Fysioterapeuten 7-2022

FYSIOTERAPEUTEN 7/22 27 pasienten. De prøver å få tak i personlighetstrekk og avklare om det er en pasient som bør «pushes» eller «bremses». Kjennskap til pasientens personlighet gjør at de tilpasser behandlingen underveis og lettere oppnår felles målsetting. Flere av fysioterapeutene erfarer at hvis pasienten blir pushet for mye ved tilbakeføring til arbeid, risikerer de at pasienten avslutter behandlingen. En av dem fortalte: «Jeg hadde en dame i 60-årene med ryggsmerter i behandling. Hun virket sliten og lite motivert for å gå tilbake til jobb. Dette fanget jeg opp tidlig. Jeg prøvde å pushe henne, og funksjonen ble bedre. Men jeg tror jeg gikk for hard på for å få henne tilbake i jobb. Det fungerte ikke, og hun sluttet i behandling.» Fysioterapeutene prøver å tilpasse tilnærming og bevisstgjøre pasientene på de positive sidene ved arbeidstilhørighet: «Jeg oppmuntrer de til å fortsette å jobbe, selv om de kanskje tenker at det er lurt å jobbe så lite som mulig, og viser til at det kan være positivt og ikke bare negativt for muskel- og skjelettplagene. Arbeid kan gi variert belastning som er bra for kroppen og kan også gi sosial tilhørighet og en meningsfull hverdag» De problematiserte også at det ikke alltid er et mål at alle pasienter skal tilbake i samme jobb eller i full stilling; spesielt når arbeidskravene ikke er forenelig med pasientens helseplager. Uklart hva som er fysioterapeutens plass i sykefraværsarbeidet To undertema ble her identifisert: «Begrenset tverrfaglig samarbeid» og «Uklar rolle og ansvar» Begrenset tverrfaglig samarbeid Alle fysioterapeutene påpekte at et godt samarbeid med fastlege, NAV og arbeidsplass ofte er nødvendig for å lykkes i å tilbakeføre pasienter til arbeid, spesielt der det er komplekse problemstillinger. Til tross for dette har de fleste fysioterapeutene lite direkte samarbeid med andre faggrupper. Kommunikasjonen foregår i stor grad ved dialogmeldinger via helsenett eller journalsystemet. Som oftest er det fysioterapeutene som tar initiativet, og da primært med fastlegen. Noen bruker dialogmelding ved oppstart av behandlingen for å gjøre fastlegen oppmerksom på at pasienten går i behandling. Dette ble trukket fram som spesielt viktig etter at det ble direkte tilgang til fysioterapi. En av dem som bruker helsenett regelmessig uttalte: «Jeg skriver alltid en epikrise til fastlege etter første innkomst, og da tar jeg blant annet opp hvordan plagene påvirker jobbsituasjonen slik at fastlegen skal bli tydelig og tidlig informert om dette.» Fysioterapeutene som arbeider uten driftsavtale har i mindre grad slik kommunikasjon, og flere av dem er heller ikke koblet til helsenett grunnet økonomiske forhold. Noen av fysioterapeutene er samlokalisert med fastleger og opplever at det fører til tettere samarbeid. En av fysioterapeutene uttrykte behov for en kontaktperson i kommunen som kunne koordinere det tverrfaglige samarbeidet. Imidlertid beskrev flere at kommunikasjonen til andre faggrupper ofte gikk via pasienten. En av dem fortalte: «Å jobbe arbeidsrettet er noe av det jeg synes er utfordrende ved å jobbe i privat praksis. For i den situasjonen er det vanskelig å samarbeide med arbeidsgiver eller lege, for å lage en eksakt plan. Så det går via pasienten. Pasienten får vite hva jeg mener, og så må han/hun ta det videre til sjefen eller legen.» Svært få av fysioterapeutene hadde hatt kontakt med NAV i forbindelse med behandlingen av pasienter i sykmelding. Noen få var blitt forespurt om å sende funksjonsvurdering til pasients saksbehandler. Ingen av dem hadde opplevd å bli invitert til dialogmøter på pasientens NAVkontor. Et par hadde imidlertid invitert seg selv inn på slike møter, spesielt for å støtte sårbare pasienter, som sitatet illustrerer: «Jeg deltar på dialogmøter på NAV, men her prioriterer jeg de pasientene som ønsker det og der jeg har et inntrykk av at pasienten ikke blir trodd av NAV og fastlege.» Ingen av fysioterapeutene hadde tatt direkte kontakt med pasientens arbeidsplass. En fysioterapeut bruker imidlertid videokonsultasjon for å kunne observere pasientens arbeidssituasjon og bistå med råd og tilrettelegging. En annen fysioterapeut tilbyr pasientene et skriv de kan gi avdelingsleder der det står at de er i behandling og hvis mulig om de kan få mer tilpassete arbeidsoppgaver. Uklar rolle og ansvar Fysioterapeutene beskrev en usikkerhet rundt egen rolle i sykefraværsarbeidet, men mente samtidig at de som faggruppe bør ha en sentral plass. Det ble begrunnet med at de har relevant kunnskap, har tiltak som kan bidra til å bedre funksjon samt mulighet til å følge pasientene over tid. Usikkerheten handler om hva som er fysioterapeutens ansvar, hvem de skal/bør kontakte og evt. henvise videre til og når, og om de kan kontakte pasientens arbeidsplass som en del av behandlingen. Ingen av dem hadde derfor gjort dette. En beskrev dette slik: «Jeg føler at jeg bidrar mye med det jeg gjør (i sykefraværsarbeid), men er usikker på når det ikke er mitt ansvar lenger, og da vite hvilke instanser jeg kan snakke med for enten å gi ballen videre, eller i hvert fall vite hvem jeg kan samarbeide med.» Flere av fysioterapeutene beskrev også at grunnutdanningen hadde gitt dem lite kunnskap om privat praksis og at det derfor var utfordrende å finne deres rolle der. God basiskompetanse, men behov for mer kunnskap om trygdeemner og regelverk De fleste fysioterapeutene opplevde at grunnutdanningen hadde gitt dem et godt grunnlag for å vurdere arbeidsrelatert funksjon og trekke inn arbeidsperspektivet i behandlingen. Vurdering av totalbelastning og ICF som rammeverk ble særlig trukket fram som nyttig ved vurdering av arbeidsrelatert funksjon. De savnet imidlertid kunnskap og diskusjon rundt fysioterapeutens ansvar og oppgaver når pasienten var sykmeldt. Spesielt etterlyste de mer kunnskap om NAV, rammer og regelverk for arbeidslivet samt kunnskap om hvilke instanser det var naturlig å samarbeide med. Økt kunnskap om dette ville styrke fysioterapeuters kompetanse innen sykefraværsarbeidet: «Vi er utdannet litt sånn ut fra den ICF-modellen da. Der er arbeid en liten del av det. Men spesifikk arbeidsrettet rehabilitering – det har vi ikke hatt noe spesielt om. Og dette med kjennskap til NAV-system og rettigheter, – rettigheter

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy