Fysioterapeuten nr. 8 - 2016

31 / 56

FYSIOTERAPEUTEN 8/16 31
Skrevet av Kirsti Malterud, professor og
dr.med., Forskningsenheden for Almen Praksis
og Afdeling for Almen Medicin, Institut for
Folkesundhedsvidenskab, Københavns
Universitet, Danmark. Allmennmedisinsk
forskningsenhet, Uni Research, Bergen, Norge.
Institutt for global helse og samfunnsmedisin,
Universitetet i Bergen, Volkert Dirk Siersma,
statistiker, Ph.D., Forskningsenheden for Almen
Praksis og Afdeling for Almen Medicin, Institut
for Folkesundhedsvidenskab, Københavns
Universitet, Danmark og Ann Dorrit Guas-
sora , forskningslektor, Ph.D., Forskningsenhe-
den for Almen Praksis og Afdeling for Almen
Medicin, Institut for Folkesundhedsvidenskab,
Københavns Universitet, Danmark.
I alle empiriske forskningsprosjekter må for-
skeren vurdere hvor mange og hvilke delta-
kere eller enheter som skal inkluderes for at
prosjektets problemstilling skal kunne bely-
ses på en forsvarlig måte. Styrkeberegning er
en prosedyre som ofte brukes for dette for-
målet i kvantitative studier. I kvalitative stu-
dier, der fortolkning står sentralt i analysen,
må en annen logikk tas i bruk. Vurdering av
utvalgsstørrelsen gjøres fortløpende i forsk-
ningsprosessen – først i planleggingsfasen,
deretter underveis i datainnsamlingen og til
slutt når analysen skal gjennomføres.
I intervjustudier trenger vi et utvalg av
deltakere som har erfaringer eller kunnskap
om det vi skal undersøke, helst med god va-
riasjonsbredde. For dette formålet bruker vi
ofte et strategisk utvalg, som følger andre
prinsipper enn et representativt utvalg, som
i en kvantitativ studie kan sikre ekstrapole-
ring av resultatene på populasjonsnivå. Ana-
lysen blir ikke bedre jo flere deltakere vi in-
kluderer, ofte snarere tvert imot. Derfor kan
vi heller ikke sikte mot størst mulig N som et
utvalgskriterium.
I den kvalitative metodelitteraturen mø-
ter vi begrepet metning (engelsk: satura-
tion), som ofte oppfattes som et punkt der
inklusjon av nye deltakere ikke gir noe nytt.
Dette begrepet, som egentlig hører hjemme
i Grounded Theory, er vanskelig å operasjo-
nalisere og kan ikke uten videre oversettes
til andre kvalitative forskningsmetoder. Vi
mente derfor det var behov for å systematise-
re noen erfaringer og argumenter om hvor-
dan man kan gjøre et kvalifisert anslag av
hvilken utvalgsstørrelse som er nødvendig.
I denne artikkelen presenterer vi begrepet
informasjonsstyrke som en modell for dette
formålet. Ifølge denne modellen kan forske-
ren vurdere sitt eget design opp mot fem for-
skjellige dimensjoner av informasjonsstyrke
i det aktuelle prosjektet. Faktorer som bidrar
til høy informasjonsstyrke kan, hver for seg
eller til sammen, innebære at antall deltakere
i studien kan begrenses. Vil du bruke denne
modellen i din egen forskning, finner du mer
informasjon i artikkelen.
Referanse:
Sammendrag:
Informasjonsstyrke og utvalgsstørrelse
i kvalitative studier
handling er det afgørende ikke at overse
specifikke somatiske problemstillinger, som
eksempelvis muskuloskeletale symptomer,
frakturer eller neurologiske sygdomme. I
tilrettelæggelsen af den somatiske genop-
træning og behandling er det afgørende, at
fysioterapeuten både tager hensyn til evt.
forstyrrelser i kropsoplevelse eller kropsop-
fattelse samt evt. manglende egenomsorg
og evne til at tage vare på egen krop. Der vil
ofte være behov for at inddrage kropstera-
peutiske metoder for at opnå effekt i forhold
til bedring af fysisk funktion.
Konklusion
Fysioterapeuter har specifikke kompeten-
cer til at udrede og behandle de mange og
komplekse kropslige problemstillinger, som
mennesker med skizofreni har. Følgelig kan
fysioterapi med fordel indgå i den tværfagli-
ge behandling af mennesker med skizofreni.
Den fysioterapeutiske indsats omhandler
superviseret fysisk aktivitet med henblik på
at forebygge og behandle somatiske sygdom
samt bidrage til at mindske overdødelighed.
Desuden kropsterapi med henblik på at
normalisere kropsoplevelsen, bedre krops-
bevidsthed, mindske angst og styrke patien-
tens jeg-identitet.
Referencelisten kan ses på