VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 40 FYSIOTERAPEUTEN 7/22 Tiltak eller prosess Diskurser er bestemte måter å tenke om, og å forstå verden på. Gjennom ulike diskurser skaper mennesker en felles virkelighet. Den biomedisinske forståelsen om kropp, sykdom og behandling kan sies å være en hegemonisk diskurs i den norske helsetjenesten (21). Den biomedisinske diskursen legger blant annet til grunn klare årsakssammenhenger mellom kroppslige plager og patofysiologiske og anatomiske avvik, og behandling fungerer som målrettede tiltak for å reparere avviket. Med utgangspunkt i denne forståelsen vektlegges det i større grad at det gjøres noe, enn at fysioterapeuten er noe (22). Dette kan føre til utforming av behandlingsopplegg som målrettet søker å reparere de kroppslige feilene og manglene som avdekkes i undersøkelsen, hvor fysioterapeuten jobber ut ifra en tanke om kausale sammenhenger mellom sykdom, tiltak og bedring. Funnene i denne studien viser hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som fagdisiplin gjennom å bevege seg vekk fra en biomedisinsk diskurs ved å formidle komplekse sammenhenger mellom kroppslige plager og livet man lever. En slik sykdomsforståelse vil kunne skape grobunn for en behandlingspraksis basert på å skape nye meninger og forståelser rundt pasientens plager sammen med pasienten, noe som igjen kan føre til nye handlingsmuligheter og bedring. Tidligere forskning på psykomotorisk fysioterapi fremhever nettopp psykomotorisk fysioterapi som en relasjonell praksis, med vekt på å utvikle pasientens bevissthet på egen kropp og kroppslige vaner, og på den måten tilrettelegge for nye meningssammenhenger i pasientens liv (10, 11, 12, 13, 14, 23, 24). Funnene viser imidlertid også at samtidig som psykomotorisk fysioterapi søker seg vekk fra en tradisjonell biomedisinske tenkning, så fastholder faget også en slik tenkning ved å formidle en forståelse av at plagene kan spores tilbake til en bestemt årsak. Det er viktig å finne denne årsaken for å kunne hjelpe. Behandlingen formidles videre som et målrettet tiltak som slutter når pasienten er blitt frisk. Funnene tydeliggjør med andre ord hvordan psykomotorisk fysioterapi står i en spagat mellom to ulike diskurser og forståelser omkring behandling: På den ene siden som konkrete tiltak for å fjerne pasientens plager, og på den andre som samhandling for å skape nye meninger og sammenhenger for pasienten. Legitimitet I psykomotorisk fysioterapi søker terapeuten å forstå og møte kroppen både som uttrykksfelt og biologisk organisme samtidig, og forsøker i stor grad å bygge bro mellom ulike forståelsestradisjoner. Denne artikkelens funn løfter blant annet frem hvordan faget veksler mellom å fremme en forståelse av kroppen som uttrykksfelt for nåværende og tidligere erfaring, samtidig som kroppen også presenteres som et objekt med maskinelle egenskaper. At psykomotorisk fysioterapi formidler andre forståelser, og med det beveger seg vekk fra en tradisjonell biomedisinsk forståelse, kan medvirke til å løfte frem nye tilnærminger til kropp, sykdom og behandling. Samtidig er fysioterapiens bånd til en biomedisinsk forståelse av kropp, sykdom og behandling et viktig grunnlag for at fysioterapi som profesjon opprettholder sin legitimitet i helsevesenet (25). Psykomotoriske fysioterapeuter er i stor grad bundet av et felles medisinsk språk og en medisinsk diskurs som setter rammer og begrensninger for hvor nytenkende de kan være. Hvis psykomotoriske fysioterapeuter snakker seg for langt ut til siden av felles forståelser, kan det kanskje føre til svekket tillit til faget. Psykomotoriske fysioterapeuter må antagelig være innenfor rammen av det som er «passe» annerledes for at fagfeltet skal fortsette å være aktuelt som behandlingstilnærming. At faget posisjonerer seg mellom ulike forståelser, kan forstås som en nødvendig tilpasning som blant annet er påvirket av krav og forventninger utenfra – fra innarbeidete diskurser. Den tradisjonelle biomedisinske forståelsen om kropp, sykdom og behandling blir et sett med øyne som setter rammer og grenser for hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan forstå seg selv, og påvirker hvordan faget posisjonerer seg som fagdisiplin og behandlingstilnærming. Metodediskusjon Vi har valgt å analysere informasjonsvideoen om psykomotorisk fysioterapi, og begrunnet valget med at videoen anses som representativ for psykomotorisk fysioterapi. Dersom utvalget hadde vært større, eller vi hadde valgt et annet analysemateriale, kan det argumenteres for at dette kunne fått frem andre forståelser om hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som fagdisiplin. Avsluttende betraktninger Påvirkningen og rammene fra den biomedisinske forståelsesmodellen kan sies å være internalisert i store deler av det norske helsevesenet. Psykomotorisk fysioterapi søker å utfordre en biomedisinsk forståelse om kropp, sykdom og behandling, mot presset og grensene fra et allerede eksisterende og sterkt hegemoni. Det kan argumenteres for at den hegemoniske (medisinske) praksis påvirker og setter grenser for alle former for helsefaglige tilnærminger. Psykomotorisk fysioterapi, selv med sine alternative forståelser, er derfor i praksis bundet til en biomedisinsk arv. I artikkelen har vi sett på hvordan psykomotorisk fysioterapi posisjonerer seg som fagdisiplin og behandlingstilnærming, og hvordan en medisinsk forståelse om kropp, sykdom og behandling setter noen rammer og grenser for posisjoneringsarbeidet. Gjennom økt kunnskap om påvirkningene fra rådende forståelser, kan faget i større grad tydeliggjøre og utvikle sin posisjon og egenart i behandlingsfeltet, blant annet gjennom å fortsette å utfordre de forståelsene vi tar for gitt, da dette over tid kan slå gjennom som nye hegemonier. Referanser 1. Ahlsen B, Engebretsen E, Nicholls D et.al (2020). The singular patient in patientcentred care: physiotherapists’accounts of treatment of patients with chronic muscle pain. Medical humanities 46: 226-233. https://doi.org/10.1136/medhum-2018-011603 2. Nicholls DA. (2018) The End of Physiotherapy, Oxon/NewYork: Routledge. 3. Nicholls DA and Gibson BE. (2010) The body and physiotherapy. Physiotherapy Theory and Practice 26: 497-509. 4. Engel (1977). The Need for a NewMedical Model: A Challenge for Biomedicine. NewYork, N.Y. : 129-136. https://doi.org/10.1016/b978-0-409-95009-0.50006-1 5. Lærum, E. (2005). Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Fagbokforlaget. 6. Thornquist, E. (2018). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Fagbokforlaget. 7. Ahlsen, B. (2014). Veier til ny innsikt eller reproduksjon av kjønnsspesifikke myter? Biopsykososiale perspektiver på kroniske smerter. Fysioterapeuten 10/2014. https://fysioterapeuten.no/veier-til-ny-innsikt-eller-reproduksjon-av-kjonnsspesifikke-myter-biopsykososiale-perspektiver-pa-kroniske-smerter/123018
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy