FYSIOTERAPEUTEN 7/22 11 men også i teori som ikke var en opplagt del av studiet, som markedsføring og reklame. Jeg tror jeg søkte til litteraturen som en slags forberedelse, slik at jeg kunne brette opp ermene og ta fatt på nye og annerledes utfordringer i arbeidsmarkedet. Bøkene ble en kilde til inspirasjon. Og ny kunnskap motiverte meg til å tenke nytt. Tanken min var hele tiden: «Hva kan jeg skape selv?». Han tok også aktive steg for å ta grep om egen fremtid, og etablerte seg tidlig som en innovatør innen fysioterapifaget. – Fra midlene jeg vant i en konkurranse i regi av Høgskolen, utviklet jeg ideen til en stol med justerbar rygg som jeg fikk patent på. Stolen var min første egne idé, og selv om det ikke skjedde noen videre kommersiell utvikling i akkurat det prosjektet, ble det et første steg ut i det å skape noe eget, forteller han. Krohn-Hansen gikk også med en tilsvarende tanke om å selv skulle ta ansvar og forme sine egne fremtidsutsikter. – Hvordan skal jeg klare å stå på egne ben? Dette var nok et helt grunnleggende spørsmål som jeg stilte meg selv allerede under studietiden. En motvekt til den «tunge» klinikken Selve fysioterapifaget opplevde de begge som veldig interessant. – Alle fag har vel egentlig noe spennende ved seg0 om man tillater seg å dyp-dykke. Selv ingeniørfaget har jeg forstått i ettertid, sier Aasen Berget. Og legger til: – Når det er sagt, er fysioterapifaget kanskje spesielt innholdsrikt, og menneskene som studerer fysioterapi er flinke, engasjerte og inspirerende. – Men det var likevel noe som manglet? De trekker begge litt på svaret. Og forteller så om turnusperioder innen fagområder de selv beskriver som «litt tunge». Aasen Berget på slagenheten og Krohn- Hansen på en lunge-poliklinikk på sykehuset. – Da jeg kom ut i praksis husker at jeg synes faget var enormt bredt, og mye mer innholdsrikt enn det jeg hadde sett for meg på forhånd. Likevel opplevde jeg kanskje at det å tenke annerledes og «utenfor boksen» ikke akkurat var noe som ble oppmuntret. Jeg opplevde å bli applaudert om jeg på eget initiativ satte i gang tiltak som kunne bidra til å utvikle praksis og fagutøvelsen, men rammene var jo begrenset, forteller Krohn-Hansen. Da han søkte jobb etter turnus, falt valget på innovasjon. – Jeg fikk jobb i en gründerbedrift som arbeidet med helsefremming på arbeidsplassen. Å ha mulighet til å komme med nye tanker, anledning til å utvikle ideer videre og skape reelle endringer, var noe jeg opplevde som veldig inDet var trist og se de mange fysioterapeutene somble stående uten jobb, på tross av en solid faglig bakgrunn og kompetanse. Lennart Krohn- Hansen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy