FYSIOTERAPEUTEN 7/22 23 Nå har søknaden havnet på bordet til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Hva hun gjør med den vet vi foreløpig ikke, men vi vil følge prosessen med argusøyne og også følge opp ovenfor sentrale politikere på Stortinget, sier NFFs forbundsleder Gerty Lund. – Etter at Stortinget vedtok dobbeltautorisasjon for manuellterapeuter i mars 2022, har vi vært i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. I den forbindelse så vi en mulighet til å sende en ny søknad om offentlig godkjenning av våre spesialiteter, sier hun. Høyt prioritert Lund mener det er på tide at Norsk Fysioterapeutforbund på nytt løfter saken inn til Helse- og omsorgsdepartementet. – Denne saken har stått høyt på prioriteringslisten til Norsk Fysioterapeutforbund lenge. Forbundsstyret ga tidligere i år klarsignal om at vi skulle sende en ny søknad, sier hun. I søknaden legges det blant annet vekt på at en offentlig spesialistgodkjenning er kostnadseffektiv, og at den er et verdifullt virkemiddel for å møte utfordringene helsetjenesten står overfor i årene som kommer. – Bedre for pasientene – For pasientene betyr offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter bedre kvalitet på behandlingen og et bedre pasientforløp. For kommunene betyr det bedre tilgang og rekruttering til kompetanse innen hele kommunefysioterapiens bredde, slik som rehabilitering, muskel og skjelett, psykisk helse, forebygging og barn og unge. Det blir dermed større likhet i tjenestetilbudet gjennom standardisering av kompetansekrav og bedre tilgang til kompetanse, sier Lund. n NFF søker omoffentlig spesialistgodkjenning En norsk studie med data fra nesten 470.000 ungdommer viser i hvor stor grad ulike diagnoser påvirker skoleprestasjoner. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Studien viser at de fleste diagnoser har liten påvirkning på skoleprestasjoner. Men: Psykiske lidelser viser seg som en gruppe sykdommer som ser ut til å påvirke skoleprestasjoner betydelig – i negativ retning, med 24,6% hos gutter og 20% hos jenter. ADHD er den diagnosen blant de psykiske sykdommene som skiller seg ut med negativt fortegn. Utdanningsbyrde ved sykdom Resultatene blir ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no) fremstilt som utdanningsbyrde ved sykdom (educational burden of disease), som er estimert fra sammenhengen mellom å ha en bestemt diagnose og karaktersnitt som 16-åring, og prevalensen av de ulike diagnosene i befolkningen. Andre sykdommer Nest etter psykiske diagnoser kommer endokrine og metabolske/ ernæringsmessige diagnoser (4,6% og 4,0%) og generelle og uspesifiserte diagnoser (3,4% og 5,2%). Ulike diagnoser påvirket jenters totale skoleprestasjon mer enn gutters (53,5% versus 46,5%). Sterkt design, men også svakheter – Studiens svakheter er knyttet til at kun sykdommer kodet av fastlegene kommer i betraktning, og analysene er heller ikke stratifisert for sosioøkonomisk status, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU, til tidsskriftet.no. Krokstad poengterer samtidig at studien har et godt design og kommer med verdifulle resultater. Samtidig sier han til tidsskriftet.no at studien bør stimulere til pedagogisk nytenkning i grunnskole og videregående skole, og til bedre behandling for psykisk sykdom hos barn og unge. n Psykiske lidelser påvirker skoleprestasjoner hos ungdom
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy