Fysioterapeuten nr. 8

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

ANBEFALINGER

gitt av myndigheter og fag-

personer om egenaktivitet og kosthold, viser

seg ofte å falle på stengrunn. Med dette som

bakgrunn, forsøker stadig flere innen helse-

og omsorgssektoren å tenke nytt i møtet

med pasienter som vil oppnå helsegevinst

ved livsstilsendring. En av metodene som

benyttes, er Motiverende Intervju (MI).

– Kunnskap og informasjon er ikke nok.

Folk vil bestemme selv, og føler seg ikke

særlig dedikerte til oppgaven når andre for-

teller dem hva de skal gjøre. Motivasjonen

blir mye mer forpliktende når den kommer

innenfra, fremfor å bli påført utenfra, sier

Anne Høiby, høgskolelektor ved Fakultet

for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og

Akershus (HiOA).

Ved bruk av MI, forsøker behandleren å

lokke frem såkalt endringssnakk, gjennom å

utforske hva pasienten tenker om sin egen

situasjon. Målet er at pasienten selv skal

argumentere for hvorfor det er lurt å gjøre

endringer, og komme med ideer til hvordan

endringene best kan gjennomføres.

HiOA tilbyr Motiverende Intervju (MI)

som emne trinn en og to, henholdsvis 10 og

15 studiepoeng.

– Hovedinnretningen med MI, er å lete

etter det som bor av motivasjon og en-

dringsvilje i den personen det gjelder. Man-

ge behandlere forsøker å påføre motivasjon

gjennom å fortelle om de dårlige konsekven-

sene av ikke å endre vaner. Hvis pasienten

har motstridende tanker og følelser knyttet

til det aktuelle problemet, kan slike råd pa-

radoksalt nok gjøre situasjonen verre: Pasi-

entene setter inn motkrefter når de føler at

noen forsøker å overta kontrollen. Det er

derfor MI som metode er så opptatt av å ha

respekt for, og alliere seg med, pasienten.

Selvbestemmelse er en svært viktig del av

å bygge opp sin egen motivasjon, forklarer

Høiby.

Svingende motivasjon

Motiverende intervju (MI) oppsto på

1980-tallet, som en reaksjon mot mer kon-

fronterende metodikker innen endringspsy-

kologi, som viste seg lite effektive. MI er i

dag godt dokumentert gjennom forskning,

og benyttes over hele verden.

– MI som metodikk har en grunnleg-

gende tro på at alle mennesker bærer i seg

ressurser og vilje til å ville det beste for seg

selv, men at motivasjonen er svingende, sier

Høiby.

Det viktigste redskapet i MI, er å innta

en respektfull holdning. I undervisningen

terper man på teknikker for å oppnå gode

kommunikasjonsferdigheter, men det legges

like stor vekt på hvilke holdninger studen-

tene skal møte pasientene med. Ifølge Høiby,

kan det ikke kalles MI uten den grunnleg-

gende aksepten og respekten for individet.

– Jo mer du lytter og forsøker å forstå den

andres perspektiv, jo nærmere kommer du

MI. Jo mer du tenker på hva du skal gjøre og

foreslå som ekspert, jo mer fjerner du deg.

Det betyr ikke at man skal slutte å være fag-

person, men mottakeren skal ikke føle seg

uvitende og uten kompetanse på sin egen

situasjon. Hele poenget er at pasienten skal

ta ansvar for sitt eget liv. Innen hverdagsre-

habilitering sier man at pasienten skal gå fra

å være passiv mottaker til aktiv deltaker. Det

er et motto jeg liker godt, sier Høiby.

I Norge brukes MI blant annet innen rus-

omsorgen, i behandling av spiseforstyrrelser

og ved røykestopp. I senere tid har NAV

skolert sine ansatte i metoden, og den har i

flere år vært anbefalt i aktivitetsboka for fy-

sioterapeuter. Blant fysioterapeuter blir MI

for det meste benyttet ved frisklivssentraler,

der Helsedirektoratet har bestemt at tilbudet

skal bygge på denne metoden.

På mine premisser

– Dette intervjuet er langt utenfor min

komfortsone, konstaterer Hilde Magnussen

Huse (50).

Hun sitter ved et bord i Stangehallen, et-

ter å ha gjennomført ei treningsøkt sammen

med de andre deltakerne i frisklivsgruppa.

Første gang hun tok kontakt med

frisklivssentralen, var rett over påske i 2015.

Da hadde hun fått stilt diagnosen kronisk

kols. Hun var stor og tung, slet med sosial

angst, og følte seg innestengt i hjemmet.

– Da tenkte jeg: Skal jeg være der for barn

og barnebarn fremover, så må jeg gjøre noe.

REPORTASJE

Fysioterapeuter må i større grad ta

hensyn til hodet som sitter øverst på

den kroppen som prøver å komme i

bedre form.

Endringskoden

Situasjonen er kjent for de fleste. Fysioterapeuten gir pasienten oppskriften på

en vellykket opptrening, men ved neste konsultasjon er det tydelig at rådene

ikke blir fulgt. Hvorfor er det så vanskelig å motivere til endring?

TEKST

FOTO

Tone Elise Eng Galåen

fysioterapeuten@fysio.no