Fysioterapeuten 8-2018

22 FYSIOTERAPEUTEN 8/18 fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Sammendrag n Hensikt : Mange idrettsaktive ungdommer i håndball og fotball plages med skader og medfølgende negative konsekvenser. Skadeforebyggende tiltak har vist god effekt på skadeforekomsten, men bruk av slike tiltak i aldersbestemt breddeidrett varierer. Hensikten med studien er å bruke ungdomstreneres erfaringer til å øke kunnskapen om hvordan fysioterapeuter kan bidra i skadeforebyggende arbeid i ungdomsidret- ten. n Metode : Semi-strukturerte intervju ble gjennomført med to håndball-/fotballtrenere som trener ungdomslag. Intervjuene ble tatt opp på lydfil, transkribert og analysert. n Funn : Funnene er delt inn i to kategorier: «Kunnskapens vilkår i frivillighetens land- skap» og «Fysioterapeuten – en nyttig, men tilfeldig ressurs». Kunnskapsnivå om skadeforebygging blant breddetrenere varierer, og felles standard og struktur for forebyggingsarbeidet savnes. Ansvarsfordelingen er uklar. Frivillige fysioterapeuter i idretten oppleves som nyttige ressurser, men mer kontinuerlig og forutsigbar tilgang på fysioterapeuter etterlyses. n Konklusjon : Studien tilfører forskningsfeltet innsikter fra kvalitativ forskning. Studi- ens funn tyder på at trenere ønsker at fysioterapeuter inkluderes mer i det skade- forebyggende arbeidet. Folkehelse og forebyggende arbeid er prioritert i helse- og idrettspolitiske dokumenter, men skadeforebygging i ungdomsidretten ser ut til å falle mellom flere stoler, og ansvar for systematikk og økonomi er uavklart. n Nøkkelord : Skadeforebygging, ungdomshelse, fysioterapi, folkehelse, ballidrett. En kvalitativ intervjustudie: Skadeforebygging i ungdomsidrett fra trenerperspektiv Ingjerd Strømholt , BSc., fysioterapi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Fysiotera- peut, Bardu kommune. Ingjerd.stromholt@ hotmail.com. Beate Ytreberg , universitetslektor, cand. san. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Denne vitenskapelige artikkele n er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14. sep- tember 2018. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning Organisert idrett er blant de mest utbredte fritidsaktivitetene blant norske ungdommer (1). Idrettsdeltakelse i barne- og ungdomsår gir mange helsegevinster: Forbedrer fysisk form, forebygger overvekt og livsstilssyk- dommer, og stimulerer til vekst og moto- risk utvikling. Mental helse, emosjonelt og sosialt liv påvirkes positivt (2). Jo lengre opp i ungdomsårene en deltar i idrett, desto større er sjansen for et aktivt voksenliv (3). Samtidig er det slik at en betydelig andel idrettsaktiv ungdom får skader (4), særlig i ballidrettene fotball og håndball (5), og ska- deforekomsten er høyere blant ungdom enn hos barn (2, 4, 6). Ungdomstiden kjenne- tegnes av vekst- og modningsprosesser med økt lengdevekst, muskelmasse og fettmasse, samt modning av skjelettstruktur (4, 7). Perioden kan bety forandringer i trenings- mengde og -intensitet. Økt treningsbelast- ning, flere og tøffere konkurranser og duel- ler, tidlig spesialisering hos ungdom i vekst, kombinert med manglende forberedelse til større fysisk belastning predisponerer barn og unge for både akutte skader og belast- ningsskader (4, 6-8). En skade kan ha mange negative kort- og langvarige konsekvenser. Skader øker risiko for ny skade (9), noen typer skader predisponerer for tidlig utvikling av artrose (10), og risiko for fremtidige smerteplager i muskel-skjelettapparatet øker (4, 9). Ska- der gir begrensninger i idrettsdeltakelse og risiko for påfølgende sosiale og emosjonelle utfordringer, samt tid- og kostnadskrevende

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy