VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 26 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 år, ble gjennomført våren 2021. Fysioterapeutene var utdannet for 2-10 år siden, fire fra Bergen, to fra Trondheim, to fra Tromsø og en fra Oslo. Tre jobbet i helprivat praksis, en hadde driftsavtale og fem kombinerte driftsavtale med helprivat praksis. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en semistrukturert intervjuguide med følgende tema; fysioterapeutenes fokus i anamnese, undersøkelse og behandling og erfaringer, kunnskap og kompetanse innen sykefraværsarbeid. For å få tilgang til erfaringsnær kunnskap, ble konkrete hendelser etterspurt. Alle intervjuene ble utført digitalt, og ble ledet av førsteforfatter. Hvert intervju varte en time og ble tatt opp på lydopptaker. Intervjuene ble fortløpende transkribert for å kunne justere spørsmålsformulering mellom intervjuene. Analyse Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (STK). STK er en tematisk tverrgående analyse egnet for kvalitative data og består av fire trinn (17). Forfatterne møttes flere ganger for å diskutere transkripsjonene og kodene inntil konsensus ble oppnådd. De fire analysetrinnene i denne studien: Trinn 1) få et totalinntrykk ved å lese gjennom hele teksten for å identifisere foreløpige temaer, trinn 2) identifisere og sortere meningsbærende enheter om fysioterapeutenes erfaringer med å jobbe arbeidsrettet og etablere kodegrupper, trinn 3) abstrahere kondensat fra hver kodegruppe og dens undergrupper og trinn 4) re-kontekstualisere kondensatene ved å lage syntetiserte beskrivelser av fysioterapeutenes erfaringer. Til slutt ble temaene sammenlignet med det opprinnelige datamaterialet. Etiske forhold Studien var godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) og forskningsetiske regler ble fulgt. Deltakelse i studien var frivillig og basert på et samtykke etter å ha mottatt og forstått informasjon om studiens omfang. Informantene ble anonymisert under transkripsjon, og alt materialet er lagret trygt for å sikre konfidensialitet. Funn Analysen resulterte i tre tema: Pasienten i sentrum, Uklart hva som er fysioterapeuten sin plass i sykefraværsarbeidet og God basiskompetanse, men behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk. Pasienten i sentrum Alle fysioterapeutene er opptatt av å bygge en god relasjon til pasienten og å finne et felles utgangspunkt for behandlingen. De mente at dette er nøkkelen til et godt behandlingsresultat. To undertema ble identifisert: «Vurdering av totalbelastning og avklaring av målsetting» og «Finne tålegrensen og bygge gradvis opp». Vurdering av totalbelastning og avklaring av målsetting Fysioterapeutene beskrev at de i undersøkelsen vektlegger en helhetlig vurdering. Flere refererte til at de vurderer pasienter i tråd med International Classification of Function (ICF). Innledningsvis utfører de en grundig anamnese, der pasientenes hjemme- og arbeidssituasjon og eventuelle spørsmål om sykmelding inngår. Hvor mye arbeidsforholdene blir etterspurt varierer. Noen etterspør primært fysiske forhold ved arbeidssituasjonen, mens andre vektlegger også psykososiale forhold. Gjennom anamnese og klinisk testing vurderer fysioterapeutene pasientens funksjon og totalbelastningen i hverdagsliv og arbeid. De prøver også å få tak i pasientens tanker og holdninger rundt egne plager samt forventinger til behandlingen. Dette gir et grunnlag for felles forståelse, og er utgangspunkt for diskusjon om målsetting. En av fysioterapeutene beskrev følgende: «Jeg tror mye starter med en god pasient-terapeut relasjon. Det danner et slags fundament for et videre samarbeid. Jeg tenker jo at pasienten i størst mulig grad skal få styre løpet og at vi da bidrar som veiledere etter beste evne». Selv om alle fysioterapeutene tar utgangspunkt i pasientenes egne mål for behandling, legger noen av dem mer vekt på undervisning og veiledning for å gi pasientene kunnskap og innsikt i egne helseplager slik at de kan ta informerte valg. En av dem uttalte: «Jeg bruker mye samtale og undervisning, både om smertefysiologi og liknende, fordi jeg synes det er viktig at de forstår og kan ta valg utfra det.» Fysioterapeutene mente at tilbakeføring til arbeid er en viktig del av målsettingen for behandlingen dersom pasienten er sykmeldt og det samsvarer med pasientens ønske. Finne tålegrensen og bygge gradvis opp Alle fysioterapeutene synes det er viktig å komme tidlig inn med behandlingstiltak hvis pasientene er sykmeldt. I de tilfellene hvor totalbelastningen er for stor vurderer de hva som må nedjusteres. Anbefalinger om gradert sykmelding, mindre intensitet på trening og reduserte fritidsbelastninger kan være råd som de gir for å finne tålegrensen for belastning. De trakk også fram betydningen av å opprettholde noe arbeidsaktivitet i behandlingsperioden, og at tilbakeføring til arbeid må skje ved gradvis opptrapping. En fysioterapeut ga dette eksempelet: «Jeg hadde en frisør i behandling som stadig fikk et smertefullt, hovent kne etter endt arbeidsdag. Hun var aktiv og trente mye. Jeg anbefalte delvis sykmelding for å finne tålegrensen og bygge derfra. Hun kuttet ned på hard trening og fikk spesifikk trening. Over tid ble toleransen hevet, og hun kunne gradvis trappe opp i jobb uten å få hevelse og smerte». Fysioterapeutene er opptatt av at sykmeldingsperioden skal brukes aktivt og at behandlingstilnærmingen skal bidra til optimal toleranse for belastning. Målet er ikke nødvendigvis å komme raskest mulig tilbake til jobb, men å oppnå en langvarig funksjonsforbedring i samsvar med arbeidskravene. En av fysioterapeutene uttrykte det slik: «Så for meg er det ikke på død og liv viktig å få de ut av sykmelding. Det er alltid målet på sikt, men jeg tror du når det målet fortere dersom du ser på sykmelding for den gode tingen det er, så jeg prøver alltid å råde leger til å holde på sykmeldingen lenge nok, både så det ikke blir en stressfaktor inn i denne personens rehabilitering, men også for, ja, for at vi rett og slett skal bygge opp en kapasitet god nok til at de kan returnere og ikke raskt bli sykmeldt igjen.» Alle fysioterapeutene er opptatt av å bli godt kjent med
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy