Fysioterapeuten 8-2019

22 FYSIOTERAPEUTEN 8/19 AKTUELT Som fysioterapeut er du underlagt helseper- sonellovens regler om taushetsplikt, men det finnes situasjoner hvor du må vurdere om den kan eller skal settes til side. Vet du for eksempel når du har opplysningsrett og når du har opplysningsplikt? I helsepersonelloven § 21 beskrives taus- hetsplikten som en individuell forpliktelse som begrenser hvert enkelt helsepersonells adgang til å gjøre tjenestemottakerens le- gems- eller sykdomsforhold eller andre per- sonlige forhold tilgjengelig for andre. Dette gjelder opplysninger du mottar i kraft av din stilling som fysioterapeut. Taushetsplikten er en livslang forpliktelse – den trer i kraft i det øyeblikket du ansettes i en stilling som fysioterapeut og varer livet ut. Husk også på at studenter som i studie- sammenheng blir kjent med taushetsbelagte opplysninger, har samme taushetsplikt som en ferdigutdannet fysioterapeut. Brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar. Formålet med taushetsplikten Taushetsplikten er en yrkesplikt. Formålet er å ivareta tillitsforholdet mellom deg som fysioterapeut og dine pasienter. Pasienten må ha tillit til at du tier om informasjonen som gis, og at informasjonen kun anvendes til å gi forsvarlig helsehjelp. Dette innebærer blant annet at du både skal avstå fra å vide- reformidle taushetsbelagt informasjon og aktivt forhindre spredning av informasjon. Rent praktisk kan taushetsplikten altså i gitte situasjoner innskrenke din ytringsfri- het som fysioterapeut for å verne om pa- sientens privatliv. Men, at du har taushets- plikt og innskrenket ytringsfrihet betyr ikke nødvendigvis at du har begrenset «lyttefri- het». Du har lov til å lytte til andre som har opplysninger de mener er relevante for si- tuasjonen. Så selv om du ikke kan dele taus- hetsbelagte opplysninger med for eksempel pårørende uten pasientens samtykke, kan de dele sin informasjon med deg. Helsepersonelloven gjør flere unntak el- ler begrensninger i taushetsplikten. I denne fagkronikken setter vi søkelys på noen si- tuasjoner hvor taushetsplikten kan eller skal settes til side. Verbene «kan» og «skal» er viktige markører videre i teksten – disse modalverbene anvendes i lovtekstene for å signalisere om noe er en rett eller en plikt. Frivillig og informert samtykke? Det vanligste og absolutt viktigste unntaket fra taushetsplikten beskrives i helseperso- nelloven § 22 som blant annet sier at taus- hetsbelagte opplysninger kan gis videre når den som har rett på taushet samtykker til at informasjon deles med andre. Personen må være samtykkekompetent, innforstått med hvilke opplysninger som gis videre, hvem som mottar opplysningene og til hvilket for- mål de skal nyttes. Dette, som kalles et fri- villig og informert samtykke, forutsetter at pasienten har fått informasjon tilpasset sine evner og forutsetninger. Et slikt samtykke kan gis muntlig eller skriftlig, og opplysnin- gene kan bare brukes til akkurat det pasien- ten har samtykket til. Unntaksreglene i helsepersonel- loven § 23 Taushetsplikten fungerer altså som en barri- ere for fri informasjonsflyt. Denne barrieren gjelder også mellom helsepersonell og mel- lom forskjellige enheter og etater, men det kan oppstå situasjoner hvor en slik barriere vurderes å være lite hensiktsmessig eller rett og slett utgjør en fare for liv og helse. For at taushetsplikten ikke skal være til hinder for utøvelse av nødvendig og forsvarlig hel- sehjelp eller ivaretakelse av liv og helse, har helsepersonelloven gjort flere unntak. I lo- vens § 23 presiseres seks av disse. Taushets- plikten er ikke til hinder for: 1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene, 2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er ute- latt, 4. at opplysninger gis videre når tungtvei- ende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, 5. at opplysninger gis videre når helseper- sonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrø- rende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet eller 6. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart for- utsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. Disse unntakene i helsepersonelloven § 23, kan deles i to hovedgrupper: unntak som gir en rett til å gi opplysningene videre når vil- kårene er oppfylt og unntak som innebærer en plikt til å videreformidle informasjon når vilkårene er oppfylt. Videre i denne artikke- len skal vi se nærmere på vilkårene for når unntak nummer 4 og 6 er aktuelle. Disse to unntakene fra taushetsplikten gjelder selv om pasienten ikke samtykker, og setter sø- kelys på situasjonen du som fysioterapeut befinner deg i. Enkelt sagt er det hendelsene eller omstendighetene i situasjonen som av- gjør om du eventuelt har en opplysningsrett Kronikk: Taushetsplikten er ikke absolutt Kjersti Wilson , jurist, Nasjonal kompetanse- tjeneste for aldring og helse. kjersti.wilson@ aldringoghelse.no. Kariann Krohne , forsker, Nasjonal kompetan- setjeneste for aldring og helse. Denne kronikken ble akseptert 25. september 2019. Kronikker vurderes redaksjonelt. Ingen interessekonflikter oppgitt. Vet du når du har opplysningsrett og når du har opplysningsplikt?