Fysioterapeuten 7-2022

FYSIOTERAPEUTEN 7/22 13 – De problemstillingene en fysioterapeut møter på, er gjeldende og aktuelle for et stort antall mennesker. Det var de samme tankene som satte gang deres eget første forfattersamarbeid. – Vi fikk vår første bokidé under et helgearrangement da vi var aktive i Unge Fysioterapeuters Fellesskap. Arrangementet hadde tema nyskapning innen fysioterapi. Da kunne ikke vi, som var arrangører for «eventet», være noe dårlig forbilde. På søndagen, i taxien på vei til flyplassen, spurte vi hverandre: Hva er det vanlige folk har behov for å vite noe om, som vi allerede har kunnskap om? Og dermed oppsto ideen til boka «Slyngetrening». Vi tenkte at det var gode øvelser som ikke fantes noe annet sted, forteller Aasen Berget. Ifølge han var det på dette tidspunktet slett ikke opplagt at nettopp de to skulle kaste seg ut i en forfatterkarriere. – Ingen av oss kunne skrive. Vi satset på illustrasjoner og bilder, forteller han. Og på denne taxituren staket de to fysioterapeutene seg ut en ny kurs. Selv om de forteller at de i dag fremdeles kjenner på en identitet som fysioterapeuter, tror ingen av dem at de kommer til å vende tilbake til klinikken – i hvert fall ikke med det første. – For å være helt ærlig har jeg blitt litt faglig «rusten», og trives enn så lenge veldig godt som forlegger, sier Aasen Berget. Selv om de alltid har søkt utfordringer, og nå trives godt med en annerledes hverdag, har begge kjent på det de refererer til som den «innebygde fysioterapeut-stemmen». – Som forfatter hadde jeg hele tiden en forestilling om at «dette kan noen andre bedre enn meg». En klassisk «fysioterapeut-tanke», spør du meg, forteller Krohn-Hansen. Han lener seg tilbake i stolen, og fortsetter: – Samtidig visste jeg hva jeg kunne, og hadde tillit til at jeg som fagperson kunne uttale meg om disse temaene, og at ikke noe av det jeg formidlet kunne være til skade for andre. De forteller at de aldri har vært redde for å oppsøke fagkompetanse, og møtte stor åpenhet blant andre fagfolk. Nysgjerrighet er en egenskap de trekker frem som viktig for enhver som ønsker å forsøke seg som fagforfatter. – Jeg vil nesten si at det er et krav for å lykkes. Sammen med evnen til å kaste de begrensningene man tror man har. Det som er mest begrensende er heller tanken om egen utilstrekkelighet, sier Krohn Hansen. – Hva mer kreves for å gjøre et retningsskifte i egen karriere, slik som dere har gjort? – Jeg vet ikke om det kan kalles et krav, men det har vært utrolig godt å være to om det. Selv om vi langt fra alltid er enige, har vi like tanker om mye, forteller Krohn-Hansen. Aasen Berget på sin side trekker frem at man bør være innstilt på at det å skifte karrierevei er en gradvis prosess: – Det er mye man kan få gjort etter ordinær arbeidstid. I en periode er det kanskje det som kreves, at man jobber med endring, som et slags sideprosjekt. Etterlyser en tydelig fysioterapeut-figur – Det er viktig å få frem at det finnes mye styrke i tittelen fysioterapeut, sier Krohn Hansen. Han tror tittelen kan gjøre det lettere å nå ut til folk. – Sammenlignet med mange andre som hever stemmen, har fysioterapeuten solid fagbakgrunn og er i stand til å skille mellom sant og usant. Det er en viktig styrke, hevder han. Også Aasen Berget mener fysioterapeuten med rette kan ta større plass blant formidlerne innen helseområdet. – Fysioterapeuter hviler så trygt i det biopsykososiale menneskesynet, og har en tydelig vitenskapelig tilgang til fag. Et råd er å være tydelig på hvem du formidler til. Som forfattere har vi alltid vært tydelig på at innholdet i bøkene ikke var ment for fagfolk, men for «vanlige folk». De to forleggerne etterlyser derfor en tydelig fysioterapeut-profil som kan ta sin plass blant formidlerne. – Det mangler faktisk noen i denne rollen. Posisjonen står åpen, spesielt på Instagram. Den vi ser tilsvarende av blant både psykologer og leger. Og her er det rom for flere enn én fysioterapeut i rekka! sier Aasen Berget. Å gå etter karrieredrømmene sine er noe de vil oppmuntre enhver fysioterapeut til, uavhengig av hvordan drømmen måtte se ut. Og lurer man på hvor man skal starte kan det, ifølge dem, være lurt å starte med å søke sammen med likesinnede. – Start med å samle en gjeng med folk. Hent inspirasjon fra andre, og ikke vær redd for å spørre folk som sitter på den kompetansen og den kunnskapen du selv søker. Det er mulig å utrette så mye når man legger til side egne begrensinger og – ikke minst – man får det veldig gøy i prosessen, sier Krohn-Hansen. n OPPSØK KUNNSKAPEN – Hent inspirasjon fra andre, og ikke vær redd for å spørre folk som sitter på den kompetansen og den kunnskapen du selv søker, oppfordrer Lennart Krohn-Hansen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy