisert. Det er skader på muskulaturen som sitter høyere opp, på levator ani (bekkenbunnens største muskel journ. anm.). Disse blir ikke rutinemessig diagnostisert i dag, og kvinnene selv er ikke klar over at de har en skade, forteller Brækken. Ifølge henne kan fødselsskader føre til betydelig nedsatt funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen. – Det er en nær sammenheng mellom skader på muskulaturen i bekkenet etter fødsel og for eksempel urininkontinens og underlivsprolaps (fremfall eller dessens), forklarer hun. Skadene etter fødsel er av ulik alvorlighetsgrad. – Lett grad av prolaps er noe nesten alle kvinner har etter fødsel, men symptomatisk prolaps, som kan oppleves som en «kul» som kommer ut av skjeden, opplever 3-30 prosent. Urininkontinens etter fødsel er det ca. tretti prosent av kvinnene som får, forklarer Brækken. Kun et fåtall undersøkes hos fysioterapeut Brækken forteller at mange kvinner nesten forventer at de skal ha «litt plager» etter fødsel. – Men så går tiden og de får problemer med fysisk aktivitet, og de forstår at ting likevel ikke går tilbake til slik det var før fødsel. Og så stopper de med å være fysisk aktive, og med å leve livene sine. Spesielt hvis det er snakk om inkontinens for avføring, sier hun. Hun forteller at det ikke finnes noen klare retningslinjer for å henvise videre til fysioterapeut dersom det er mistanke om at pasienten har fødselsskader. – Likevel har de aller fleste leger, helsestasjoner og gynekologer et nettverk rundt seg, og kan derfor ha et godt samarbeid med fysioterapeuter i sitt nærmiljø. Men det er veldig mange kommuner hvor det samarbeidet ikke finnes. Jeg tror derfor vi må prøve å jobbe mer strukturert rundt pasientens tilgang til fysioterapeut etter fødsel, sier hun. Og legger til: – Vi vet ingenting om hvor lang tid det går før pasienten Forsker og kvinnehelse-fysioterapeut om fødselsskader: – Vi burde vært der mye tidligere Muskelskader i bekkenbunnen kan gi betydelige og ofte svært hemmende plager hos kvinner i tiden etter fødsel. Forskning viser imidlertid at styrketrening har god effekt. Leder av Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse mener fysioterapeuten kommer alt for sent inn i bildet. TEKST Lone Omholt Lossius lossius@fysio.no TIDLIGERE HJELP Spesialist i kvinnehelse Ingeborg H. Brækkenmener fysioterapeutens kompetanse trengs langt tidligere i forløpet. Foto: Lone Omholt Lossius.
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 15 når frem til en fysioterapeut. Det finnes ingen statistikk på dette. Vi vet at de aller fleste venter med å søke hjelp til seksukers-kontrollen. Og vi vet at de heller ikke blir undersøkt der. Kanskje bare dem som uttrykker at de er sterkt plaget, som da kanskje – hvis de er heldige – blir rådet til å ta kontakt med en kvinnehelsefysioterapeut som kan utføre vaginalundersøkelse. Men mange kvinner har jo disse plagene uten å si noe på kontrollen. Brækken mener at veien til fysioterapeut dermed blir usikker og kronglete. – Vi burde vært inne i bildet allerede under graviditeten. Bekkenbunnsøvelser bør man starte med rett etter fødselen. Og det hadde derfor vært på sin plass med en time hos fysioterapeut etter mellom seks og ti uker. Etter at blødningene har gitt seg. Fysioterapeuten kan se problemet med «andre øyne» Brækken mener fysioterapeuten kan bidra med viktig kompetanse som er avgjørende for en god oppfølging etter fødsel. – Fysioterapeuter har noen helt andre «øyne» enn for eksempel en gynekolog. Og vi sjekker for muskelskader, noe som ikke annet helsepersonell gjør. Vi kunne for eksempel vært på helsestasjonen og fått anledning til å stille viktige spørsmål som går på bekkenbunnsfunksjon allerede der, foreslår hun. Hun understreker imidlertid at vaginalundersøkelse som kan avdekke muskelskader i bekkenbunnen krever en fysioterapeutisk spesialkompetanse. – Dette er ikke, og burde heller ikke være, noe enhver fysioterapeut utfører. Undersøkelsen krever spesialkompetanse, men den er ikke vanskelig å oppnå. NFFs kursrekke består av tre bekkenbunnskurs. Da er man kompetent nok, mener Brækken. Og legger til: – Og mangler man selv kompetansen, bør man henvise videre til en fysioterapeut som har den. Utover en formell kompetanse, mener Brækken at fysioterapeuten også bør kjenne seg trygg på fagområdet i møtet med denne pasientgruppen. – De må kjenne at de ønsker å gå i den retningen. Bekkenbunnen er et intimt område. Musklene ligger intimt til. God evidens for bekkenbunnstrening Under årets Idrettsmedisinske Høstkongress, som gikk av stabelen forrige helg, holdt Brækken foredrag om hvordan
16 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 mødre bør og kan trene etter fødselsskader på bekkenbunnmuskulaturen. – Det er et godt tegn at tema settes på agendaen i slike sammenhenger. Det viser at det nå er aksept for at trening av bekkenbunnens muskulatur regnes på lik linje som styrketrening av hvilken som helst annen muskulatur i kroppen, sier hun. Behandling hos en fysioterapeut som kan instruere i denne formen for trening, kan ifølge Brækken ha svært god effekt. – Vi har kjempegod evidens for at bekkenbunnstrening fungerer, forteller hun. Formålet med treningen er, ifølge henne, både hypertrofi av muskulaturen og økt støtte for urinrøret, skjeden og endetarm. – Vi ønsker å stramme opp «trampolinen». Da vil bekkenbunnen tåle et større buktrykk, forklarer hun. Samtidig forteller Brækken at hele tretti prosent av pasientene ikke utfører treningen riktig. – En korrekt trening innebærer at man trekker sammen både rundt urinrøret, skjeden og endetarm. Man skal oppnå både en sammentrekning og et løft, forklarer hun. Og her mener hun fysioterapeuten kan være viktig i å sikre at øvelsene utføres på en måte som vil gi ønsket effekt. – Fysioterapeuten kan be pasienten for eksempel bruke et speil og sjekke selv om det skjer et løft. Eller kjenne etter om de klarer å stoppe de siste dråpene under vannlating. En fysioterapeut med riktig kompetanse kan også sjekke kontraksjonsevne i bekkenbunnsmuskulaturen under undersøkelse, forklarer Brækken. Bekkenbunnstrening er noe hun mener alle fysioterapeuter bør kjenne til. – Enhver kan og bør instruere i bekkenbunnstrening. Og informere pasienten om at man bør begynne tidlig for å forebygge. Det krever egentlig kun at fysioterapeuten kan lese og forstå forskning, som viser super evidens på denne formen for trening ved inkontinens. Det er også mer evidens på vei når det kommer til endetarmsproblematikk, sier hun. – Spør om bekkenbunnen! Og Brækken oppfordrer enhver fysioterapeut til å aktivt bruke samtalen som en anledning til å avdekke problematikken, gjennom å spørre kvinnelige pasienter om bekkenbunnens funksjon. – Ikke bare gravide, men spesielt gravide og mødre. Spør om inkontinens eller smerter ved samleie. Jeg tror vi kanskje er litt for redde for å såre pasienten, men mitt inntrykk er at de er ekstremt takknemlige for denne typen spørsmål, og kan ofte reagere med å si: hvorfor er det ingen som har spurt meg om dette før? Lar fysioterapeuten derimot være å spørre om bekkenbunnen, mener hun dette kan øke en eventuell følelse av skam rundt pasientens skade. – Bekkenbunnen har muskler på lik linje med andre muskler i kroppen. Om vi ikke forholder oss til dette, og spør, tror jeg vi er med på å skape et tabu. Ønsker seg endringer i lovverket Ifølge Brækken er det alvorlig at mange kvinner i dag ikke får behandling hos fysioterapeut for sine fødselsskader, og dermed ikke mottar den hjelpen de har behov for. Hun mener problemet må løftes til et helsepolitisk nivå. – Jeg mener det skulle vært lovfestet at alle kvinner fikk tilbud om en time med fysioterapeut rett etter fødsel. Dette tror jeg hadde gitt et enormt løft til kvinnehelse. Det er en grunn til at vi i dag har et «barselopprør», som for øvrig NFFs faggruppe for kvinnehelse har signert. Vi støtter forslaget om en times gratis undersøkelse hos en kvinnehelsefysioterapeut etter fødsel for alle nybakte mødre, sier hun. Og legger til: – Det eksisterer mange triste historier fra mødre etter fødsel. Vi fysioterapeuter har den beste kompetansen på å hjelpe til med å besvare mange av spørsmålene kvinner sitter med i denne perioden. Ikke bare om bekkenbunn, men også om bekkenledd og mage. Samtidig mener hun at kompetansen blant fysioterapeuter burde heves. – Kunnskapen må mer inn på grunnutdanningen. Vi må rekruttere flere fysioterapeuter til kvinnehelseområdet, slik at det eksisterer et tilbud til kvinnene som trenger det, forklarer Brækken. n Slik råder hun fysioterapeuter: • Spør om bekkenbunnen! Bruk samtalen med pasienten til å spørre om bekkenbunnens funksjon. Spør om alt fra evne til å holde på urin og avføring, til om pasienten opplever smerter under samleie. • Ved mistanke om fødselsskader, eller om pasienten ikke klarer å trekke sammen bekkenbunnmusklene: utfør vaginal undersøkelse dersom du har den nødvendige kompetansen, eller henvis til en kvinnehelsefysioterapeut. • Instruer i bekkenbunnstrening. • Sørg for at pasienten utfører treningen korrekt. Be pasienten for eksempel sjekk med et speil, eller teste kontraksjonsevnen ved å forsøke å «stoppe de siste strålene under vannlating».
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 17 Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) fikk gjennomslag for krav om betalt spisepause for fysioterapeutene i Bærum kommune. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no I 2017 vedtok Bærum kommune at alle ansatte skulle få betalt spisepause. De hadde ikke betalt før dette. Unntaket var fysioterapeutene, grunnet særavtalen om arbeidstid som NFF har med KS. – Vi har siden den tid jobbet jevnlig med denne saken opp mot Bærum kommune, sier Tine Nundal til Fysioterapeuten. Nundal er hovedtillitsvalgt i Norsk Fysioterapeutforbund for fysioterapeutene i Bærum kommune. Hun trekker frem samarbeidet med NFFs regionleder for Osloområdet, Karianne Bruun Haugen, og advokatfullmektig i NFFs sekretariat, Susanne Gallala, som viktig for denne seieren. Ting skjedde raskt etter at Nundal skrev et debattinnlegg om saken i Budstikka. I debattinnlegget peker hun på flere aspekter ved det å ikke ha betalt spisepause. ASSS-samarbeidet – Å sikre pasientens beste fører ofte til at fysioterapeutene ikke får muligheter til å ta ut spisepausen sin, er av det Nundal peker på i innlegget. Og fortsetter: – Bærum kommune er en del av ASSSsamarbeidet i KS (kommunesektorens organisasjon). Det er et samarbeid mellom de 12 største kommunene i landet, der også nabokommuner som Asker, Oslo og Drammen er med. Av de 12 kommunene i ASSS-samarbeidet er det bare Bærum og Fredrikstad som ikke har betalt spisepause for fysioterapeutene. Forskjellen er at i Fredrikstad er hovedregelen at de ansatte ikke får betalt spisepause, mens i Bærum er det bare fysioterapeutene som ikke får det. En klar forskjellsbehandling. – Naboene mer attraktive enn Bærum Nundal avslutter innlegget med å peke på nabokommunene som mer attraktive for fysioterapeuter: – Med dagens praksis fremstår nabokommunene som mer attraktive enn Bærum. Norsk Fysioterapeutforbund vil derfor oppfordre kommunen til å likebehandle sine ansatte. Det vil både brukerne og kommunen tjene på i det lange løp. – Hvorfor snudde kommunen nå? – Jeg tror det handler om at vi ikke ga opp. Vi har stått på, og endelig fikk vi det til. Til slutt innså nok kommunen at det ikke tok seg godt ut å være den eneste i ASSS-samarbeidet der fysioterapeutene som de eneste ikke får betalt spisepause. Kommunen pekte på at betalt spisepause kan gå utover verdifull pasienttid, noe vi ikke så på som et argument i denne sammenhengen, avslutter Nundal. n Fysioterapeuter vant slaget ombetalt spisepause i Bærum Vi selger populære multifunksjonelle ribbevegger fra BenchK som egner seg ypperlig i stuen, på soverommet, på kontoret eller på treningsrommet. På kun 1 kvm får du et komplett treningsapparat med tilbehør som pull-ups bar, dipsstativ og treningsbenk. Hjemmetrening har aldri vært enklere og aldri tatt mindre plass. Bestill på https://sommerbutikken.no eller ring 66 91 73 20. Multifunksjonelle ribbevegger for trening og rehabilitering Nå får du 15 % rabatt på utvalgte modeller! Sommerbutikken kvartside 0621.indd 1 22.09.2021 13.00 SEIER Tine Nundal, tillitsvalgt i NFF, og fysioterapeutene i Bærum kommune fikk gjennomslag for betalt spisepause Foto: StineWatson Bakken.
18 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 – Kommunenmå forstå at det er noe som ikke er riktig, sier Fredrik Kristoffersen, manuellterapeut og medlem i Samarbeidsutvalget for private fysioterapeuter i Sandnes kommune. TEKST Lone Omholt Lossius lossius@fysio.no Selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med deltidstilskudd fra Sandnes kommune mener de jobber fullt for å møte innbyggernes behov, uten å få betalt for hele arbeidsmengden. – Kommunen bør øke tilskuddsprosenten, så lønnen tilsvarer den mengden arbeid som blir utført, sier Kristoffersen. Han jobber selv i en avtale med seksti prosent driftstilskudd. En ugunstig situasjon Saken, som først ble omtalt i Sandnesposten, handler om 16 av 33 av de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene i kommunen. Fysioterapeuter som jobber med en lavere tilskuddsprosent, og som opplever at de utfører et arbeid som tilsvarer en full tilskuddsprosent, og derfor ønsker at prosenten oppjusteres svarende til en hel stilling. – Vi har lange dager, og vi strekker oss langt ut over det tilskuddsprosenten tilsier for å imøtekomme innbyggernes behov. Hadde vi ikke gjort det, men heller holdt oss innenfor avtalen vi har, ville det gått hardt ut over ventelistene. Vi opplever derfor at kommunen tjener på ordningen slik den er i dag, sier Kristoffersen. Kristoffersen påpeker at ordningen i utgangspunktet var villet, også fra fysioterapeutenes side. – Det var et ønske om mindre tilskudd for å kunne øke andelen fysioterapeuter i privat praksis. Men hele bildet endret seg med omleggingen av takstsystemet i 2010. Etter dette har ikke ordningen fungert like godt, ettersom alle uten fullt tilskudd har opplevd en nedgang i inntekt. Ifølge Kristoffersen har kommunen i flere omganger økt tilskuddsprosentene til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter i kommunen. Han forteller også at de fleste nye tilskudd som lyses ut ligger på 100 prosent. – Nye næringsdrivende kommer til bedre betingelser enn vi har, for man kan ikke søke om at de nye stillingene som lyses ut skal deles opp. Men vi som har jobbet en stund og har mindre tilskuddsprosenter, føler oss i en bakevje, sier Kristoffersen. – Det føles ikke riktig – Selv om kommunen nå lyser ut mest 100 prosent, burde de heller først rydde opp i de eksisterende hjemlene, mener jeg, sier fysioterapeut Inger Johanne Waage Anda. Anda er blant fysioterapeutene som jobber med et deltidstilskudd, og har siden 2019 hatt en driftsavtale på 60%, fordelt på to klinikker ved to ulike plasseringer i den langstrakte kommunen. Og selv om hun kun har et deltidstilskudd, mener hun arbeidsmengden tilsvarer full drift. – Jeg er jo glad for at jeg får et tilskudd til driften, men når vi er så mange fysioterapeuter som hver dag utfører det samme arbeidet som fysioterapeutene med fullt tilskudd, føles det ikke riktig at vi ikke skal få samme lønn for likt arbeid, sier hun. Hun mener det blir for komplisert å dele opp behandlingsprisene etter delt kommunal og helprivat drift. – Det blir til at du jobber fulle dager med ventelistene. Det er en vanskelig kombinasjon med både privat og kommunal drift, og vanskelig å skulle gi en helt annen pris til noen av pasientene, forteller Anda. Krever «lik lønn for likt arbeid» KJEMPER FOR ENDRING Samarbeidsutvalget for private fysioterapeuter i Sandnes kommune (fra høyre) Fredrik Kristoffersen, Inger JohanneWaage Anda, Gro Stokkeland og Stephanie Lemieux. Foto: Ingrid Holst/Sandnesposten.
FYSIOTERAPEUTEN 7/22 19 Leder i Næringspolitisk råd i NFF, Per Olav Moberg Peersen, forstår at fysioterapeutene i Sandnes er frustrerte. Problemstillingen er dessverre ganske vanlig. TEKST Lone Omholt Lossius lossius@fysio.no – Vi har ikke en totaloversikt over hvor mange henvendelser vi får fra avtalefysioterapeuter om denne problemstillingen, men antallet er mange, forteller han. – En situasjon som ikke tjener noen Ifølge Moberg Peersen har Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) i flere år jobbet for at antallet avtalefysioterapeuter skal være i tråd med kommunens reelle behov, og at driftshjemlene skal være i samsvar med behovet. Han tror ikke at eksemplet fra Sandnes kommune er unikt. – Jeg vil si dette er et stort problem, spesielt for terapeutene. Vi vet at et stort antall av dem som har reduserte avtaler likevel jobber minst 100 prosent. Det er verken pasientene, kommunene eller terapeutene tjent med på sikt. Det er derfor ikke rart at fysioterapeuter i Sandnes gjør opprør, sier Moberg Peersen. – På agendaen til enhver tid – Etter at vi fikk gjennomslag for at alle driftstilskudd skulle være på minimum 50 prosent, og at de skulle stå i samsvar med behovet, har vi jobbet for at små hjemler skal oppgraderes, forteller Moberg Peersen. Han tror likevel at mange selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter fremdeles jobber med deltidstilskudd fra kommunen. – Dessverre ser vi at for mange fysioterapeuter fortsatt har små hjemler, samtidig som flere av dem jobber minst 100 prosent. Det er en sak vi i NFF har på agendaen til enhver tid. - Ikke rart at disse fysioterapeutene gjør opprør Saken står stille Samarbeidsutvalget for private fysioterapeuter i kommunen har i lengre tid jobbet for å få til oppjustering av tilskuddsprosentene, uten at dette har skjedd. Ifølge Sandnesposten har Samarbeidsutvalget i flere omganger tatt opp problematikken med kommunen, uten at det har ført til endringer. – Dette har vært vår viktigste sak gjennom store deler av året, forteller Fredrik Kristoffersen. Sandnesposten skriver at saken i vår ble utredet av kommunaldirektør for helse og velferd, og lagt frem i kommunens utvalg for helse- og sosialtjenester. Der fikk saken bred støtte, og det lå an til at det skulle skje en endring for fysioterapeutene med deltidstilskudd. Likevel ser det ikke ut til at dette vil skje. – Alle var enige om at det ikke burde være sånn. Men da sakslista for kommunens økonomiplan for neste år var klar, var ikke saken med, forteller Kristoffersen. Kommunens økonomiplan for neste år skal ifølge Kristoffersen legges først i desember. Han håper, og tror, derfor på at det fremdeles er mulig å få til en endring. – Slik jeg har forstått det, er det fremdeles mulig å få til endringer, sier han. Nå krever deltidsfysioterapeutene det de mener er lik lønn for likt arbeid, og håper en mediedekning vil få fortgang i saken. Inger Johanne Waage Anda tror at omtalen av saken vil bidra til at den får en høyere prioritet i kommunen. – Jeg er veldig fornøyd med essensen i saken som fremkom i Sandnesposten, og at den fikk en dobbeltside i avisa. Vi merker at det er en sak som vekker oppsikt. Sandnes kommune trenger flere fysioterapeuter med driftstilskudd, og jeg tror medieomtalen vil få fortgang på saken, sier hun. Vurderer å ikke jobbe mer enn hjemmelen tilsier – Hvordan vil dere gå frem dersom det ikke skjer endringer, slik dere håper på? – Vi har jo luftet et forslag om det å ikke jobbe mer enn hjemmelen tilsier, men det er en vanskelig aksjon å få alle med på. Det vil gå ut over pasienter og ventelister, men også fysioterapeutenes egen økonomi, sier Kristoffersen. Ifølge Kristoffersen vil ikke samarbeidsutvalget la saken ligge før de har klart å få til endringer. – Vi har etter hvert fått til å samle oss om denne saken. Vi har ikke tenkt å la politikerne få fred nå. Vi er mange som jobber langt flere timer enn en «vanlig arbeidsuke», og det går selvfølgelig også ut over familiene våre. Kommunen må forstå at det er noe her som ikke er riktig, sier han. n FORSTÅR FRUSTRASJONEN Per Olav Moberg Peersen, leder i Næringspolitisk råd i NFF. Foto: Irene Mårdalen.
20 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 Regjeringen har fremmet lovforslag om å avvikle ordningen fritt behandlingsvalg. Nå blir det opp til Stortinget å fastsette endelig tidspunkt. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Fritt behandlingsvalg ble etablert under den forrige regjeringen i 2015. Pasienten fikk da utvidet rett til å velge mellom offentlige og private behandlingssteder, og formålet ellers var reduserte ventetider. Helseaktører som er godkjent av Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) kan, slik ordningen er nå, levere spesialisthelsetjenester innenfor ordningen, mot betaling fra staten. I Hurdalsplattformen lovte dagens regjering å avvikle ordningen. Fredag fremmet den forslag om å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Dette skriver Dagens Medisin. Ifølge lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget, kan ordningen avvikles fra 1. januar 2023, men det blir opp til Stortinget å fastsette endelig tidspunkt for avvikling, ifølge en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Svekket de offentlige sykehusene I meldingen viser Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til at ordningen med fritt behandlingsvalg i liten grad har oppnådd formålet. – Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene, og derfor avvikler vi ordningen, sier Kjerkol i pressemeldingen. Hun understreker samtidig at avviklingen ikke betyr at pasientens rett til å velge behandlingssted fjernes. Skal fortsatt ha et valg – Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud og egne avtaler, sier Kjerkol i meldingen. n Avvikler fritt behandlingsvalg tidligst i januar Regulering av størrelsen på driftstilskudd i kommunene • Regulering av tilskuddsprosenter er hjemlet både i Funksjons- og kvalitetsforskriften paragraf 21, første og andre ledd samt i ASA 4313-avtalen. • Kommuner kan ikke tilby redusert driftstilskudd til en avtalefysioterapeut, hvis behovet til kommunen er at fysioterapeuten jobber 100 prosent. • Avtalehjemmelen skal være i samsvar med omfanget fysioterapeuten forutsettes å arbeide. Kommunen kan ikke under noen omstendighet inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fult tilskudd, men kommunen kan utlyse deltidshjemler når det samsvarer med kommunens tjenestebehov. • I ASA 4313 står det at kommunen skal – i sin planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten - tilstrebe en tilfredsstillende fysioterapidekning som skal innarbeides i godkjent helseplan. • I ASA 4313 står det også at kommunen bestemmer omfanget av selvstendig næringsdrivendes fysioterapivirksomhet, herunder vurderer omfanget av deltidshjemler utfra kommunens behov for fysioterapitjenester. Kilde: Norsk Fysioterapeutforbund Ønsker å bistå fysioterapeutene – Hvordan kan NFF bistå fysioterapeuter i slike saker? – Vi har fem regionledere i NFF som kan kontaktes. Regionlederne reiser rundt i hele landet, både for å bistå i forhandlinger og i samtaler med kommunen, og som hjelper samhandlingsutvalgene i deres arbeid. I tillegg bistår vi i Næringspolitisk råd medlemmer ved behov, forteller Moberg Peersen. Han viser til at det også er mulig å få juridisk rådgiving fra sekretariatet. – Vi har også en juridisk avdeling i sekretariatet, hvor det sitter spisskompetanse både på lover og regler rundt dette. Våre jurister kan også bistå i samtaler og eventuelt forhandlinger med kommuner. Tror kommunen ønsker å tjene penger Moberg Peersen tror kommunens motivasjon kan være økonomisk forankret. – Vi vet at behovet for rehabilitering er stort. Hvis du da velger å ha to fysioterapeuter med 50 prosent tilskudd hver, men som jobber 100 prosent, får flere pasienter behandling. Samtidig undergraver vi det reelle behovet og kommunen sliter ut fysioterapeutene, sier han. Han understreker samtidig at det blir gjetning fra deres side. – Men jeg vil anta at motivasjonen er å spare penger. Avtalefysioterapeuter har over mange år strukket seg langt, og jobbet minst 100 prosent selv om de har hatt driftsavtaler som er redusert. n AVVIKLER Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil avvikle ordningen fritt behandlingsvalg. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS.
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy