Fysioterapeuten nr. 8

Omtalt av

Dahm KT

Larun L

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet

Det kan se ut som trening har en positiv effekt på pasienter som er under behandling for kreft.

Men kvaliteten på den samlede dokumentasjonen er for lav til at vi kan treffe sikre konklusjoner.

Dette viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk

vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske

feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recom-

mendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumenta-

sjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (

JJJJ

), middels (

JJJm

), lav (

JJmm

), eller svært lav kvalitet

(

Jmmm

). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Usikkert om trening har effekt for personer som er under

behandling for kreft

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

Bakgrunn

Det var omlag 31.651 nordmenn som

fikk diagnostisert kreft i 2014. Det er nå

litt under 30.000 nye tilfeller hvert år, mot

vel 14.000 i 1980. Økningen i antall kreft-

tilfeller skyldes at vi i Norge lever lengre,

at kreft rammer flest eldre og at enkelte

kreftsykdommer er langt vanligere enn

tidligere. Imidlertid blir stadig flere friske

som et resultat av bedre kreftbehandling,

og flere lever lengere med sin sykdom.

Ved utgangen av 2014 var det 242.398

personer som har overlevd eller lever med

kreftsykdom.

Kreftbehandling omfatter som oftest

kirurgi, kjemoterapi, strålebehandling og

for noen immunterapi, ofte i en kombi-

nasjon. Vanlige bivirkninger er kvalme,

oppkast, smerte, nedsatt matlyst og ut-

mattelse. Dette kan føre til redusert fysisk

aktivitet. Utmattelse og redusert almenn-

tilstand kan også skyldes selve kreftsyk-

dommen og være en komplikasjon hos

langtidsoverlevere.

Pasienter under aktiv behandling skal

gis veiledning om trening i samråd med

behandlende lege og i henhold til de en-

hver tid gjeldende retningslinjer. I Norge

er det etablert lavterskeltilbud med aktivi-

tet og trening for kreftpasienter ved flere

sykehus. Tilbudene er kalt «pusterom»

og er opprettet i samarbeid med stiftelsen

Aktiv mot kreft.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsum-

merer funn fra studier som har undersøkt

effekt av ulike former for trening for per-

soner som er under behandling for kreft.

Nedenfor vises resultatene for trening

sammenlignet med en kontrollgruppe.

Kontrollgruppen fikk ingen trening, van-

lig behandling, stod på venteliste eller fikk

rådgivning eller undervisning om trening.

Studiene viste at:

• Det kan se ut som trening fører til bed-

re livskvalitet og selvrapportert fysisk

funksjon samt mindre utmattelse, men

kvaliteten på den samlede dokumenta-

sjonen er for lav til at vi kan treffe sikre

konklusjoner(

Jmmm

• Det ser ikke ut til at trening påvirker

angst og depresjonssymptomer, men

kvaliteten på den samlede dokumenta-

sjonen er for lav til at vi kan treffe sikre

konklusjoner(

Jmmm

Tilliten til resultatene ble vurdert til å

være svært lav (

Jmmm

). Det ble trukket for

manglede blinding av utfallsmål (subjek-

tiv rapportering), heterogenitet (ulikhet)

mellom studiene og uklarhet rundt rando-

miseringen i over halvparten av studiene.

Hva er denne informasjonen

basert på?

Totalt inngikk 56 randomiserte kontrol-

lerte studier med til sammen 4.826 delta-

kere i oversikten. Tretti-seks studier inklu-

derte deltakere som var under behandling,

10 studier inkluderte deltakere både under

og etter avsluttet behandling og 10 studier

inkluderte deltakere som var satt opp til

behandling. Deltakerne hadde ulike kreft-

diagnoser som brystkreft, underlivskreft,

malign blodsykdom, lungekreft og pro-

statakreft. Deltakerne var mellom 40 og

71 år. Tretti studier hadde inkluderte bare

deltakere med brystkreft, og sju studier

hadde inkludert bare deltakere med pro-

statakreft. Tid siden diagnose var gjen-

nomsnittlig fra 11 uker til gjennomsnittlig

3 ½ år (rapportert i 11 studier). De fleste

pasientene fikk strålebehandling eller kje-

moterapi, eller kombinasjoner av disse.

Mange av tiltakene inneholdt gangtre-

ning alene eller i kombinasjon med syk-

ling og styrketrening. Ti studier hadde

først og fremst fokus på styrketrening, og

åtte andre studier hadde fokus på sykling.

De fleste tiltakene varte rundt 12 uker,

men varierte fra tre uker til 24 uker. Fre-

kvens og varighet av den enkelte trenings-

sesjonen varierte fra en gang i uken til

daglig trening, med varighet fra 12 til 120

minutter, og det var også stor variasjon når

det gjaldt intensitet av trening. Treningen

foregikk på treningssenter, helsesenter og

sykehus, og noen ble også oppfordret til å

trene hjemme. Målingene ble gjort rett et-

ter at tiltaket var avsluttet.

Kilde:

Mishra SI, Scherer RW, Snyder C, Geigle PM, Berlanstein DR, Topaloglu O. Exercise interventions on health-rela- ted quality of life for people with cancer during active treatment. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012;8:CD008465

Les hele Cochrane oversikten:

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858. CD008465.pub2/epdf

Les hele rapporten fra Kunnskapssenteret:

http://www. kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt-av-fysisk- trening-for-personer-med-kreft