FYSIOTERAPEUTEN 7/22 39 Vi holder pusten. Biter tenna sammen. Og svelger klumpen i halsen. Ulike livsbelastninger kan tynge oss på forskjellig vis. Det er ikke så vanlig å tenke på at det man opplever i livet kan være like skadelig som fysiske påkjenninger». Her beveger fortellerstemmen seg vekk fra en tradisjonell biomedisinsk forståelse, gjennom å vise til hvordan kroppslige plager ikke nødvendigvis handler om en fysisk skade, eller «feil» i kroppen. Fortellerstemmen løfter frem sammenhengen mellom pust, muskulatur og følelser, som er sentralt innen psykomotorisk fysioterapi, og knytter på den måten sammen det fysiske og det psykiske. Kroppen fremmes som erfarende og uttrykksfull, preget av fortid og nåtid, og videoen trekker mot en forståelse av at skadelige påkjenninger like gjerne kan sees i lys av hverdagens krav, og av smertefulle opplevelser i livet. I videoen tydeliggjøres dette blant annet ved å vise en mann som gjør mange ting på en gang; lufter hunden, har ansvar for barn, samtidig som han snakker i telefonen. Videoen viser også den samme mannen som tidligere i livet har opplevd mobbing og sykdom i nære relasjoner. Hvordan slike erfaringer kan gi kroppslige belastninger illustreres i videoen ved at mannen går og bærer på en eske, noe som skaper en forståelse av at krevende og vanskelige opplevelser og erfaringer kan bli en byrde som vi mennesker bærer med oss videre i livet. Samtidig som videoen trekker på en forståelse av kroppen som relasjonell og erfarende, formidler også fortellerstemmen et skille mellom kropp og person. Fortellerstemmen sier: «Som alt annet i verden har kroppen vår en grense for hva den tåler. Og når den ikke tåler mer, gir den beskjed. Vedvarende belastninger påvirker oss og danner spenningsmønstre som kan låse seg og gi smerter og en rekke andre plager.» Ved å snakke om «kroppen vår» og kroppen som «den» formidler fortellerstemmen et skille mellom kroppen og personen selv. Kroppen forstås her som en fysisk størrelse som gir beskjed når den har nådd tålegrensen sin. Kroppen som fysikk kommer til uttrykk i fortellerstemmen sin bruk av mekaniske ord som «å låse seg». Bruken av mekaniske ord er vanlig når det gjelder kroppen, og er innarbeidet i språket, og brukes for å befeste bestemte forståelser (20). Utrykket «spenningsmønstre som kan låse seg» kan assosieres med en forståelse av kroppen som en maskin som etter uhensiktsmessig bruk går i lås – i tråd med en biomekanisk kroppsforståelse. Mellom kompleksitet og årsaksforklaringer I informasjonsvideoen kommer det frem at den psykomotoriske fysioterapeuten behandler plager som pasienten ikke selv forstår årsaken til. Fortellerstemmen sier: «For at vi skal kunne hjelpe akkurat deg er det viktig å forstå hvordan plagene dine henger sammen med livet du lever. Vi behandler plager som setter seg i kroppen og gir symptomer som kan være vanskelig å finne årsak til selv. Det kan være alt fra hodepine til nedstemthet og en rekke andre sammensatte lidelser». Fortellerstemmen knytter seg også her til en forståelse av at det er komplekse sammenhenger mellom kroppslige plager og levd liv, og viser til at påkjenninger i livet kan komme til uttrykk som eksempelvis smerter eller endringer i sinnsstemning. Samtidig støtter fortellerstemmen seg til en biomedisinsk forståelse av sykdom, gjennom å fremheve at det i psykomotorisk fysioterapi er viktig å forstå årsakssammenhenger for å kunne hjelpe pasienten. Fortellerstemmen knytter seg til en forståelse av at kroppslige plager har en årsak, men årsaken til plagene er ikke medisinske i biomedisinsk forstand – årsakene er sammensatt, og i stedet for å lete etter årsaker i kroppen, letes det etter årsaker i pasienten sitt liv. Fra syk til frisk med psykomotorisk behandling Fortellerstemmen formidler psykomotorisk fysioterapi som et tiltak som settes inn mot pasientens plager. Fortellerstemmen sier: «Formålet med undersøkelsen og behandlingen er å finne tiltak som gjør at plagene dine reduseres, slik at du får et bedre liv». Fortellerstemmen beveger seg mot en biomedisinsk forståelse av behandling ved å formidle psykomotorisk fysioterapi som et målrettet tiltak mot pasientens plager. En biomedisinsk forståelse av behandling legger til grunn en forståelse av sykdom som avvik fra en norm og følgelig behandling som en målrettet intervensjon som tar sikte på å fjerne det som er patologisk. I videoen får vi se en sekvens fra behandlingsrommet, hvor mannen og terapeuten sitter ovenfor hverandre på hver sin stol. Mannen tar seg til ryggen og senker hodet som i fortvilelse, og terapeuten lytter og gir støtte gjennom berøring, og kan forstås som at psykomotorisk fysioterapi vektlegger det relasjonelle i sin tilnærming. Samtidig viser videoen avslutningen på en behandling, hvor terapeuten og mannen gir hverandre et håndtrykk og mannen går fra behandlingen, men denne gangen uten esken han tidligere har båret på. Her posisjonerer psykomotorisk fysioterapi seg innenfor en biomedisinsk diskurs ved å fremme behandling som et målrettet tiltak med et konkret sluttresultat, gjennom å vise at behandlingen fjerner plagene som pasienten kommer med. Diskusjon Formålet med studien er å undersøke hvordan psykomotorisk fysioterapi presenterer seg som behandlingstilnærming og posisjonerer seg i behandlingsfeltet. Dette er gjort gjennom å analysere språklige og billedlige formuleringer i en informasjonsvideo om psykomotorisk fysioterapi. Oppsummert viser funnene hvordan psykomotorisk fysioterapi på den ene siden fremmer en forståelse av kroppen som uttrykksfelt og stedet for levd erfaring, samtidig som kroppen også presenteres som et objekt med maskinelle egenskaper. Funnene viser videre hvordan sykdom forstås som sammensatt og kompleks, samtidig som det formidles en søken etter årsaksforklaringer. Funnene viser også hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg innenfor en biomedisinsk diskurs, ved å formidle behandling som et tiltak med et konkret sluttresultat.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy