Fysioterapeuten 8-2018

FYSIOTERAPEUTEN 8/18 23 behandling (2, 4). Sett fra et folkehelseper- spektiv kan skader i ungdomstiden påvirke muligheter for fysisk aktivitet og opprett- holdelse av funksjonsnivå senere i livet ne- gativt. Samfunnsøkonomisk er idrettsskader en byrde for helsevesenet både umiddelbart etter en skade og på lang sikt (5). Skadeforebyggingstiltak har vist seg å gi betydelig reduksjon av skadeforekomst blant unge håndball- og fotballspillere (6, 11-13). Det rapporteres imidlertid om lite bruk av forebyggingstiltak på grasrotplan (14-16). Implementering av tiltak viser seg å være utfordrende (17), og kunnskap om hvordan forskningsbasert skadeforebygging effektivt kan innføres i breddeidretten er be- grenset. På tross av at folkehelse og forebyg- gingsarbeid er et sentralt satsningsområde i norsk helsepolitikk er skadeforebygging i idretten lite synlig i helse- og idrettspolitiske dokumenter (1, 18-21). I Norge baseres aldersbestemt- og breddeidrett hovedsakelig på frivillighet og dugnadsarbeid, og det er sjelden formelle utdannings- og kompetansekrav til trenere, samt sparsomt med ressurser tilknyttet me- disinsk oppfølging (22). Fysioterapeuter er, med sin kunnskap om bevegelsesutvikling, fysisk aktivitet, forebygging/behandling av skader og folkehelsearbeid, godt kvalifisert til å jobbe med barn og unge i idrett. Denne kunnskapen virker imidlertid lite systema- tisk benyttet. Formål Formålet med studien er å bedre forståelsen for hvordan fysioterapeuters kompetanse kan bli mer benyttet i skadeforebyggende arbeid i ungdomsidretten. Artikkelens problemstil- ling er: «Hvordan bruke ungdomstreneres erfaringer til å bedre det skadeforebyggende arbeidet i ungdomsidretten?» Teoretisk bakgrunn Øvelsesbaserte oppvarmings- og trenings- programmer med fokus på balanse, styrke, nevromuskulær kontroll, vending- og lan- dingsteknikk kan redusere skader hos unge håndball- og fotballspillere med opptil 50- 60 % (6, 11-13). Tiltakene må gjennomføres jevnlig over tid for å oppnå effekt. Effekten samsvarer med gjennomføringsrate, og ved flere enn 1,5 gjennomsnittlige gjennomfø- ringer per uke gjennom en sesong bedres ef- fekten betraktelig (22-24). Også belastnings- styring er et sentralt forebyggingstiltak mot vekst- og belastningsrelaterte plager. Grad- vis økning av intensitet/mengde, samt varia- sjon i belastning og totalbelastning over tid er viktig (4, 7, 8). Skadeforebyggende tiltak bedrer muskelstyrke, hurtighet, kraft, koor- dinasjon og balanse, noe som kan ha pre- stasjonsfremmende virkninger. Denne bief- fekten øker motivasjonen for å gjennomføre skadeforebygging (8, 14, 15, 25). Det ser ut til at eksisterende forsknings- kunnskap om skadeforebygging i liten grad når ut til trenere (14, 26, 27) og blir lite brukt i praksis (26, 16). Lavt kunnskapsnivå og/el- ler negative holdninger er identifisert som hindringer for trenere i gjennomføring av skadeforebygging (14, 25). Skadeforebyg- gingstiltak som læres gjennom teoretisk og praktisk undervisning virker å fungere bedre enn internett, DVD og brosjyrer (22). Undervisningen bør fokusere på praktisk gjennomgang av øvelser, modifikasjoner for individuell tilpasning, kunnskap om ung- dommers utviklingstrekk og forståelse for hvorfor skadeforebyggingstiltak har effekt på skader og prestasjon (8, 22, 24). Fysiote- rapeuter pekes på som særlig godt kvalifi- serte ressurspersoner grunnet sin kunnskap om motorisk utvikling sett i sammenheng med bevegelse og funksjon, samt praktisk gjennomføring av øvelser og pedagogiske aspekter ved veiledning og kunnskapsdeling (15, 25, 27). Metode Framgangsmåte Informantene ble strategisk valgt. Vi ønsket håndball- eller fotballtrenere som trener al- dersgruppen 14-18 år. Trenere fra satsings- lag/elitelag ble ekskludert, da vi tror at sat- singslag i ungdomsidretten potensielt har tilgang på flere ressurser enn lag med bred- defokus. En tredjeperson med kjennskap til et idrettsmiljø foreslo to aktuelle trenere, som deretter ble kontaktet med informasjon og forespørsel om deltakelse. De to forespur- te trenerne takket ja. Begge informantene var frivillige, erfarne ballsporttrenere som hadde tatt flere trenerkurs. To semistrukturerte in- tervjuer på 47-56 minutter ble gjennomført. Intervjuguide ble utarbeidet i forkant og be- nyttet under intervjuene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Analyse Analysen bygger på Malteruds metode for tekstkondensering (28). Materialet ble først inndelt i fire kodegrupper: «organisering», «kunnskap/kompetanse», «fysioterapeutens involvering» og «skader/skadeforebygging i klubben». Materiale ansett som irrelevant for problemstillingen ble ekskludert. Videre ble datamaterialet sortert til undergrupper etter meningsinnhold. Det ble så laget kon- densat av hver undergruppe. Etter nærmere vurdering ble problemstillingen, og dermed også kode- og undergrupper, justert noe. Undergruppene ble satt sammen til tre nye kategorier, hvorav en ble tatt bort med hen- syn på artikkelens omfang. Rådata ble hen- tet frem igjen, og en analytisk tekst for de to resterende kategoriene ble utviklet. I analysen ble to andre fysioterapeuter inkludert for å få alternative perspektiver utover førsteforfatterens tolkninger. Dette gjorde analysen bredere og styrker studiens troverdighet. I denne kvalitative studien har likevel førsteforfatterens forforståelse betyd- ning for analyse og funn, og det er ikke gitt at samme funn ville fremkommet om noen andre gjennomførte samme studie. Før- steforfatter hadde ingen egenerfaring med håndball eller fotball, noe som bidro til et Det er økonomiske og organisatoriske utfordringer knyttet til hvordan fysioterapeuters kompetanse kan benyttes mer systematisk i ungdomsidretten. Kort sagt • Ungdomstrenere etterlyser fysiotera- peuters kunnskaper og ferdigheter i det skadeforebyggende arbeidet. • Det er behov for avklaring av ansvar for skadeforebyggingsarbeid i ungdoms- idretten. • Skadeforebygging for individ og lag henger sammen med prioriteringer i det forebyggende helsearbeidet, og med idrettens egne prioriteringer.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy