Fysioterapeuten 7-2022

VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 34 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 å bli trygge på implementeringen av skadeforebyggende trening, ønsket mange av deltakerne mer kontakt med fysioterapeut utover den avholdte klubbkvelden. Diskusjon Hovedfunnene viste at Skadefri-klubbkvelder er et hensiktsmessig, etterspurt og nyttig lavterskeltiltak som gir økt kunnskap og ønske om bruk av skadeforebyggende trening og Skadefris ressurser i den daglige treningen. Nesten alle deltakerne (97,8%) ville implementere skadeforebyggende trening etter deltagelse på en klubbkveld. Den største barrieren var mangel på kunnskap og usikkerhet knyttet til gjennomføring av skadeforebyggende øvelser i praksis. Skadefri og prosjektets målsetning er å bidra til å redusere antall idrettsskader blant ungdom i alderen 13-30 ar, på tvers av alle idretter innen grasrot-/breddeidretten. I denne artikkelen forsøker teamet å formidle viktigheten av kunnskap og bevissthet om skadeforebyggende trening, noe som kan gi færre skader, mer moro og bedre prestasjon. Det er et poeng å formidle evidensbasert kunnskap pa en måte som gjør at «hvem som helst» (bade ledelse, trenere, utøvere og foreldre) forstår verdien av skadeforebyggende trening i de unges (og egen) treningshverdag. Skadefri-klubbkveld er et svært godt mottatt tiltak i idrettsklubber i hele Norge, og en tverrsnittsundersøkelse er egnet til å beskrive variabler og analysere forekomsten og innbyrdes sammenheng i et gitt øyeblikk. Designet var derfor relevant for undersøkelsen. En svakhet ved undersøkelsen er et begrenset antall deltagere. Årsaken til dette var Covid-19-pandemien, som førte til at det i store perioder av både 2020 og 2021 ikke var mulig å arrangere fysiske samlinger. Seleksjonsbias er en annen mulig svakhet. Deltagerne på klubbkveld kan være de mest interesserte, mens de som ikke er opptatt av skadeforebygging, takket nei til tilbudet. At de som takket nei var de som hadde «mest å hente» blir kun en antagelse. Alle deltagere ble oppfordret til å besvare spørreskjemaet, men det ble ikke ført oversikt over totalt antall deltagere på den enkelte klubbkveld, så det er ingen informasjon om deltagere som valgte å ikke svare på evalueringsskjemaet. Fordi klubbkveldene er et nytt konsept og denne typen undersøkelse ikke er gjennomført tidligere, ble spørreskjemaet utarbeidet i helhet av Skadefri-teamet. Spørreskjemaet ble pilot-testet på fire klubbkvelder i 2019, og enkelte spørsmål ble justert ut fra tilbakemeldinger herfra, men er ikke validert. På grunn av begrensede ressurser i oppstartsfasen ble det heller ikke gjennomført dybdeintervjuer i prosjektet. Dybdeintervjuer kunne imidlertid styrket erfaringene fra klubbkveldene på flere områder og antas å være et nyttig metodeverktøy i videre utviklingsarbeid av klubbkveldene. Mange deltagere beskrev at de endret syn på skadeforebyggende tiltak etter klubbkvelden. Men da skaderegistrering ikke ble gjort parallelt, vet vi ikke i hvilken grad en enkelt klubbkveld var tilstrekkelig for å få en målbar skadereduserende effekt av tiltaket. Flere randomiserte kontrollerte studier har undersøkt effekten av ulike treningsprogram og -øvelser på skadeforekomst. Resultatene er entydige, og viser at skadeforebyggende øvelser og program har en skadeforebyggende effekt så lenge de faktisk gjennomføres regelmessig. Klubbkveldene er et lavterskel-tilbud som videreformidler denne informasjonen til trenere og utøvere. Evalueringene viste videre at mange av klubbkveld-deltagerne ønsket mer kontakt med Skadefri-ambassadøren utover en klubbkveld, for å føle seg tryggere på implementering i egen klubb. Funnet samsvarer med funn fra en masteroppgave fra 2021, der en tredjedel av deltagerne mente at en klubbkveld ikke var tilstrekkelig til a bli trygg pa a gjennomføre regelmessig, skadeforebyggende trening i egen klubb (16). Noen av utfordringene knyttet til dette handler om både økonomi og antall ambassadører. I Skadefri prioriteres i første omgang å holde en Skadefri-klubbkveld hos så mange idrettsklubber som mulig. Siden oppstarten i januar 2020 har Skadefri-teamet utdannet 130 Skadefri-ambassadører, men ønsker på sikt å utdanne langt flere, slik at alle klubber kan få tilbudet om Skadefri-klubbkvelder. Det var flere utøvere enn trenere som deltok på klubbkveldene. Skadefri-teamet ønsker først og fremst å prioritere trenerne fremover. Etter vårt syn er trenerne våre aller viktigste samarbeidspartnere for å få skadeforebyggende trening inn som en naturlig del av barn og unges treningshverdag. Utøvere er selvfølgelig også velkomne, men for å nå bredt ut, må trenerne inkluderes. At trenerne er avgjørende og helt sentrale i dette arbeidet fremheves i flere studier som har undersøkt effekten av skadeforebyggende trening (9-10,17). Deltagerne rapporterte at de ønsket å bruke Skadefri nettside og app mer enn tidligere etter at de ble bedre kjent med innholdet på klubbkvelden. Dette bekrefter at Skadefri-teamet også fremover bør fortsette med utvikling av nettside og app, slik at det til enhver tid ligger oppdatert kunnskap der, som trenere og utøvere kan bruke. Det samme gjelder for sosiale medier (Instagram og Facebook), som er gode og nyttige kanaler for å formidle den samme kunnskapen om god skadeforebyggende praksis. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess, og det er nyttig å engasjere, ved å bruke nettopp ungdom og unge voksne for å formidle skadeforebyggende trening i praksis. Forebygging av idrettsskader har stor nytteverdi både på individ- og samfunnsnivå, bl.a. gjennom å redusere frafall fra idretten, begrense samfunnskostnader tilknyttet behandling av skader samt redusere negative helserelaterte langtidskonsekvenser av en skade (18-20). Det langsiktige målet til Skadefri-teamet er at denne typen trening med skadeforebyggende øvelser skal implementeres på tvers av alle idretter, i alle idrettsklubber i Norge, og være en naturlig del av den daglige treningen. Skadefri-teamet ønsker å videreutvikle det landsomfattende nettverket av fysioterapeuter, manuellterapeuter og leger som i dag er formidlere av evidensbasert skadeforebyggende og prestasjonsfremmende trening. Ved å rette seg mot lokale idrettsklubber, vil det være mulig å bygge gode relasjoner i lokalmiljøet. Dette kan gjøre det lettere for utøvere, trenere og ledelse å ta kontakt ved behov for videre oppfølging og opplæring. Målet er å utdanne trenere slik at de legger til rette for at egne utøvere i størst mulig grad unngår skader, fortsetter å være glad i idrett og kan prestere på ønsket nivå over lang tid. Konklusjon Basert på klubbkvelddeltagernes tilbakemeldinger ble klubbkveldene evaluert som nyttig av både trenere og utø-

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy