Fysioterapeuten 8-2017

12 FYSIOTERAPEUTEN 8/17 AKTUELT Atrieflimmer og høyinten- sitetstrening n Atrieflimmer bør ikke være til hinder for trening med høy intensitet, ifølge en ny dansk intervensjonsstudie. Hittil har man vært forsiktig med å tilby høyintensitetstrening til denne pasient- gruppen. Studien er utført på Hvidovre hos- pital, og 76 pasienter med atrieflimmer del- tok. De ble delt i to grupper, og henvist til høyintensitets- eller lavintensitetstrening to ganger i uka i tolv uker. Pasientene som deltok i høyintensitets- gruppen hadde ikke flere symptomer på hjertesykdom enn pasientene i lavintensi- tetsgruppen, skriver fysio.dk . Mer forebygging, bedre risikovurdering n Helsedirektoratet har publisert en revi- dert retningslinje for behandling av hjerte- og karsykdommer. Målet er økt forebygging og bedre risikovurdering. I den reviderte retningslinjen presen- teres en ny risikokalkulator for kardiovas- kulære (hjerte- og kar) hendelser og død. I tillegg til risikovurdering er kartlegging av levevaner, råd om livsstilstiltak, samt bruk av forebyggende legemidler viktige temaer, opplyser Helsedirektoratet. Sammenhengen mellom fysisk akti- vitet og redusert risiko for demens og Alzheimer, trekkes i tvil i en studie fra John Hopkins-universitetet i USA. FLERE STUDIER i senere år har pekt mot at fysisk aktivitet igjennom livet gjør det min- dre sannsynlig at man utvikler sykdommene senere i livet, skriver forskning.no. Men er denne sammenhengen så sterk som antatt? Forskerne fulgte aktivitet og helse hos ca. 650 personer, opprinnelig medisinstudenter ved universitetet. De ble spurt om trening og aktivitet i dagliglivet med jevne mellomrom i løpet av de 30 årene studien varte. I 2008 gikk alle igjennom en test av ten- keevnen, og i 2011 en sjekk for tegn til de- mens. Da forskerne analyserte resultatene, fant de ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet tidligere i livet og risikoen for å ut- vikle demens og Alzheimer. n Tvil om fysisk aktivitet og demens Forekomsten av kneartrose har blitt doblet siden midten av 1900-tallet, men årsaken er ikke fullt ut kjent, skriver forskning.no. I en studie ledet av postdoktor Ian J. Wallace ved Harvard University, ble over 2.000 skje- letter av mennesker som levde i USA i ulike tidsepoker undersøkt: Noen fra slutten av 1900- til begynnelsen av 2000-tallet, mange fra midten av 1800- og tidlig 1900-tallet, og over hundre jegere, sankere og tidlige bøn- der fra arkeologiske utgravinger. Resultatene viste at artrose i kneet er mye vanligere i våre dager, og at årsaken ikke bare kan være økt livslengde og overvekt. Selv da forskerne tok høyde for variasjoner i alder og BMI, var artrose dobbelt så vanlig fra 1900- til begynnelsen av 2000-tallet. Analysen peker mot hittil ukjente risi- kofaktorer som enten har oppstått eller har blitt mye vanligere, i de siste tiårene. Siden det er lite sannsynlig at genene våre har en- dret seg siden midten av 1900-tallet, er det trolig noe i miljøet vårt, eller i livsstilen, som spiller inn, mener forskerne ved Harvard. Et fascinerende faktum er at den store økningen i artrose skjedde i samme tidsrom som økningen i en rekke andre lidelser med uklare årsaker, som høyt blodtrykk, hjerte- sykdom og diabetes 2, ifølge forskning.no. n Dobbelt så mye kneartrose