VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 38 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 handlingsmåter (10, 11, 12, 13, 14, 15, 16). Det er imidlertid manglende kunnskap om hvordan psykomotoriske fysioterapeuter presenterer og avgrenser sitt eget fagfelt og hvordan fagdisiplinen posisjonerer seg i spenningsfeltet mellom det biomedisinske og det meningsbærende. En slik kunnskap vil kunne gi ny innsikt og forståelse knyttet til det å forene to ulike tradisjoner og forståelsesrammer, og bidra til å videreutvikle og styrke psykomotorisk fysioterapi som fag. Vi har utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan posisjonerer psykomotorisk fysioterapi seg som fagdisiplin og behandlingstilnærming, og hvilke forståelser om kropp, sykdom og behandling kommer til uttrykk i psykomotorisk fysioterapi sitt posisjoneringsarbeid? Teoretisk perspektiv Vi har trukket veksler på perspektiver fra diskursteori. En diskurs er en bestemt måte å snakke om og forstå verden på, og kan forstås som en entydig fastleggelse av mening innenfor et bestemt område (17). En overordnet tanke innenfor diskursteori er imidlertid at mening ikke er endelig fastlagt og låst, men i stadig bevegelse, noe som i sin tur åpner opp for sosiale kamper om definisjonsmakt. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i kampen om definisjonen av sykdom, kropp og behandling, og har latt oss inspirere av Ernesto Laclau og Chantal Mouffes diskursteori med vekt på begrepene objektivitet, hegemoni og antagonisme. Laclau og Mouffe bruker begrepet objektiv om en diskurs som fremstår som så naturlig at man glemmer at det finnes alternativer (17). Hegemoni kan beskrives som et levende system av betydninger og verdier samlet i ulike forventninger og praksiser som oppleves som grunnleggende for hver og en av oss. Hegemoni kommer frem gjennom undertrykkelse av andre diskurser og meningskonstruksjoner, og en hegemonisk diskurs konstituerer en følelse av virkelighet for de fleste i samfunnet og kan forstås som en dominerende praksis (17). Antagonisme er diskursteoriens konfliktbegrep, og finnes der hvor diskurser støter sammen eller forhindrer hverandre. Antagonisme beskriver også en konflikt der en identitet truer eksistensen til en annen. Laclau og Mouffe poengterer: «As every subject position is a discursive position, it partakes of the open character of every discourse; consequently, the various positions cannot be totally fixed in a closed system of differences» (18). Dette innebærer at vi til enhver tid befinner oss innenfor ulike diskursive sammenhenger og at vi inntar bestemte posisjoner avhengig av de ulike diskursene. I denne studien har vi lagt den biomedisinske modellen til grunn som en objektiv og hegemonisk diskurs som psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg i forhold til, og begrepene objektivitet, hegemoni og antagonisme danner grunnlag for vår analyse av hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som behandlingstilnærming. Dette for å tydeliggjøre hvilke diskursive rammer faget posisjonerer seg innenfor. Metode og materiale For å undersøke hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som fagdisiplin og behandlingstilnærming har vi valgt en diskursanalytisk tilnærming til en informasjonsvideo om psykomotorisk fysioterapi. Videoen er produsert av Norsk Fysioterapeutforbund sin faggruppe for psykomotorisk fysioterapi. Bakgrunnen for valget er at vi forstår informasjonsvideoen som representativ for psykomotorisk fysioterapi som fagdisiplin og behandlingstilnærming. Representasjon er et viktig element i diskursteori, og viser til at noen snakker på vegne av en gruppe (17). På Norsk Fysioterapeutforbunds hjemmesider (www.fysio.no) står det at videoen er laget for de som lurer på hva psykomotorisk fysioterapi er, og for pasienter som vurderer å starte opp med denne type behandling. Informasjonsvideoen om psykomotorisk fysioterapi anses med bakgrunn i dette som godt egnet til å besvare studiens forskningsspørsmål. Materialet er en animert informasjonsvideo med en varighet på 1 minutt og 34 sekunder, og inneholder lyd, tekst og bilde. Kort oppsummert blir seeren informert av en kvinnelig fortellerstemme hvordan psykomotoriske fysioterapeuter forstår kropp og sykdom, hvilke plager terapeutene behandler og formålet med psykomotorisk behandling. Samtidig som fortellerstemmen gir informasjon om psykomotorisk fysioterapi, ser vi en mann som går og bærer på en eske, og vi får innblikk i noe av det mannen har opplevd i livet, blant annet sykdom i nære relasjoner og mobbing. I videoen ser vi mannen oppsøke psykomotorisk fysioterapi, og når behandlingen er ferdig er esken han har båret på, borte. Analyse I diskursanalyse er forskeren opptatt av hvordan analysematerialet skaper bestemte meninger, og hvordan det fremmer bestemte tenke-, handle- og væremåter (19). Å utføre en diskursanalyse handler blant annet om å dekonstruere de strukturene som vi oppfatter som naturlige (17). Analysen er gjennomført i fem trinn, slik den presenteres av Johannessen, Rafoss og Rasmussen (19). Trinn en til fire innebærer innhenting av materiale, lesing av litteratur og det å innta en diskursteoretisk innstilling til analysematerialet. Trinn fem er selve analysen av informasjonsvideoen og presenteres som studiens funn. Funn Funnene fra analysen viser at psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg i en stadig bevegelse mellom ulike forståelser av kropp, sykdom og behandling. Funnene viser hvordan psykomotorisk fysioterapi som fagdisiplin og behandlingstilnærming søker å utfordre den tradisjonelle medisinske diskursen, samtidig som fagdisiplinen også er en del av denne diskursen. Dette utdypes videre i presentasjonen av funnene. Mellom kroppen som uttrykksfelt og kroppen som fysikk Fortellerstemmen i videoen formidler at det vi som mennesker opplever i livet kan være like skadelig som fysiske belastninger og trekker med dette på en forståelse av kroppen som relasjonell og erfarende. Det vises til hverdagslige opplevelser som stress og bekymringer, samtidig som det trekkes inn mer alvorlige hendelser som konflikter og traumer. Videoen løfter frem at belastende livserfaringer kan komme til uttrykk på ulike måter. Fortellerstemmen sier: «Stress. Bekymringer. Konflikter. Traumatiske opplevelser.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy