Fysioterapeuten 8-2019

FYSIOTERAPEUTEN 8/19 23 som i punkt 4 eller en opplysningsplikt som i punkt 6. Når foreligger en opplysningsrett? Helsepersonelloven § 23 nr. 4 er en kan-be- stemmelse og beskriver ett av unntakene fra taushetsplikten. Den åpner opp for at opp- lysninger kan «… gis videre når tungtveien- de private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre». Dette innebærer at du har et valg. Opplysnings- retten gjelder overfor nødetater, men også overfor andre som kan avverge den opp- ståtte situasjonen slik som pårørende eller øvrige enheter i helse- og omsorgstjenesten. Hva som anses å være «tungtveiende pri- vate eller offentlige interesser» utdypes ikke, og det kan oppstå situasjoner der det opp- leves utfordrende å vurdere om det forelig- ger opplysningsrett etter helsepersonelloven § 23 nr. 4. Som en god veiledning kan det nevnes at både forarbeidene og rundskrivet til helsepersonelloven presiserer at de hen- synene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensy- nene som taler for å bevare tausheten. Her må den enkelte fysioterapeut foreta et valg, eller nærmere bestemt en interesse- avveiing mellom pasientens ønske og behov for beskyttelse mot spredning av personopp- lysninger og formålet med å videreformidle slike opplysninger. Ved en slik avveining er det viktig å huske på at terskelen for å videreformidle infor- masjon etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 er høy. Opplysningsretten er nemlig ment for situasjoner som ligger tett opp til nød- retts- og nødvergebetraktninger – som ved truende farer eller situasjoner der det er fare for en skadevoldende handling eller men- neskers liv og helse. Dette omfatter blant an- net situasjoner der: • Helsepersonell har grunn til å tro at pa- sienten har utført eller er i ferd med å utføre kriminelle handlinger og antas å være til fare for seg selv eller andre. • Helsepersonell selv har behov for den be- skyttelse som ligger i at andre er orientert om pasientens tilstand og oppholdssted, for eksempel ved hjemmebesøk hos en truende person. Opplysningsretten etter helsepersonelloven § 23 nr. 4 gjelder altså for alvorlige situa- sjoner, og videreformidling av opplysninger må vurderes som viktig for å hindre skade eller fare av et visst omfang. Dette innebæ- rer at taushetsplikten normalt ikke kan vike dersom du får informasjon om at pasienten din har begått eller er i ferd med å begå en mindre kriminell handling. Du kan dermed i utgangspunktet ha taushetsplikt selv om du vet at en pasient vil kjøre bil etter inntak av alkohol eller rusmidler, men dersom pasi- enten fremstår som synlig påvirket og/eller du vurderer at sannsynligheten for at bilkjø- ringen vil medføre stor risiko for skade, kan dette stille seg annerledes. Opplysningsret- ten kan nemlig inntre om du vurderer at pa- sienten din er synlig påvirket av alkohol eller andre rusmidler og han eller hun, selv etter du har forsøkt å overtale pasienten om å la bilen stå, setter seg i bilen for å kjøre. I slike situasjoner kan behovet for å beskytte pasi- enten eller andre personer fra å bli skadet i trafikken veie tyngre enn interessene som vernes gjennom taushetsplikten. Før du benytter deg av opplysningsretten