Previous Page  28 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 28 / 56 Next Page
Page Background

28

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

FAG

FAGARTIKKEL

I fire emner fordelt på to studiesteder

synliggjøres aldring og helse kun i emnebe-

skrivelsen. Disse emnebeskrivelsene intro-

duserer primært emnetematikk indirekte

knyttet til aldring og helse ved begrepene

«livsløpsperspektiv», «ulike aldre», «ulike

aldersgrupper». Begrepet «demens» anven-

des én gang.

Diskusjon

Læringsutbytte har fungert som en slags rød

tråd i denne kartleggingen. Begrepet læ-

ringsutbytte ble for alvor et sentralt begrep

i høyere utdanning med introduksjonen av

et Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for

høyere utdanning i 2009, og senere Nasjo-

nalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang

læring (6). Selv om læringsutbyttebeskrivel-

ser ofte defineres i retning av hva studentene

skal tilegne seg i løpet av læringsprosessen,

så har slike beskrivelser, i praksis, nok et

bruksområde: de uttrykker også et mål, en

terskelverdi, på hva studentene skal ha til-

egnet seg i løpet av læringsprosessen (10).

Et viktig aspekt ved begge bruksområder er

at læringsutbyttene skal være informative,

lettleste og forståelige for studenter og de-

res fremtidige arbeidsgivere. En potensiell

arbeidsgiver skal altså også kunne lese læ-

ringsutbyttebeskrivelsene som følger et stu-

dium og dets emner for å få informasjon om

studentens kompetanse gitt fullført studium

ved akkurat det studiestedet.

Et viktig funn i de registrerte læringsut-

byttebeskrivelsene ved fysioterapeututdan-

ningen er at de ofte mangler henvisning til

spesifikke brukergrupper. På alle fagspesi-

fikke nivå inkludert i denne kartleggingen

anvendes begrepet «livsløp» istedenfor en

konkretisering av aktuelle brukergrupper.

Begrepet trekkes først frem i rammeplanen

for fysioterapeututdanningen (8). Tematikk

som indirekte rommer aldring og helse er

registrert to ganger i rammeplanen, både i

dens beskrivelser av kompetansekrav og i

hovedemne 1, og begge ganger er det livs-

løpsperspektivet som fremmes. Aldring og

helse som tematikk er videre registrert i fag-

planen ved to studiesteder, og begge disse an-

vender livsløpsperspektivet. Gjennomgangen

av emnene ved de fire studiestedene viser at

alle aktuelle læringsutbyttebeskrivelser regis-

trert i tabell 1, med kun ett unntak, anvender

livsløpsperspektivet eller sammenfallende

formuleringer som «livsfaser», «ulike alders-

grupper» eller «i alle aldre». Ett eksempel

er emnet «Bevegelseslære» ved Høgskolen i

Bergen, hvor studenten skal kunne «beskrive

sentrale trekk i motorisk utvikling i et livs-

løpsperspektiv». Kun ett læringsutbytte er

registrert med en direkte bruk av begrepet

«eldre», og det er i emnet «Funksjonsun-

dersøkelse og bevegelsesanalyse» ved UiT

Norges arktiske universitet. Også her plas-

seres «eldre» inn i et antatt livsløp. Fokuset i

læringsutbyttet er nemlig bevegelsesmønster

hos barn, voksne og eldre. Livsløpsperspekti-

vet går også igjen i de registrerte emnebeskri-

velsene i tabell 1 og tabell 2.

Hva innebærer denne bruken av livs-

løpsperspektivet? Først og fremst signalise-

rer perspektivet en tilsynelatende faglig og

tematisk bredde og helhet i utdanningen,

studiet og emnet. Alle livets faser fra foster

til død er inkludert og fremstår som like

viktige. Baksiden ved en gjennomgående

bruk av dette breddeperspektivet er at fø-

ringene som legges i rammeplanen og fag-

planene ikke konkretiseres og spesifiseres

nærmere på emnenivå. Dette kan nok til en

viss grad kobles til det faktum at fysiotera-

peututdanningen tilbyr store emner med

mange studiepoeng. Store emner synes å

anvende bredere læringsutbyttebeskrivelser.

Dessverre fører dette til at den betydelige og

tydelige plassen tematikk knyttet til aldring

og helse bør ha i kommende fysioterapeu-

ters læringsprosess underkommuniseres.

Videre åpner også livsløpsperspektivet i læ-

ringsutbyttebeskrivelser på emnenivå opp

for at vektingen av de forskjellige fasene i et

livsløp kan styres av emneansvarlig og lokale

fagressurser. Kun ved Høgskolen i Oslo og

Akershus er en konkret vekting av aldring

og helse tematikken tydelig i emnebeskrivel-

sen. Her opplyses det i emnet «Forebygging,

behandling, rehabilitering og habilitering –

spesifikke pasient- eller brukergrupper» at

fem av emnets 35 studiepoeng skal omfatte

geriatri. I de øvrige registrerte emnebeskri-

velsene er det gitt påfallende lite informa-

sjon om aldring og helse som emnetematikk,

dette med unntak av at demens trekkes frem

i «Fysioterapi: undersøkelse, tiltak og eva-

luering – fokus på spesialisthelsetjenesten»

ved Høgskolen i Bergen. Emnebeskrivelser

skal blant annet angi mål for og innhold i

emnet (6), men i kartleggingens registrerte

emnebeskrivelser repeteres, heller enn kon-

kretiseres, livsløpsperspektivet. Dersom

aldring og helse faktisk er del av livsløpet og

emnets fokus burde dette synligjøres i em-

nebeskrivelsen.

Avslutning

Denne kartleggingen forteller ikke noe om

hva studentene ved de forskjellige studieste-

Studiested

Emne/studiepoeng (stp)

Emnebeskrivelse

Høgskolen i Oslo og Akershus Forebygging og behandling ved muskel- og skjelett-

skader, sykdommer og plager

15 stp

• Emnet omfatter fysioterapivirksomhet ved skader, sykdommer

og plager i muskelskjelettsystemet hos ungdom, voksne og

eldre.

Høgskolen i Bergen

Fysioterapi: undersøkelse og tiltak - teori og praksis

30 stp

• Det fokuseres på ulike aldersgrupper og funksjonsutfordringer.

• Praktisk og teoretisk kunnskap som grunnlag for å kunne be-

handle pasienter i ulike aldre og med ulike problemer.

• Undersøkelse, inklusive bruk av kartleggingsverktøy knyttet til

muskelskjelettproblematikk og skader/sykdommer i nervesyste-

met, for ulike aldersgrupper.

Fysioterapi teori og praksis 3. Mappeeksamen

15 stp

• Undersøke, planlegge og iverksette behandling av minst 12

pasienter (ulike diagnose- og aldersgrupper, individuelt og/i

gruppe).

Fysioterapi: undersøkelse, tiltak og evaluering – fokus

på spesialisthelsetjenesten

15 stp

• Kognitiv svikt og demens, kronisk smerte og vestibulære

smerter.

• Livsløpsperspektivet skal løftes frem i alle områder

TABELL 2

Emnebeskrivelser.