Fysioterapeuten 8-2018

28 FYSIOTERAPEUTEN 8/18 I løpet av barnets første 12 til 18 måneder skal de viktigste og mest grunnleggende motoriske ferdighetene læres (1). Motorisk læring under utvikling skjer gjennom ut- forsking av ulike bevegelsesløsninger, og et høyt antall repetisjoner med prøving og feil- ing (2). Barn som lærer å gå tar faktisk over 9.000 steg hver dag (1). Hjernens utvikling etter fødsel og fram til to år er preget av en enorm økning i antall synapser i hjernebar- ken. Vekten av hjernen tredobles det første leveåret og hjernen er i denne perioden svært plastisk. Forbindelsene styrkes, byg- ges ned og fordeles ut fra hvor mye og på hvilken måte hjernen blir brukt, og synapse- dannelsen øker ved læring av motoriske fer- digheter. Hjernens vekt er genetisk bestemt, men hjernen formes av det barnet gjør (3). De minste barna lærer og utvikler seg først og fremst gjennom å være i bevegelse, ikke gjennom skjermaktivitet. En norsk undersøkelse om små barn og digitale medier fra 2016 viser at selv de yng- ste barna er selvstendige brukere av nett- brettet og klarer å finne filmer de vil se på YouTube (4). En artikkel som viser til 81 studier fra 2007 til 2016 knytter økt skjerm- tid til mange risikofaktorer innen helse og utvikling hos barn null til åtte år. Erfarin- ger barnet gjør seg tidlig i barndommen har ikke bare en stor innflytelse på sosial og kognitiv utvikling, men også på etablering av vaner knyttet til mat, fysisk aktivitet og søvn (5). En stor kanadisk studie viser at grovmotoriske ferdigheter hos barn ble re- dusert ved høy skjermtid (6). I 2016 ble det gjennomført en studie i 715 britiske familier som viser at 75 % av barna mellom seks må- neder og tre år bruker touchskjerm daglig. Senere innsovning og redusert nattesøvn et- ter mediebruk på kveldstid er dokumentert. Dette er i en alder hvor søvn er svært viktig for den fysiske og mentale utviklingen (7). Forskning viser at media-multitasking star- ter allerede når barn er under fire år. Sam- tidig som dette skjer er det uvisst hvorvidt raske endringer i oppmerksomhet til og fra digitale stimuli har langtidseffekt på barns evner til problemløsning, planlegging og gjennomføring av oppgaver, samt regulering av atferd og følelser (5). Med tanke på læring fra skjerm viser forskning at små barn har begrenset forståelse av innholdet på todi- mensjonale skjermer (5). Det vil si at de må erfare verden sanselig, kroppslig og konkret før de kan forstå den digitale verden. Medietilsynet har gitt ut en veileder til foreldre med barn null til seks år «Småbarn og skjermbruk – en god start» (8). Veilede- Hold de minste vekk fra skjermen May Linn Sørensen Måleng , fysiotera- peut Askim kommune. smaylinn@hotmail.com. Denne fagkronikken ble akseptert 1. august 2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Bruk av digitale medier blant små barn har økt kraftig, og de fleste to- åringer i dag vet hvordan de skal benytte en iPad. Skjermtid vil blant annet gå på bekostning av bevegelseserfaring, og de minste barna har ingen tid å miste. Det er derfor behov for norske retningslinjer med anbefaling om skjermtid i tillegg til et aktivt fokus på skjermbruk. Fysioterapeuter for- midler kunnskap om motorisk utvikling og læring og kan ha en viktig rolle i veiledning rundt skjermbruk hos små barn. fag KRONIKK

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy