Previous Page  36 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 36 / 56 Next Page
Page Background

36

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

FAG

Nina Rydland Olsen

, førsteamanuensis ved

Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radio-

grafi, Høgskolen i Bergen (HiB). Avhandlingen

utgikk fra Senter for kunnskapsbasert praksis,

HiB.

Hovedveileder: Professor Jan Magnus Bjordal.

Disputas fant sted 19. juni 2015 ved Universi-

tetet i Bergen.

Originaltittel: Evidence-based practice in phy-

siotherapy education. Challenges for integra-

tion in clinical education.

Kunnskapsbasert praksis (KBP) bør inte-

greres i bachelorutdanningen for å fremme

nødvendig kunnskaper, ferdigheter og hold-

ninger i KBP blant fremtidige fysioterapeu-

ter. Tidligere forskning viser at studenter

strever med å anvende KBP i møte med

pasienter. Hensikten med avhandlingen var

derfor å få mer kunnskap og forståelse om

hva som skal til for fremme KBP i fysiote-

rapiutdanning, og utfordringer med integre-

ring av KBP i praksisstudier.

I studie I gjennomførte vi en spørreun-

dersøkelse blant tredje års fysioterapistuden-

ter (fem kull i perioden 2006-2011, n=246)

for å kartlegge sammenhengen mellom hvor

mye undervisning i KBP studenten var blitt

eksponert for og selvrapportert KBP atferd,

ferdigheter og barrierer. Et spørreskjema

med 42 spørsmål ble laget, og vi anvendte

Spearman’s rho (r) for analyser. Vi oppnådde

en svarprosent på 73 %. Vi fant liten sam-

menheng mellom bruk av KBP og mengden

undervisning i KBP for de fleste spørsmå-

lene, men fant størst sammenheng når det

gjaldt ferdighet i kritisk vurdering av forsk-

ningsbasert kunnskap (r = 0.41, p < 0.001),

og opplevelse av ferdighet i kritisk vurdering

som en barriere (r = -0.31, p < 0.001). Vi fant

ingen statistisk signifikant sammenheng i

forhold til studenters bruk av forskningsba-

sert kunnskap i praksisstudiene.

I studie II brukte vi fortolkende beskrivel-

se for å utforske holdninger og erfaring om

bruk av KBP i praksisstudier blant tredje års

studenter (n=16), praksisveiledere (n=9) og

deres kontaktlærere (n=4). Vi gjennomførte

seks fokusgruppeintervju og brukte kompa-

rativ analyse, og kom frem til fire sammen-

hengende tema: 1) Forsøker å bruke KBP,

2) Noviser i praksis, 3) Prioriterer praktisk

erfaring fremfor KBP og 4) Mangler rolle-

modeller i KBP. Vi fant at studenter forsøkte

å søke etter og anvende forskningsbasert

kunnskap i sine praksisstudier, men som

noviser trengte de mer bakgrunnskunnskap

enn forskningsbasert kunnskap. Studenter

støttet seg på sine praksisveiledere, og var

mer ivrig på å få praktisk erfaring enn å job-

be kunnskapsbasert. Studentene opplevde at

de manglet rollemodeller i KBP.

I studie III gjennomførte vi en ikke-

randomisert kontrollert studie blant 29

praksisveiledere i fysioterapi (intervensjons-

gruppen: n=14, kontrollgruppen: n=15).

Intervensjonsgruppen deltok i et klinisk in-

tegrert undervisningsprogram i KBP, mens

kontrollgruppen fikk ingen tiltak. Hensikten

var å undersøke korttids- og langtidsvirknin-

ger på kunnskaper, ferdigheter, holdninger

og atferd i KBP med hjelp av spørreskjema

før, rett etter og seks måneder etter inter-

vensjonen (skjema: Modifisert Fresno Test,

Holdningsskala og Implementeringsskala).

En deltaker fra intervensjonsgruppen og

fem fra kontrollgruppen falt fra. Etter seks

måneder fant vi en statistisk signifikant

endring for to utfallsmål: Modifisert Fresno

Test (gjennomsnittlig forskjell = 37, 95 % KI

(15.9 – 58.1), p < 0.001) og Holdningsskala

(gjennomsnittlig forskjell = 8.1, 95 % KI (3.1

– 13.2), p < 0.002). Når vi sammenlignet ut-

fall over tid fant vi en statistisk signifikant

økning i gjennomsnittlige skår relatert til alle

utfallsmål bare for intervensjonsgruppen.

Oppsummering

Vi fant at studenter som ble utsatt for mer

undervisning i KBP oftere kritisk vurderte

forskning, men studenter anvendte ikke

forskningsbasert kunnskap i praksis. Gjen-

nom intervjuer med studenter i praksisstu-

dier, praksisveiledere og kontaktlærere fant

vi at studenter prøvde å jobbe kunnskaps-

basert. Samtidig var de noviser i praksis og

strevde med KBP, støttet seg til sine praksis-

veiledere, prioriterte praktisk arbeid fremfor

KBP, og de manglet rollemodeller i KBP.

Praksisveiledere har en unik posisjon til å

påvirke studenter i praksisstudier. Vi testet

derfor ut et undervisningsprogram i KBP

blant praksisveiledere som førte til bedre

kunnskaper, ferdigheter og holdninger i

KBP. Mer forskning trengs for å få til lang-

varige endringer i KBP atferd blant praksis-

veiledere.

Artikler:

I.

Olsen, N. R., Lygren, H., Espehaug, B., Nortvedt, M. W., Bradley, P., & Bjordal, J. M. (2014). Evidence-based Practice Ex- posure and Physiotherapy Students’ Beha- viour during Clinical Placements: A Survey. Physiotherapy Research International. doi: 10.1002/pri.1590.

II.

Olsen, N. R., Bradley, P., Lomborg, K., & Nortvedt, M. W. (2013). Evidence based practice in clinical physiotherapy educa- tion: a qualitative interpretive description. BMC Medical Education, 13(1), 52. doi: 10.1186/1472-6920-13-52

.

III.

Olsen, Nina Rydland; Bradley, Peter; Espehaug, Birgitte; Nortvedt, Monica Wam- men; Lygren, Hildegunn; Frisk, Bente; Bjor- dal, Jan Magnus. Impact of a multifaceted and clinically integrated training program in evidence-based practice on knowledge, skills, beliefs and behaviour among clinical instructors in physiotherapy: A non-ran- domized controlled study. PLoS ONE 2015; Volume, 10:e0124332.

Doktorgrad:

Kunnskapsbasert praksis i fysioterapiutdanning