Previous Page  41 / 56 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 41 / 56 Next Page
Page Background

FYSIOTERAPEUTEN 8/16

41

skalere seg selv med hensyn til troen på å

gjennomføre.

– Vi forsøker å finne ut hva som skal til

for å styrke tilliten til egen mestring. Hvis

deltakeren skårer seg selv til en sekser, spør

jeg hvorfor hun ikke valgte en firer. Dette

kan fremkalle gode mestringsargumenter,

og ende med at deltakeren snakker seg selv

opp. Det ligger ingen forventning om at alle

forandringene skal skje med det samme, sier

hun.

Rulle med motstand

Det er helt naturlig at behandleren møter

motstand i løpet av en MI-samtale. Menin-

gen er å utfordre deltakerens grenser og ten-

kemåte, og alle forsøk på å forandre status

quo kan virke truende. Motstand er en del

av dynamikken i samtalen, og kan møtes

på flere måter. Det vanligste er å «rulle med

motstanden», hvor behandleren bekrefter

og aksepterer det som blir sagt. Behandleren

stiller åpne spørsmål for å få vite mer, og lar

brukeren kjenne kontroll i situasjonen.

– En deltaker fortalte at hun ikke kunne

spise grønnsaker fordi det var for dyrt i inn-

kjøp. Senere kom det frem at hun kjøpte

lunsj i butikken hver dag. Mot slutten av

samtalen, ga jeg dette tilbake til henne i

en oppsummering: «Du synes grønnsaker

er for dyrt, samtidig som du kjøper lunsj

i butikken hver dag. Fortell meg mer om

hvordan du tenker rundt dette». Da ruller

jeg med motstanden, og får henne til å re-

flektere. Resultatet ble at hun ville begynne å

smøre matpakke. Det kan være begynnelsen

på at hun får i seg mer grønnsaker på sikt,

sier Maagaard.

Maagaard beskriver MI som en veldig gi-

vende måte å jobbe på. Med deltakeren i fø-

rersetet blir man godt kjent etter hvert, noe

som også kan være utfordrende.

– Det kan være fristende å riste i pasien-

tene, og fortelle dem at de må ta tak i livet

sitt. Men det hjelper ikke. Fysioterapeuter

må i større grad ta hensyn til hodet som

sitter øverst på den kroppen som prøver å

komme i bedre form. Vi må også være åpne

for at god helse består av mange ting, og at

det ofte ikke er store forandringer som skal

til for å bedre situasjonen, sier Maagaard.

Ble langtidssykemeldt

– Jeg gikk på en skikkelig smell, sier Sissel

Ottesen.

Hun er 65 år og jobber som bioingeniør

på Elverum sykehus. Høsten 2014 ble hun

100 prosent sykmeldt etter en intens periode

på jobb med mye overtid, samtidig som det

ble tøft privat da et av barna opplevde et

samlivsbrudd.

– Det ble rett og slett for mye på toppen

av alt det andre, sier hun.

Ottesen har slitt mye med helsa. For tre år

siden fikk hun konstatert kols, hun er ope-

rert for tarmslyng tre ganger, og har hatt en

ryggoperasjon, for å nevne noe.

– Jeg trente mye i mine yngre dager, helt

til jeg var i underkant av 50 år. Deretter har

treningen bestått av å gå tur med hunden,

sier hun, og kikker bort på dvergschnauze-

ren Roy. Han sørger for at hun kommer seg

ut tre ganger om dagen, uansett vær.

For omring ett år siden, kom Ottesen

tilbake på jobb i 50 prosent stilling. En dag

måtte hun ta tak i en stol for å komme seg

opp etter å ha sittet på huk. En kollega fore-

slo frisklivssentralen.

– Jeg forsto at jeg måtte trene styrke.

Kondisjonen var også så som så på grunn av

kolsen. Jeg tok kontakt med frisklivssentra-

len, og før jeg visste ordet av det, var jeg med

på treningsgrupper på tirsdager og torsda-

ger, og en kolsgruppe på onsdager, sier hun.

GIKK PÅ EN SMELL

– Det kan være vanskelig å finne motivasjon til trening når livet butter imot, sier

Sissel Ottesen. Hun er ikke glad i å trene alene. På frisklivssentralen i Elerum får hun organisert trening

på sine egne premisser.

Det kan være fristende å riste i pasien-

tene, og fortelle dem at de må ta tak i

livet sitt. Men det hjelper ikke.