Fysioterapeuten nr. 8

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

Den betydelige og tydelige plassen tematikk knyt-

tet til aldring og helse bør ha i kommende fysio-

terapeuters læringsprosess underkommuniseres.

Kort sagt

• Kapasitet og kvalitet i fysioterapiutdan-

ningen må styrkes for å møte en stadig

større andel eldre menneskers særegne

behov for behandling og rehabilitering.

• Fysioterapiutdanningene har en omfat-

tende bruk av læringsutbyttebeskrivel-

ser som fremhever livsløpsperspektivet.

Livsløpsperspektivet indikerer kanskje

en faglig bredde i det enkelte emnet,

men fører til at eldre som sentral

pasient- og brukergruppe for kommende

fysioterapeuter blir usynlig i utdan-

ningstilbudet .

• Fysioterapeututdanningene oppfordres

til å utforme læringsutbyttebeskrivelser

som bedre synliggjør tematikk knyttet

til aldring og helse.

fysioterapeututdanningen?

Kartleggingen kan bidra til å gi en viktig

indikasjon på hvordan en sentral helse- og

sosialfaglig bachelorutdanning allerede i

dag møter morgendagens behov i eldreom-

sorgen.

Hoveddel

Kartleggingsprosessen

For å få et inntrykk av tematikk knyttet til

aldring og helse i fysioterapiutdanningen ble

følgende kilder gjennomgått:

• Rammeplan for fysioterapeututdannin-

gen

• Studiestedenes fagplaner for 2015/2016

• Studiets emner, læringsutbytte- og em-

nebeskrivelser for hvert emne

De tre aktuelle kildene ble gjennomgått med

en tekstanalytisk tilnærming (5), og alle fore-

komster av tematikk direkte eller indirekte

knyttet til aldring og helse ble registrert.

Med direkte tilknytning menes registrering

av triggerord som «eldre», «alderdom»,

«aldring», «seniorer» eller institusjoner slik

som «sykehjem», samt det som er kjerneom-

rådene til Nasjonal kompetansetjeneste for

aldring og helse; «geriatri», «demens», «al-

derspsykiatri», «funksjonshemming og ald-

ring» og «utviklingshemming og aldring».

Indirekte tilknytning viser oftest til begreper

som innbefatter aldring og helse tematikken

– slik som begrepene «aldersgrupper/i alle

aldre», «uansett alder» og «livsløp», «livs-

løpsperspektiv» og «livsfaser» o.l.

Det er noen svakheter ved denne frem-

gangsmåten. Registeringen av disse trigger-

ordene fanger ikke opp arbeidsplasser hvor

eldre brukere er i flertall (kommunehelsetje-

nesten, 1. linjetjenesten o.l.) eller diagnoser

og behandlinger som kanskje er vanligere

hos eldre (slag, delirium, hverdagsrehabili-

tering o.l.) enn yngre.

Hvordan er et bachelorstudium i

fysioterapi bygd opp?

Et bachelorstudium er et treårig studium

på til sammen 180 studiepoeng som kvali-

fiserer til en bachelorgrad. Et studieår i en

bachelorutdanning tilsvarer 40 uker med ca.

40-42 timers arbeidsinnsats per uke. Dette

inkluderer undervisning, praksisperioder,

eksamen og selvstudium. Det gir studenten

60 studiepoeng i henhold til Nasjonalt kva-

lifikasjonsrammeverk for livslang læring (6).

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for

livslang læring (6) gjelder for all høyere

utdanning i Norge, og tar utgangspunkt i

The European Qualifications Framework

for Lifelong Learning (7). Det nasjonale

kvalifikasjonsrammeverket inneholder en

systematisert beskrivelse av de kvalifikasjo-

nene en student skal ha ved endt studium.

Det opereres med tre sykluser; bachelor-

studier er 1. syklus, mastergrad er 2. syklus

og Ph.D. er 3. syklus. For hver syklus gjøres

kvalifikasjonene synlig, som totalt forven-

tet læringsutbytte definert i kunnskap (skal

kunne presenteres), ferdigheter (skal kunne

demonstreres) og generell kompetanse (ev-

nen til å bruke det man har lært i aktuelle

kontekster). På syklusnivå er læringsutbyt-

tene generelle og overordnede, da de skal

passe for alle utdanningene på dette nivået,

uavhengig av fagområde (6).

Videre styres fysioterapeututdanningen

av en rammeplan. Rammeplanen for fysio-

terapeututdanningen (8) skal sikre et nasjo-

nalt likeverdig nivå for utdanningen, samt

sette mål for hva utdanningen skal kvalifi-

sere til. Rammeplanen inneholder en rekke

føringer på formål, mål, innhold, organise-

ring, vurderingsmetoder og arbeidsformer.

Rammeplanen består av to deler; en felles

innholdsdel og en utdanningsspesifikk inn-

holdsdel. Felles innholdsdel legger til grunn

at fysioterapeut-, ergoterapeut-, sosionom-,

sykepleier- og vernepleierutdanningen

m.fl.

skal ha 30 studiepoeng felles – det vil si at

denne delen av rammeplanen angir innhold

i form av hovedemner og delemner som skal

dekkes i praksis, ferdighetstrening eller teo-

riundervisningen ved disse studiene. Felles

innhold skal skape en felles faglig plattform

og sørge for et felles verdigrunnlag blant

helse- og sosialutdannet personell (2). Den

utdanningsspesifikke delen av rammepla-

nen presenterer utdanningens formål og

mål, videre skisserer den en rekke føringer

for utdanningens innhold, organisering og

vurderingsformer.

Med bakgrunn i rammeplanen utarbei-

der alle aktuelle utdanningsinstitusjoner en

egen fagplan for sitt fysioterapistudium. Alt

som angår faglig innhold, praksisopplæring,

organisering, arbeidsformer og vurderings-

ordninger, ut fra de føringer som er gitt i

rammeplanen, konkretiseres i fagplanen.

Fagplaner spesifiserer også studiestedets

forventede læringsutbytte – de kunnskaper,

ferdigheter og generelle kompetanser en

student forventes å inneha ved fullført stu-

dium. Fagplanen gir videre en oversikt over

studiets emner og disse emnenes lærings-

utbytte i form av kunnskap, ferdigheter og

generell kompetanse. Altså beskrivelser av

hva studenten forventes å ha lært etter endt

emne (9, 10). Læringsutbyttebeskrivelser er

således læringsorienterte, og fungerer som

foreskrevne intensjoner for læring (6, 10).

Fagplanens overordnede læringsutbytte vil

styre læringsutbyttene til de enkelte em-

nene som inngår i studiemodellen. Emner

som inngår i fagplanen bygger som regel

på hverandre, slik at studiets teoretiske og

praktiske progresjon ivaretas. Hvert emne

har en eller flere emneansvarlige med en

særlig tilknytning til emnets fagområde. Det

er emneansvarlig som utformer læringsut-

byttene – disse kvalitetssikres av en instans

ved høgskolen eller universitetet.