Fysioterapeuten 8-2018

FYSIOTERAPEUTEN 8/18 25 hatt noen å forholde seg til. (…) Du ville jo ha spart på det i den grad du klarer å forebygge, så det er jo ei investering». Diskusjon Treneren Informantene mener at trenere i praksis får ansvar for skadeforebygging enten det gjen- nomføres eller ikke, noe også resultater fra studien til McKay et al. viser (29). Med tre- neren som den sentrale premissleverandøren er det viktig at denne forstår betydning av, er kvalifisert til og komfortabel med å utføre skadeforebygging (22). Informantene erfarer stor variasjon i treneres kunnskap om skade- forebygging, og mener trenerkurs dekker te- maet på overflaten. Mangel på kunnskap om effekt av forebyggingstiltak, og kunnskap og ferdigheter i praktisk gjennomføring er de viktigste hindringene for trenere (14, 25-27), samtidig som teoretisk og praktisk undervis- ning av trenere er det mest effektive tiltaket for å få til systematisk skadeforebygging over tid (15, 22, 24). Det kan derfor virke fornuf- tig om skadeforebygging vektlegges i større grad på trenerkurs (14, 15, 23, 25, 27). Må- ten skadeforebygging presenteres og øves på i trenerkurs kan også ha betydning (22). Lloyd et al. (8) mener at for å kunne ivareta skadeforebygging på en god måte overfor ungdommer, må trenere forstå de mekaniske prinsippene for hensiktsmessig utførelse av øvelser, ha kunnskap om bevegelse, og ha gode pedagogiske ferdigheter. Her kan fysio- terapeuten være en nyttig samarbeidspartner og bidragsyter. Trenerkurs kan være tids- messig vanskelig å gjennomføre for frivillige, og kortere skadeforebyggingskurs kan være en gunstig løsning. Tydeligere krav om å in- kludere skadeforebygging i eksisterende kurs arrangert av særforbund og andre idretts- aktører bør vurderes. Andre arenaer for kunnskapsdeling kan med fordel benyttes i nasjonale og lokale idrettsmiljø, eksempelvis foredrag, konferansebidrag, temakvelder og workshops. Et pedagogisk virkemiddel kan være å løfte fram forbindelsene mellom ska- deforebygging, prestasjonsutvikling, mental helse og sosialt liv. Idretten Informantene gir uttrykk for at ansvar for det skadeforebyggende arbeidet er uklart, preges av lite struktur, og sier at «noen» bur- de tatt tak i det. Felles retningslinjer og pla- ner i klubben savnes. Dette samsvarer med det manglende fokuset på skadeforebygging i helse- og idrettspolitiske dokumenter. Det er mange aktører i bildet – forbund, krets, klubb, den enkelte trener, frivillige fysiotera- peuter og utøveren selv. Donaldson og Finch (17)mener at skadeforebygging er komplekst arbeid. Man må forstå systemene idretten er organisert etter, og samtidig se systemene i sammenheng med strategier rettet mot in- dividuell atferdsendring. En studie viser at det å inkludere skadeforebygging i klubbens retningslinjer gir relativt lav overholdelse av anbefalt gjennomføring. Forfatterne under- streker at variasjonen i compliance hos tre- nerne var stor (15). Utover det er det lite lit- teratur som adresserer dette temaet. Det er likevel nærliggende å tro at konkrete strate- gier i klubbene og særforbundene vil kunne forenkle og gi støtte til skadeforebyggings- arbeidet for trenere. Endringer er vanskelig dersom miljøet tiltakene skal gjennomføres i ikke støtter og oppmuntrer til ønsket forbe- dring. På forbunds- og klubbnivå innebærer dette intern organisering, utvikling av felles fremgangsmåter, støtte fra administrasjo- nen, samt felles holdninger og kunnskaper om skadeforebygging (17). Fysioterapeuter kan i samarbeid med idrettsmiljøene både på lokalt og på overordnet nivå bidra til å utarbeide konkrete felles strategier for ska- deforebyggende tiltak. Offentlig ansvar Informantene uttrykker ønske om at det offentlige kunne tatt større ansvar for ska- deforebyggende arbeid, og etterlyser konti- nuerlig og forutsigbar tilgang på fysiotera- peuter. Først når ungdommen blir skadet kommer det offentlige helsevesenet på ba- nen. Regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021 fastslår at reduksjon av frafallet fra ungdomsidretten er et fokusområde (1). Skader er en dokumentert årsak til frafall fra idretten (4), og regjeringens strategi bør derfor følges opp ved å se skadeforebyg- ging i ungdomsidretten som satsingsom- råde. Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-3 fastslår at kommunen gjennom helse- og omsorgstjenester skal fremme helse og fore- bygge sykdom, skader og sosiale problemer (18). Også Folkehelselovens § 4 konstaterer at kommunen er pålagt å forebygge skader og lidelser, og bidra til å beskytte befolk- ningen fra faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsa (19). Videre slår Sam- handlingsreformen fast at de forebyggende helsetjenestene i kommunen skal styrkes, med mål om å benytte dokumenterte tiltak som reduserer/motvirker risiko for funk- sjonstap og sykdomsutvikling (21). Det er godt dokumentert at idrettsskader kan ha negativ innvirkning på helsa på mange må- ter; redusere muligheter for fysisk aktivitet, medføre tidlig utvikling av plager i muskel- skjelettapparatet (4, 10), samt ha en rekke sosiale og emosjonelle konsekvenser (2, 4). Samtidig er det god dokumentasjon for at idrettsskader kan forebygges (6, 11-13). Fle- re forskere argumenterer for at samfunnet i større grad bør ta ansvar for skadeforebyg- gingsarbeidet. Behandling av skader kos- ter samfunnet mye (5, 30), og det kan være store økonomiske fordeler ved å redusere forekomsten (27, 30). Skadeforebyggingens fravær fra helse- og idrettspolitiske doku- menter kan derfor forstås slik at politikere og byråkrater mangler informasjon og forsk- ningsbasert kunnskap på området. I så til- felle kan fysioterapeuter og forskere arbeide for å gjøre budskapet kjent og relevant for bestemmende og bevilgende myndigheter, og argumentere for at også skadeforebyg- ging ses på som en offentlig og kommunal oppgave på linje med andre helsefremmen- de og forebyggende tiltak. Mye tyder på at bruk av fysioterapeuters kompetanse innen skadeforebygging vil være en god investe- ring for samfunnet (5, 30). Konklusjon Tidligere forskning på feltet har i stor grad benyttet seg av kvantitative metoder. Denne www.follo-futura.no | www.alfacare.no Logoen skal alltidgjengis sliknedenfor spesifisert. Stjernesymboletognavnetrekket skal aldri skillesdersomdebenyttes sammen. Stjernesymbolet kanbenyttes aleneutennavnetrekk. Navnetrekket kan aldribenyttes aleneuten stjernesymbolet. NB!Understreken i Fer flyttetned 4x0,05mm! Font: Fairbanks (Kanbenyttes iproduktnavn,menaldri i tekst.Derbenyttes Frutiger.) Farger /CMYK: Blå: 100C. 70M.0Y. 10K Grønn: 70C.0M. 100Y. 0K (+40% i striper)

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy