Fysioterapeuten nr. 8 - 2016

35 / 56

FYSIOTERAPEUTEN 8/16 35
ettertanke vil han endre tittelen til: «When is
grief a disease?» (21:133; min kursivering).
Her er vi ved kjernen i saken: Det kreves
kjennskap til den enkelte for å avgjøre om
og hvordan livsproblemer – som sorg – er
så funksjonsbegrensende at det er berettiget
å snakke om sykdom og behandling. Og da
kommer man til kort med manualisert prak-
sis.
Av dette følger at vi må utvikle forståelse
for hvilken mening sorgen har i personers
livshistoriske og sosiale kontekst. En skils-
misse eller et dødsfall, for eksempel, kan
i blant oppleves som en lettelse, men også
som en dyp krise fulgt av sorg. Emosjonelle,
psykiske og kroppslige reaksjoner har sam-
menheng med en rekke forhold, ikke minst
med hvilken betydning ekteskapet og samli-
vet har hatt for den fraskilte, og hvilken rolle
den avdøde har spilt i vedkommendes liv.
Kort sagt, det er meningsaspektet ved slike
livsbegivenheter som er så avgjørende å ta
hensyn til. Avgrensninger må med andre
ord foretas langs andre akser enn mellom
livsproblemer og sykdom.
Et vanskelig grenseland
Vårt vestlige helsevesen klassifiserer syk-
dom som enten somatisk eller psykisk – en
todeling som er basert på en underliggende
kropp/sjel-dualisme der kroppen oppfattes
som atskilt og uavhengig av personen, dvs.
som avsondret fra psyke – fra følelser og
kognisjon, mening og sosialitet.
Det fører til at helsepersonell har tendens
til å orientere seg mot kroppen – soma –
som noe «ytre» og synlig, mens følelser og
tanker – psyke – oppfattes som noe «indre»
og usynlig, selv om alle i dag har tatt avstand
fra denne tankemodellen. Videre har den
tradisjonelle klassifiseringen konsekvenser
for tolkningen av pasienters problemer: Når
pasienter presenterer kroppslige – fysiske
– symptomer og plager, og helsepersonell
kan påvise kliniske funn og funksjonsfor-
styrrelser defineres problemene gjerne som
somatiske og organiske som om psykiske og
sosiale forhold ikke uttrykkes og nedfelles i
kroppen.
Men alle mennesker – ikke minst klini-
kere – har erfaring for at psykiske forhold
ytrer seg kroppslig: i kroppsholdning, be-
vegelser, hjertefrekvens og allmenntilstand.
Det er kort sagt et misforhold mellom den
tenkning som ligger til grunn for den tradi-
sjonelle klassifiseringen og allmennmennes-
kelig og klinisk erfaring (22).
En konsekvent anti-dualistisk posisjon
innebærer å erkjenne at kroppen er flertydig
– natur og kultur samtidig, og at menneske-
lige erfaringer kan uttrykkes både verbalt og
kroppslig (1: 181-218). Det tilsier tilbake-
holdenhet når det gjelder å tolke enkeltfunn.
For det som ved første øyekast fremstår likt
– ta en spenningstilstand – kan ved nærme-
re ettersyn vise seg å ha med ulike forhold
å gjøre. Muskelspenninger for eksempel kan
være en hensiktsmessig beskyttelsesreaksjon
ved vevsskade. Men muskelspenninger har
også en psykologisk funksjon: De regulerer
følelser; de kan bidra til å holde ubehagelige
minner, truende følelser og vonde erfaringer
tilbake (23).
Slike spenninger kan altså være svært
nyttige både i et biologisk og et psykososialt
perspektiv.
I denne sammenheng vil jeg fremholde
det siste: De kan være hensiktsmessige for
mental balanse. Terapeutiske implikasjoner
av denne innsikten er omfattende, og det vil
føre for langt å utdype dem her. Mitt poeng
nå er at det skal ikke gjøres noe med alt; i
hvert fall ikke med direkte «intervensjon».
Siste og tredje del av kronikken publise-
res i Fysioterapeuten høsten 2016.
Referanser
1
.
2.
.
3.
.
4. American Psychiatric Association. Diagnostic and
Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-V. Wash-
ington, DC: APA 2013.
5.
6.
7. Kirk S, Kutchins H. The selling of DSM. The rhethoric
of science in psychiatry. New York: Aldine de Gruyter
The Free Press, 1992.
8. Kutchins H, Kirk S. Making us crazy – DSM: The
psychiatric Bible and the creation of mental disorders.
New York: The Free Press, 1997.
9. Francis A. Saving normal. New York: Harper Collins
Publishers, 2013.
10.
11. Kringlen E. Psykiatri. Oslo: Universitetsforlaget,
2000.
12. Juul Jensen U. Sygdomsbegreber i praksis. Køben-
havn: Munksgaard, 1986.
13. Wulff H.R. & Gøtzsche P.C. Rationel klinik. Køben-
havn: Munksgaard, 2006.
14. Valenstein E. S. Blaiming the brain. The truth about
drugs and mental health. New York: Free press, 1988.
15. Moynihan R & Cassels A. Selling sickness. How the
world’s biggest pharmaceutical companies are turning
us all into patients. New-York: Nations Books, 2005.
16. Dummit J. Drugs for life. How pharmaceutical
companies define our health. Durham: Duke University
Press, 2012.
17. Rose N. The politics of life itself. Biomedicine, po-
wer and subjectivity in the twenty-first century. New
Jersey: Princeton University Press, 2007.
18. Elliot C. Prozac and the existential Novel: Two
therapies. I: Elliot C, Lantos J. eds. The last physician.
Walker Percy and the moral life of medicine. Durham/
London: Duke University, 1999, s. 59-69.
19. Lunde Skretting E. Hva slags problemer går vi til
fastlegen med? Samfunnsspeilet 2007; 21 (3):26-33.
20.
21.
22
23.
Vi har to ledige kontorer som kan egne seg for fysioterapeut (en eller to etter ønske) fra 1. januar
2017 (evt. tid etter avtale). Vi er fem fastleger ved senteret med til sammen 5900 pasienter på listene.
Kontakt: / tlf. 452 79 777 for mer informasjon.
LEDIGE KONTORER VED KOKSTAD MEDISINSKE SENTER I BERGEN